Redigerer Einsatzgruppen (avsnitt)

==Okkupasjonen av Polen==
{{se også|Unternehmen Tannenberg}}
[[File:WoyrschUdovon.jpg|thumb|left|upright=0.7|SS-offiser Udo von Woyrsch ledet en gruppe som drev tilfeldige massehenrettelser av jøder og andre sivile i Polen.<ref name="Matthaus2014" /> ]]
Einsatzgruppene satt inn i Polen hadde til oppdrag bekjempe væpnet motstand mot okkupasjonen. Samtidig var dette ledd i et ideologisk program kalt Operasjon Tannenberg (''Unternehmen Tannenberg)''. Det var Hitler som beordret tiltaket og ble organisert av [[Reinhard Heydrich]] og hans medarbeider [[Werner Best]]. Målet med Tannenberg var å fjerne Polens elite og intellektuelle sjikt, noe som ville legge grunnlag for omorganisering av det okkuperte området etter politiske og etniske linjer. Terrorisering og fordriving av jødene og fjerning av det ledende sjikt i Polen var et ledd i germanisering av de okkuperte områdene. Hitler trakk opp hovedlinjene for dette mens Himmler og Heydrich omsatte Hitlers ideer i praktisk politikk.<ref name="Rossino" />

I [[1939]] ble Einsatzgruppen omorganisert under det nyopprettede RSHA og Reinhard Heydrich utstedte 21. september 1939 direktiv til Einsatzgreuppene angående jødene i de okkuperte områdene. Heydrich anbefalte at jødene i de store byene skulle konsentreres i gettoer og at det skulle etableres «jøderåd» bestående av rabbinere og andre respekterte personer i lokalsamfunnet. Erwin Lahousen i [[Abwehr]] rapporterte kritikk mot en enhet ledet av SS-offiser Udo von Woyrsch for vilkårlige massehenrettelser. Einsatzgruppene møtte særlig motstand fra [[Wehrmacht]] som hadde sitt eget militærpoliti i felt og ikke tolererte innblanding eller konkurranse fra andre enheter.{{Sfn|Tenenbaum|1955|s=43-45}} Wehrmachts ledelse var frustrert over at de ikke klarte å kontrollere SS og politi i de erobrede områdene.<ref name="Rossino" /> 

Etter [[invasjonen av Polen]] ble det brukt for å likvidere polakker som kunne organisere motstand. Det var mobile enheter som besto av uniformert mannskap fra SD, Gestapo, kriminalpolitiet og det vanlige politiet. De fulgte like bak den fremrykkende hæren og sikret seg dokumenter og satte opp lister over personer eller organisasjoner som kunne være fiendtlig innstilt. Enhetene hadde også fullmakt til å «fjerne», det vil si drepe, slike personer. Einsatzgruppenes virke i Polen medvirket til at [[RSHA]] ble etablert i slutten av september.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Men of Einsatzgruppe D: an Inside View of a State-Sanctioned Killing Unit in the ‘Third Reich’|url=https://doi.org/10.1057/9780230583566_4|utgiver=Palgrave Macmillan UK|oppslagsverk=Ordinary People as Mass Murderers: Perpetrators in Comparative Perspectives|dato=2008|besøksdato=2020-08-29|isbn=978-0-230-58356-6|side=78–96|doi=10.1057/9780230583566_4|språk=en|fornavn=Andrej|etternavn=Angrick|redaktørfornavn=Olaf|redaktøretternavn=Jensen}}</ref>

I de erobrede områdene bak de regulære hærstyrkene gikk fem (senere syv) ''Einsatzgrupper'' til verks. Disse «innsatsenhetene» fra SS var underlagt Heydrich og hadde til oppgave å eliminere fiender av okkupasjonsmakten og skyte gisler som gjengjeldelse i tilfelle aksjoner mot okkupasjonen. Enhetene samlet opp politisk «uønskede» polakker (i landets elite) som ble henrettet på stedet eller satt i konsentrasjonsleir.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2023-08-03}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}} Einsatzgruppene i Polen besto av tilsammen rundt 2000 mann fra Sipo, kriminalpolitiet og Gestapo under Heydrichs ledelse og underlagt RSHA.<ref name="Matthaus20142">Matthäus, J., Böhler, J., & Mallmann, K. M. (2014). ''War, pacification, and mass murder, 1939: the Einsatzgruppen in Poland.'' Rowman & Littlefield (i samarbeid med United States Holocaust Memorial Museum og med Deutsches Historisches Institut Warschau og Universität Stuttgart).</ref> Enhetene ble etablert i forbindelse med planleggingen av invasjonen og skulle i nært samarbeid med Wehrmacht pasifisere de okkuperte områdene. Einsatzgruppene i Polen telegraferte regelmessig til rapporter til et eget kontor hos SD-Hauptamt/RSHA, ''Sonderreferat Tannenberg,'' under ledelse av [[Werner Best]]. Sammenfatninger utarbeidet i RSHA i Berlin utelot detaljer om massakrer og skjulte hva som var Einsatzgruppenes egentlige formål.<ref name="Matthaus20142" /> 

Einsatzgruppenes virke i Polen høsten 1939 for en stor del ledd i [[Unternehmen Tannenberg]] (operasjon Tannenberg)<ref name="Matthaus2014" /> med det mål å svekke motstandsviljen og -evnen i den polske befolkning blant annet ved å myrde deres ledere og potensielle ledere. Operasjonen ble beordret av Hitler og organisert av [[Reinhard Heydrich]] og hans assistent [[Werner Best]]. Hver gruppeleder hadde kopi av liste over spesielt etterlyste personer, ''Sonderfahndungsbuch,'' en liste utarbeidet av SD og Gestapo i årene før invasjonen. Listen omfattet ledende politikere, ledende personer i den katolske kirke, adelige og personer som i 1919-1921 hadde medvirket i det polske opprøret i det østlige Øvre Schlesien. Listen inkluderte navn på politisk aktive polske jøder og disse skulle likvideres straks de ble anholdt.<ref name="Rossino">{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Anti-Jewish Policy during the Polish Campaign: The Case of the Einsatzgruppe von Woyrsch|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1433155|url=https://www.jstor.org/stable/1433155|dato=2001|fornavn=Alexander B.|etternavn=Rossino|serie=|bind=24|hefte=1|sider=35–53|issn=0149-7952|besøksdato=2023-08-03}}</ref>  

I forbindelse med sin kritikk av militærdomstolene konkluderte Heydrich tidlig i september: Vi vil spare småfolkene, men aristokratiet, prester og jødene må drepes.<ref name="Matthaus20144">Matthäus, J., Böhler, J., & Mallmann, K. M. (2014). ''War, pacification, and mass murder, 1939: the Einsatzgruppen in Poland.'' Rowman & Littlefield (i samarbeid med United States Holocaust Memorial Museum og med Deutsches Historisches Institut Warschau og Universität Stuttgart).</ref>{{rp|18}} I tillegg til adel, presteskap og jøder ble intelligensiaen et mål for Einsatzgruppenes "opprydning". Wehrmacht-sjefene skal ikke ha blitt informert om SS' utvidete virksomhet, men aksepterte Himmlers innblanding fordi han ble støttet av Hitler og fordi det bidro til å pasifisere det okkuperte området. Heydrich hadde lykkes med å gjøre Einsatzgruppene nokså uavhengige av Wehrmacht, men Einsatzgruppene ble hindret av Wehrmacht når de militære opplevde å få sin autoritet undergravd.<ref name="Matthaus20145">Matthäus, J., Böhler, J., & Mallmann, K. M. (2014). ''War, pacification, and mass murder, 1939: the Einsatzgruppen in Poland.'' Rowman & Littlefield (i samarbeid med United States Holocaust Memorial Museum og med Deutsches Historisches Institut Warschau og Universität Stuttgart).</ref>{{rp|18}} 

Tidlig i felttoget ble etnisk tyske innbyggere angrepet av etnisk polakker der rundt {{formatnum:5000}} ble drept, blant annet ble rundt 100 etniske tyske i byen Bromberg (polsk: [[Bydgoszcz]]) mishandlet og drept. Dette ga SS et påskudd til brutalitet mot polakker, og Heydrich og Himmler mente at Einsatzgruppenes mandat og fullmakter burde utvides. Himmler ga 10. september Einsatzgruppe IV ordre om å henrette 500 gisler (mest intellektuelle og kommunister) i Bromberg.{{sfn|Gerwarth|2011|s=142}} I alt {{formatnum:1300}} innbyggere av Bromberg ble henrettet 5.–12. september inkludert 50 skoleelever. Hæren henrettet i tillegg 50 sivile (prester, lærere og offentlige tjenestemenn).{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}}

Himmler og Heydrich reiste på inspeksjon i det vestlige Polen i første del av september, noe som ført til mer ytterliggående tiltak fra Einsatzgruppene. Heydrich instruerte 11. september [[Bruno Streckenbach]] og [[Obergruppenführer]] [[Udo von Woyrsch]] (som ledet hver sin gruppe) om at kraftigst mulige tiltak måtte brukes mot opprørere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}} 

I september ble minst {{formatnum:12000}} mennesker henrettet, hovedsakelig av Einsatzgruppene, dels av den tyske hæren og milits av etniske tyskere. Innen utgangen av 1939 var mellom {{formatnum:40000}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} og {{formatnum:60000}} sivile polakker drept i massehenrettelser.<ref name="Matthaus20143">Matthäus, J., Böhler, J., & Mallmann, K. M. (2014). ''War, pacification, and mass murder, 1939: the Einsatzgruppen in Poland.'' Rowman & Littlefield (i samarbeid med United States Holocaust Memorial Museum og med Deutsches Historisches Institut Warschau og Universität Stuttgart).</ref>

I forbindelse med massakren i Bromberg fikk Wehrmacht klar ordre om å ikke hindre Einsatzgruppenes arbeid: General [[Adolf Strauss]] klaget da til overkommandoen over at ansvarsforholdene på denne måten ble snudd opp ned. [[Walther von Brauchitsch]], hærens øverstkommanderende, minnet 18. september 1939 hærens kommandanter på at Wehrmacht var eneveldig i de okkuperte områdene og at forsøk på innblanding i militærdomstolene fra partiorganer (det vil si SS) skulle ignoreres. Himmler ga samme dag ordre til sikkerhetspolitet om at polske partisaner skulle henrettes.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=146}} Under møte med Hitler, Heydrich og Himmler ble Brauchitsch presset til å la Einsatzgruppene drive sin virksomhet. I slutten av september var det stadig tautrekking om ansvarsområder og hva hærens kommandanter skulle informeres om.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=147}}

General [[Johannes Blaskowitz]] fordømte i november Einsatzgruppenes virksomhet som kriminelle overgrep ("dødsskvadroner") og uttrykk for SS’ primitive, blodtørstige og sykelige instinkter. Hitler ble rasende over Blaskowitz’ rapport og avfeide Wehrmacht som patetisk sentimentale; Hitler ga derpå [[amnesti]] for alle overgrep i Polen og fratok Wehrmachts militær domstoler jurisdiksjon over SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=148}}<ref name="Matthaus2014" /> 

Forskning har vist at tyske soldaters overgrep i Polen høsten 1939 skyldes indoktrinering som skapte forakt for polakker, voldelighet i forbindelse med krigshandlinger og frykt for partisaner. Ved innledningen til invasjonen distribuerte general Brauchitsch en instruks til soldatene om å at alle angrep på Wehrmacht og de tyske folk skulle slås ned på med hardest mulige midler. Jøder ble særlig negativt omtalt. På samme måte var Einsatzgruppenes mordaksjoner et resultat av situasjonen på bakken og ideologiske forestillinger dyrket frem av Himmler før krigen. Heydrich drev forberedelse til invasjon fra mai 1939. Heydrich og Himmler gjennomgikk 18. august oppdraget i Polen med lederne for Einsatzgruppene og underliggende Einsatzkommandoer. Ifølge retningslinjene skulle disse bekjempe alle slags elementer som var fiendtlige over tyskere eller det tyske riket.<ref name="Matthaus2014" />

Tautrekkingen mellom Wehrmacht og SS/Einsatzgruppene var en maktkamp og ikke konflikt om målsettinger ved okkupasjonen. Wehrmacht begikk selv en lang rekke overgrep mot krigsfanger og mot sivile, særlig jøder. Wehrmacht samarbeidet for en stor del smidig med de forskjellige SS- og politi-enhetene inkludert [[Volksdeutscher Selbstschutz]]. Wehrmacht bestilte selv opprenskingsaksjoner hos SS eller politiet. Da Arthur Greiser, som hatet jøder og polakker, tok over som sivil administrator fra den militære kommandenten bemerket sistnevnte: Det er ingen strid om myndighetsområder og vi har et felles mål om å gjøre tysk jord tysk igjen. Heydrich kritiserte hærens feltpoliti for å overlevere personer til Einsatzgruppene for henrettelse og mente at feltpolitiet kunne gjøre sine egne henrettelser.<ref name="Matthaus2014" /> 

Etterhvert som ledende tyske politikere sluttet seg til en radikal langsiktig politikk for Polen ble Heydrichs og Himmlers posisjon overfor Wehrmacht styrket. Wehrmacht fortsatte å insistere på sin myndighet, men i praksis hadde SS og politiet fått overtaket i slutten av september 1939. General [[Walther von Brauchitsch]] var enig i befolkningsforflytning i stor skala (''Umsiedlung im grossen''). Dette innebar at for hver tyskere som flyttet inn skulle to polakker fordrives. For jødene var det skissert et opplegg med ghettoer. General [[Wilhelm List]] hadde 22. september tvunget Einsatzgruppe z.b.V. til å trekke seg tilbake; ti dager senere hadde han snudd og sørget for at hans menn ikke kritiserte SS og politiet, og snakket pent om Einsatzgruppenes suksess.<ref name="Matthaus2014" />

Tyske styrker var besatt av egen sikkerhet og oppfattet alle som kunne tenkes å være en trussel bak frontlinjen som partisaner. Den raske tyske fremrykningen førte til at lommer av isolerte polske styrker bak tyske linjer noe som førte til uklart skille mellom regulære og irregulære styrker, noe som i sin tur styrket tysk paranoia.<ref name="Matthaus2014" />

Lederne for Einsatzgruppene bestemt i stor grad operasjonene selv basert på generelle direktiver og ikke konkrete instrukser fra overordnete. Heydrich besøkte styrkene i felten, men detaljer om tid og sted er stort sett ikke kjent. Etter krigen fortalte Lothar Beutel og Ernst Gerke at det ikke ble gitt en konkret ordre om å drepe den polske intelligensiaen, istedet bekreftet Heydrich og Himmler at det var innenfor det generelle oppdraget om å pasifisere det erobrede området. Et unntak var Einsatzgruppe z.b.V. som fikk klare instrukser fra Himmler om å bekjempe "polske bander" hensynsløst, henrettelser skulle utføres og polakker tatt med våpen skulle henrettes på stedet.<ref name="Matthaus2014" />

Elven [[Bug (elv)|Bug]] ble østgrensen for tysk styre etter at sovjetiske styrker som avtalt besatte det østlige Polen 17. september. [[Generalguvernementet]], under [[Hans Frank]]s ledelse, ble etablert 8. oktober og omfattet Krakow, Warszawa, Radom og Lublin. Lederne i naziregimet så for seg Generalguvernementet som et sted å dumpe flere millioner påvirket av bosettingsplanene. [[Wilhelm Keitel]] fremholdt at det gamle og nye riket måtte renses for jøder, polakker og avskum. Etter at oppdelingen av Polen var fastsatt ble det innen RSHA enighet om å etablere en «riksgetto» i Lublin-distriktet. [[Adolf Eichmann]] fikk 6. oktober oppdrag av [[gestapo]]-sjef [[Heinrich Müller]] å forberede fordrivelse av 70.000-80.000 jøder fra [[Katowice]]-distriktet over [[Wisła]]. Fordrivelsen skulle gi erfaring for større tiltak senere. Eichmann pekte ut Nisko ved elven [[San (elv)|San]] som et passelig dumpested ([[Nisko-planen]]). De første togene gikk fra Katowice, Wien, Bielsko-Biala og [[Ostrava]] 18. oktober.<ref name="Matthaus2014" />

Hitler utstedte 4. oktober 1939 et generelt amnesti for tyske overgrep mot sivilbefolkningen etter 1. september. Dermed legitimerte Hitler den omfattende voldsbruken. Heydrich holdt 14. oktober et møte med lederne for Einsatzgruppene hvor Heydrich ga dem i oppdrag å utslette den polske ledelsen innen utgangen av måneden.<ref name="Matthaus2014" />

=== ''Einsatzgruppe zur besonderen Verwendung'' ===
Wehrmachts ønske om mer politi i erobrede områder førte til at Himmler satt opp en ekstra gruppe, ''Einsatzgruppe z.b.V.''. som med alle midler skulle knuse det polske opprøret i erobrede områder i [[Øvre Schlesien]].<ref name="Matthaus2014" /> Udo von Woyrsch og hans gruppe kalt ''Einsatzgruppe zur besonderen Verwendung (z.b.V.)'' var den mest brutale av Einsatzgruppene. Til gruppen var det knyttet flere bataljoner fra [[Ordnungspolizei]] i Kassel, Münster, Wien og Breslau (til sammen over 2000 politimenn) samt 350 SS og sikkerhetspersonell under ledelse av von Woyrschs nestkommanderende [[Emil Otto Rasch]]. Gruppen tok seg østover i Øvre Schlesien 4-5 september og sluttet seg til Wehrmachts arbeid med å pasifisere regionen. Hæren og SS henrettet bevæpnede sivile på stedet blant annet ved Katowize og [[Oświęcim|Oswiecim]]. Einsatzgruppens mannskap utførte flere massakrer av jøder i området oftest under påskudd av å bekjempe motstandsbevegelsen. Synagogene i Bedzin og Katowice ble brent og over 100 massakrert mens de beveget seg mot Krakow. General Brandt ba [[Gerd von Rundstedt]], kommandant for den sørlige armegruppe, stille von Woyrsch for krigsrett; det ble ingen krigsrettsak fordi Einsatzgruppens anti-partisan-virksomhet var viktig for hæren. I landsbyen Wieliczka ved Krakow plukket Einsatgruppen z.b.V. ut 32 sivile jødiske menn, noterte navn, fotograferte dem og henrettet dem i skogen. I [[Tarnów|Tarnow]] ble jødene offentlig ydmyket og eiendommene deres rasert. Den tyske hæren nådde 14-15 september elven [[San (elv)|San]] og tok byen [[Przemyśl]] og Einsatzgruppen kom frem en dag etter Wehrmacht. I [[Przemyśl]] ble 16-19. september over 500 jøder myrdet av von Woyrschs gruppe. Einsatzgruppens mannskap gjennomsøkte Przemyśl etter rabbinere, leger, advokater og andre på listen og henrettet dem utenfor byen. Rekrutter fra Sipos skolesenter i Pretzsch henrettet 19. september 102 jødiske menn.<ref name="Rossino" /> Heydrich instruerte 11. september [[Obergruppenführer]] [[Udo von Woyrsch]] om at kraftigst mulige tiltak måtte brukes mot opprørere. Woyrsch intensiverte etter dette innsatsen blant annet ved å massehenrettelser flere steder og i [[Dynów]] ble jøder brent levende i synagogen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}}  De militære var uroet over virksomheten til den motoriserte Einsatzgruppe z.b.V. under ledelse av von Woyrsch. [[Abwehr|Abwehrs]] rapport het det: Det var irriterende for soldatene at unge menn i Einsatzgruppene testet sitt mot på forsvarsløse mennesker i stedet for å kjempe ved fronten. Wehrmacht hadde sitt eget feltpoliti og aksepterte ikke innblanding fra andre aktører.<ref name=":1" />  

===Organisering og bemanning===
I slutten av august 1939 var de fem første Einsatzgrupper klare til å marsjere inn i Polen fra flere kanter. I løpet av september ble nye grupper satt opp. Detaljer om personalet i Einsatzgruppene er ikke fullt ut kjent: De fleste kom fra Sipo og SD i det østlige Tyskland, mens lederne ble utpekt av Heydrich og Himmler. De fem lederne i Einsatzgruppene var nøye utvalgt blant ledende SS-folk. Mannskapet var motivert delvis av å styrke det tredje riket og delvis av å fremme egen karriere. De hadde en klar forestilling om å høre til en elite i en ny epoke. Lederne var godt utdannet (flere hadde doktorgrad) og var ikke sosial utskudd. De fleste hadde vært medlem av høyreorienterte [[Frikorps|''Freikorps'']]. Den oppfattet Tyskland som offer for et angrep utenfra og innenfra, og anså vold som legitim reaksjon på forestilte trusler. Heydrichs offiserer anså polske intellektuelle og nasjonalister som en mye større trussel enn jødene. I alt var det 16 Einsatzkommandoer med 2700 mann som trålet det okkuperte Polen i løpet av september. Mest intens var aktiviteten i Øvre Schlesien, vestlige Galicja, [[Poznań|Poznan]]-distriktet og [[Danzig]]; i disse områdene var det fleste sivile døde.<ref name="Matthaus2014" />

* EG I: Dette var største gruppen (fire kommandoer), ledet av Bruno Streckenbach, basert i [[Wien]] og skulle gå inn i [[Galicja]] gjennom det østlige [[Slovakia]].<ref name="Matthaus2014" />
* II: Ledet av Emanuel Schäfer, to kommandoer, samlet i [[Opole]].
* III: Ledet av Hans Fischer, 300 mann, samlet i [[Wrocław|Breslau]] før innmarsj.
* IV: Ledet av Lothar Beutel, 250 mann i to kommandoer, samlet i [[Dramburg]] i [[Pommern]].
* V: Ledet av Ernst Damzog, 250 mann i to kommandoer, samlet i [[Olsztyn|Allenstein]].<ref name="Matthaus2014" /> 
* EG z.b.V: ledet av Udo von Woyrsch, 350 mann fra fire bataljoner fra [[Ordnungspolizei]] og mannskap fra [[Sipo]].<ref name="Matthaus2014" /> 
* VI: Ledet av [[Erich Naumann]], satt opp 9. september med to kommandoer i [[Frankfurt (Oder)|Frankfurt an der Oder]] med [[Poznań|Posen]] som mål.