Redigerer El (guddom) (avsnitt)

=== Semittisk ===
I nordvestlig semittisk ble ''ʾl'' brukt både som et generisk ord for en hvilken som helst «gud», og det spesielle navnet på en bestemt gud som adskilte seg fra andre guder ved være «guden», eller i en [[Monoteisme|monoteistisk]] bruk, [[Gud]].<ref>Smith, Mark S. (2001), s. 135.</ref> Ēli er listet som overhodet for mange gudeverdener, også blant kanaanittene.

Ettersom ordet imidlertid noen ganger refererte til en gud framfor den store guden Ēli er det ofte tvetydig og uklart om hvorvidt Ēli ble etterfulgt av et annet navn som betydde den store guden Ēli med en særskilt [[epitet]] knyttet til eller referert til en helt annen gud over hode. I [[ugarittisk]]e tekster har ''ʾil mlk'' underforstått betydningen «Ēli kongen», mens ''ʾil hd'' betydde «guden Hadad».

Det semittiske [[rot (ord)|rotordet]] ''ʾlh'' ([[arabisk]] ''ʾilāh'', [[arameisk]] ''ʾalāh'', ''ʾelāh'', [[hebraisk]] ''ʾelōah'') kan være ''ʾlu'' med en parasittisk h. I ugarittisk flertallsform i betydningen «guder» er ''ʾilhm'', likestilt med hebraisk ''ʾelōhîm'' (guder). Men i hebraisk er dette ordet også i bruk som semantisk entall «Gud» eller «gud».

Forstavelsen ''ʾl'' er funnet fremtredende i de tidligste språklagene av østsemittiske, nordvestsemittiske, og nordsemittiske grupper. Personnavn inkluderte forstavelsen ''ʾl'' har blitt funnet med lignende mønstre i både [[amorittisk]] (tidlig nordsemittisk språk) og i sør[[arabisk]], noe som antagelig indikerer at det allerede eksisterte i ursemittisk ''ʾl'' som både en generisk begrep for «gud» og det vanlige navnet eller tittelen for en særskilt «gud» eller «Gud».

Også i nordvestlig semittisk ble El oppfattet som hersker over [[månen]] og [[solen]]. I [[myte]]ne kjempet de ofte om å være favoritten hans. Døgnets forløp ble forklart slik at når det er dag, har solen seiret over månen, og når det er natt, har månen seiret over solen.