Redigerer Eichmann i Jerusalem (avsnitt)

==Arendts observasjoner og vurderinger==
Arendt uttrykte sterk misnøye med aktor Gideon Hausner og mente hans utspørring av holocaustoverlevende var ondskapsfulle og tåpelige. Hun inntok snart motsatt standpunkt av Hausner: Mens Hausner beskrev Eichmann som ideologidrevet ondskap, var Arendt overrasket over Eichmanns egosentriske hang til å fremheve seg selv og blåse opp sin egen betydning. Arendt var overrasket over hvor uviktig ideologi og jødehat var hos Eichmann. Arendt beskriver Eichmann som en feig kontoriset som må dekke seg bak ordrer ovenfra og som var skuffet over å ha ikke nådde høyere grad enn oberstløytnant i SS. Eichmanns forsvarer Servatius beskrev Arendt som grotesk, prøyssisk figur fremstilt av [[George Grosz]].{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lx-lxii}} 

Hun var kritiske til [[David Ben-Gurion|David Ben-Gurions]] regissering av saken og mente saken ble brukt som ledd i Israels statsbygging. Arendt mente samtidig at Israel gjennomførte en rettssak som oppfylte en god standard for rettssikkerhet.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lx-lxii}} Arendt kritiserte retten for ikke å ta opp spørsmålet om de østeuropeiske jøderådenes samarbeid med nazistene.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=xlix}} Arendt var generelt kritisk til de europeiske jødenes passivitet og til at jøderådene i gettoene samarbeidet med nazistene.<ref name="Evans" />

Arendt støttet arrestasjonen og henrettelsen av Eichmann. Hun mente at han var fullt klar over massemordene, men at hans tjenestevillighet skyldes at han var del av en bevegelse som han omfavnet og fulgte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Banal No More: An Essay on the Film Hannah Arendt, with Special Reference to Eichmann and the Nazi Killing Groups|publikasjon=The Psychoanalytic Review|doi=10.1521/prev.2015.102.2.265 |url=https://guilfordjournals.com/doi/10.1521/prev.2015.102.2.265 |dato=2015-04-01 |fornavn=Bennett |etternavn=Roth |serie=2 |bind=102 |sider=265–289|issn=0033-2836|besøksdato=2021-04-01}}</ref> Arendt henviste til saken mot [[Soghomon Tehlirjan]] (1921) og sammenligner med Israels håndtering av Adolf Eichmann.<ref name="Dean">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.7591/j.ctv36zp03|tittel=The Moral Witness: Trials and Testimony after Genocide|etternavn=Dean|fornavn=Carolyn J.|dato=2019|utgiver=Cornell University Press|isbn=978-1-5017-3506-6|doi=10.7591/j.ctv36zp03.5}}</ref>. 

Arendts analyse vakte oppsikt i samtiden.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=THE PSYCHOLOGY OF TYRANNY|publikasjon=Scientific American Mind|url=https://www.jstor.org/stable/24997675|dato=2005|fornavn=S. ALEXANDER|etternavn=HASLAM|etternavn2=REICHER|fornavn2=STEPHEN D.|serie=3|bind=16|sider=44–51|issn=1555-2284|besøksdato=2021-04-06}}</ref> Hun mente at Eichmann var tilregnelig og at han hadde utført handlingene med hensikt i strafferettslig betydning, men at han personlig ikke var preget av ondskap eller hat.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lvii, lxviii-lxix}} Arendt avviste Eichmanns forsøk på å fremstille seg selv som en beskjeden og lydig kontorist og et tannhjul i maskineriet.<ref name="Berkowitz" />