Redigerer Eldste (avsnitt)

==Eldste i Bibelen==
Det [[hebraisk]]e ordet ''zaqẹn'' og det [[gresk]]e ''presbỵteros'' i [[Bibelen]] betyr «eldre mann» eller «eldste», og er ofte brukt som en betegnelse på menn med spesielt privilegerte oppgaver.

===I det gamle Israel===
Det gamle [[Israel]]-folket som levde i [[Kanaan]] før Kristus, og som hele [[Tanákh]] ([[Det gamle testamente]]) dreier seg om, hadde [[patriark]]er, [[dommer]]e og [[konge]]r blant seg som tok ledelsen. På lokalt plan, i landsbyer og byer var mange av mennene, men ikke alle, utnevnt til å virke som eldste, og skulle og ta hånd om ro og orden, dømme overtredere og avgjøre saker som angikk befolkningen. Disse omtales i Bibelen som «Israels eldste», «forsamlingens eldste», «mitt folks eldste» og «landets eldste».<ref>[[4. Mosebok]] 16:25; [[3. Mosebok]] 4:15; [[1. Samuel]] 15:30; [[1. Kongebok]] 20:7-8.</ref> Om det var en større by, holdt de eldste gjerne råd ved [[byport]]en ([[5. Mosebok]] 16:18-20; [[Josva]] 20:4).

De [[jøde|jødiske]] eldste ser ut til å ha hatt noenlunde samme funksjon på [[Jesus|Jesu]] tid, og det nevnes at «folkets eldsteråd» eller «Rådet» i Jerusalem stod bak mye av motstanden Jesus og [[disippel|disiplene]] møtte ([[Apostlenes gjerninger]] 22:5; [[Lukas]] 22:66).

===I den kristne menighet===
[[Paulus]] tjente i det første århundre som omreisende eldste, og skrev flere brev til eldsterådene i lokale kristne menigheter rundt omkring i [[Middelhavet|middelhavslandene]]. [[Timoteus]], [[Titus]] og andre ledende kristne ble bemyndiget til å utnevne eldste «i by etter by» på vegne av [[apostel]]rådet i [[Jerusalem]] ([[Titus]] 1:5).