Redigerer Eivind Blehr (avsnitt)

== Blehr-Backe-avtalen ==
[[Fil:Quisling og NS-regjeringen.jpg|thumb|300px|[[Vidkun Quisling]] og de fleste av ministrene i [[Vidkun Quislings andre regjering|hans andre regjering]].<br />Første rekke fra venstre: Quisling, [[Albert Viljam Hagelin]], [[Kjeld Stub Irgens]], [[Ragnar Skancke]] og [[Tormod Hustad]].<br />Bakre rekke fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Axel Stang]], [[Johan Andreas Lippestad]] og Eivind Blehr.{{Byline|[[Riksarkivet]], ca. 1942–1943}}]]
Blehr-Backe-avtalen ble inngått i [[Berlin]] i slutten av mars 1942 mellom næringsminister Blehr og den tyske ernæringsminister og statssekretær [[Herbert Backe]]. Avtalen sikret Norge innførsel av næringsmidler fra [[Tyskland]] for resten av okkupasjonen. Norge var nærmest helt henvist til Tyskland som leverandør av matvarer. Under sitt første offisielle besøk hos [[Hitler]] 13. februar 1942 overrakte Quisling et [[promemoria]] om Norges forsyningsvanskeligheter. En melding om at 25 000 tonn korn fra [[Hamburg]] ikke ville bli ekspedert, utløste Blehrs improviserte flytur til Berlin. Avtalen sikret leveranser av fett og korn, og ble siden påberopt overfor tyskerne. Importoverskuddet fra Tyskland hadde stadig økt, og fra 1942 av var det tysk politikk å kun levere mot tilsvarende ytelser fra Norge. Like fullt fortsatte saldoen å vokse i Blehrs embetstid til 789 mill. ''[[riksmark|Reichsmark]]'' i tysk favør våren 1944. Importoverskuddet innebar en nettogevinst for Norge, idet summen ikke ble tilbakebetalt.

[[Lagmannsretten]] krediterte i [[1946]] Blehr for hans virksomhet på dette felt, som også ble muliggjort ved hjelp av provianteringsdirektør [[Nikolai Schei]] og holdningen til ''[[Reichskommissariat]]''s ernæringssjef [[Karl Blankenagel]].