Redigerer Einar Dønnum (avsnitt)

== Mål for motstandsbevegelsen ==
Dønnums virke medførte etter hvert at han måtte leve et liv som utstøtt og truet. Innen Stapo ble han uglesett, siden han også arbeidet med etterforskning av egne politikolleger. Hjemme opplevde han en splittet familie. Kvinnene i familien – kone og tre døtre – sympatiserte med motstandsbevegelsen, og Dønnum flyttet til slutt ut fra hjemmet. Sønnen var i tenårene, og fulgte faren. Han fikk selv jobb i Stapo.

Motstandsbevegelsen satte Dønnum på sine likvidasjonslister, og det ble foretatt forsøk på å ta livet av ham.

I februar 1942 prøvde [[Osvald-gruppen]] å ramme ham ved sprenge huset hans i Vollsveien 45 på [[Jar]]. En bombe ble rigget med snorutløser til hageporten. Den ble utløst, men Dønnum selv var ikke tilstede og ingen ble skadet i eksplosjonen.<ref>Side 216. [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden'', Oslo 1997 ISBN 82-00-22529-1</ref><ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945'', s. 226 - Kagge Forlag 2012</ref>
  
Dønnum hadde kontor i Stapos lokalkontor for Oslo og Aker, i [[Henrik Ibsensgate]]. Der ble det i august samme året gjort forsøk på å likvidere Dønnum og andre Stapo-ledere med en sprengladning koblet til telefonen. En annen Stapo-mann ble drept, men Dønnum slapp unna.<ref>[[Asbjørn Sunde]]: ''Menn i mørket''</ref><ref>Side 231. Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden'', Oslo 1997 ISBN 82-00-22529-1</ref>