Redigerer Eem (interglasial) (avsnitt)

== Varighet og klimautvikling ==
[[File:EemianErosionSurfaceGI.JPG|miniatyr|Erosjonsflate på et fossilt [[korallrev]] fra eem (sen [[pleistocen]]){{#tag:ref|I forgrunnen eroderte [[Koralldyr|koraller]]; bak geologen en korallsøyle som ble dannet på overflaten etter at havnivået steg igjen. Lokalitet: [[Inagua|Great Inagua]], [[Bahamas]].|group=f}}{{Byline|Mark A. Wilson}}]]
Eem-varmeperioden avløste [[Saale (glasial)|Saale-istida]] og varte i omtrent 11&nbsp;000 år (126&nbsp;000–115&nbsp;000 år siden) og ble etterfulgt av [[Weichsel (glasial)|Weichsel-istida]].

Eem var preget av relativt stabile klimatiske forhold. Temperaturen rundt varmetoppen lå i Europa flere grader over dagens middeltemperatur. Det vokste [[hassel]] og [[Eikeslekten|eik]] helt opp til  [[Uleåborg]] i [[Finland]], mens [[Nordkapp]], som i dag er [[tundra]], var skogkledd. [[Havnivå]]et lå 5–8 meter høyere enn i dag, noe som antyder at det var mindre is enn nå; kanskje var innlandsisen på [[Grønland]] delvis tint bort.

Ved hjelp av [[Palynologi|pollenundersøkelser]] av borekjerner fra [[Maar|eksplosjonsvulkaner]] i [[Eifel]] kan det vises at det inntraff en tørkeperiode på 468 år i overgangen mellom eem og weichsel. [[Skogbrann]]er og [[sandstorm]]er påvirket skogene i Eifel og etterlot seg spor i [[sediment]]ene. Nedbøren uteble, muligens som følge av endringer i havstrømmene. Ferskvann ble bundet i framrykkende [[isbre]]er. Tørken kom brått på; i løpet av 100 år måtte skogene som en gang hersket vike for [[steppe]]land. Deretter kan det tyde på at trærne igjen begynte å trives i Eifel, mens det nå hersket kaldere forhold lengre nord. Blandingskogen holdt seg fortsatt i Eifel i omtrent 8&nbsp;000&nbsp;år til neste kuldepuls førte til at [[tundra]]vegetasjon tok over. Denne blandingsskogperioden tilhører imidlertid ikke til den egentlige eem-varmetida.

[[Fil:Semi_Open_Ragwort_Woods_-_geograph.org.uk_-_38634.jpg|miniatyr|Lysåpen skog eller skogsstepper var vanlige i store deler av eem]]
Den klimatiske utvikling i eem avspeiles i 7 pollensoner fra Eifel, men illustrerer også situasjonen lengre nord.
I begynnelsen av eem vandret [[Vanlig bjørk|bjørk]]a inn (sone 1), deretter kom [[furu]]a (sone 2). Disse to var pionérplanter som koloniserte landet fra refugier i Sør-Europa. Mye tyder på at klimaet ble varmere hurtigere enn plantene klarte å kolonisere landet. I sone tre vandret [[Eikeslekten|eika]] inn. I disse periodene var det snakk om lysåpen skog. Midt i Eem-tida ble skogen tett og mørk med eik, [[hassel]] og senere [[gran]] og [[agnbøk]] som dominerende arter. Til slutt i eem ble klimaet kaldere og grana dominerte. Etter at skogen igjen var blitt lysåpen overtok furua den dominerende rollen. Dyrelivet tyder på at enkelte steder forble skogen lysåpen gjennom hele perioden.

I Mellom-Europa vokste noen plantearter som nå er utdødd i verdensdelen, som bartreet ''[[Tuja|Thuja occidentalis]]'' og sumpplantene ''[[Brasenia schreberi|Brasenia holsatica]]'', ''[[Dulichium arundinaceum]]'', ''[[Decodon verticillatus]]'' og ''[[Schoenoplectus torreyi]]''. [[Serbergran]] (''Picea omorika'') og [[akslyng]] (''Erica spiculifolia'') hadde en mye større utbredelse enn i dag.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Dahl, E. og Birks, J.
| utgivelsesår=2007
| tittel=The Phytogeography of Northern Europe: British Isles, Fennoscandia, and Adjacent Areas
| side=28
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-03559-0}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Godwin, H.
| utgivelsesår=1975
| tittel=The History of the British Flora: A Factual Basis for Phytogeography
| utgave=2
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=0-521-20254-X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Mamakowa, K. og Velichkevich, F.Y.
| tittel=Exotic plants in the floras of the Mazovian (Alexandrian) Interglacial of Poland and Belarus
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=1993
| bind=33
| nummer=2
| side=305–319
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=1968
| issn=2082-0259
| besøksdato=2017-10-18
| arkiv-dato=2017-10-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018190831/http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=1968
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Velichkevich, F.Y., Mamakowa, K.  og Stuchlik, L.
| tittel=Revision of some plant macrofossil collections from the Eemian interglacial deposits of central and western Poland
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=2005
| bind=45
| nummer=1
| side=107–115
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=78
| issn=2082-0259
| besøksdato=2017-10-17
| arkiv-dato=2017-10-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018013023/http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=78
| url-status=død
}}</ref> [[Lerkeslekta (botanikk)|Lerk]] vokste i Nord-Finland og kanskje også i Norge og Sverige.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Forsström, L.
| utgivelsesår=1990
| publikasjon=Boreas
| bind=19
| nummer=3
| side=241–248
| tittel=Occurrence of larch (''Larix'') in Fennoscandia during the Eemian interglacial and the Brørup interstadial according to pollen analytical data
| doi=10.1111/j.1502-3885.1990.tb00449.x
| issn=1502-3885}}</ref> I Italia var ''[[Zelkova]]'' vanlig.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=Cavarretta, G., Gioia, P., Mussi, M., og Palombo, M.R.
| forfatter=Follieri, M. og Magri, D.
| utgivelsesår=2001
| tittel=La Terra degli Elefanti: The World of Elephants
| artikkel=Middle and Upper Pleistocene natural environment in the Roman area: climate, vegetation and landscape
| side=43–47
| utgivelsessted=Roma
| forlag=Consiglio Nazionale delle Ricerche
| url=http://www3.museobarracco.it/content/download/4742/62206/file/43_47.pdf
| isbn=88-8080-025-6
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> På [[Den iberiske halvøy]] vokste det mange treslag som seinere forsvant fra dette området, som [[Granslekten|gran]], [[Sederslekten|seder]], [[Valnøttslekta|valnøtt]], [[Syrinslekta|syrin]], [[Agnbøkslekten|agnbøk]], [[Platanslekta|platan]] og [[Kastanjeslekten|kastanje]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Postigo, J.M., Gómez Manzaneque, F. og Morla, C.
| tittel=Survival and long-term maintenance of tertiary trees in the Iberian Peninsula during the Pleistocene: first record of ''Aesculus'' L. (Hippocastanaceae) in Spain
| publikasjon=Vegetation History and Archaeobotany
| utgivelsesår=2008
| bind=17
| side=351–364
| url=http://oa.upm.es/id/file/28718
| issn=1617-6278}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Postigo, J.M. m.fl.
| tittel=Patterns of extinction and persistence of Arctotertiary flora in Iberia during the Quaternary
| publikasjon=Review of Palaeobotany and Palynology
| utgivelsesår=2010
| bind=162
| nummer=3
| side=416–426
| doi=10.1016/j.revpalbo.2010.02.015
| issn=0034-6667}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=González-Sampériz, P., m.fl.
| tittel=Steppes, savannahs, forests and phytodiversity reservoirs during the Pleistocene in the Iberian Peninsula
| publikasjon=Review of Palaeobotany and Palynology
| utgivelsesår=2010
| bind=162
| nummer=3
| side=427–457
| url=http://bura.brunel.ac.uk/bitstream/2438/4332/1/manuscript%20PLEISTOCENE_IN_IBERIA-accepted%20february.pdf
| doi=10.1016/j.revpalbo.2010.03.009
| issn=0034-6667}}</ref> [[Bøk]], som spiller en viktig rolle i dag, manglet i Mellom-Europa og ble erstattet av agnbøk og [[barlind]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Pott, R.
| tittel=Invasion of beech and the establishment of beech forests in Europe
| publikasjon=Annali di Botanica
| utgivelsesår=1997
| bind=55
| side=27–58
| url=http://www.rspi.uniroma1.it/index.php/Annalidibotanica/article/view/9024
| issn=2239-3129
| besøksdato=2015-11-09
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151119022726/http://www.rspi.uniroma1.it/index.php/Annalidibotanica/article/view/9024
| arkivdato=2015-11-19
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=J. Puhe og B. Ulrich
| utgivelsesår=2012
| tittel=Global Climate Change and Human Impacts on Forest Ecosystems: Postglacial Development, Present Situation and Future Trends in Central Europe
| side=54–56
| forlag=Springer
| isbn=978-3-642-59531-8}}</ref>

Utbredelsen til mange planter viser at klimaet var varmere enn i dag. [[Fransklønn]] og kanskje [[ildtorn]] vokste på De britiske øyer, og i Sør-Tyskland fantes [[tatarlønn]], [[sølvlind]] og ''[[Crataegus pentagyna]]''. [[Kristtorn]], [[eføy]], barlind og [[buksbom]] forekom lenger mot øst enn i dag, og flyteplantene ''[[Salvinia natans]]'', [[vassnøtt]] og ''[[Aldrovanda vesiculosa]]'' vokste lenger mot nord enn i nåtiden. De varmekrevende billene ''[[Bembidion elongatum]]'', ''[[Cybister lateralimarginatus]]'', ''[[Caccobius schreberi]]'', ''[[Oniticellus fulvus]]'' og ''[[Scolytus koenigi]]'' forekommer ikke i England i dag, men er funnet i sedimenter fra eem som er gravd ut på [[Trafalgar Square]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Turner, C.
| tittel=The Eemian interglacial in the North European Plain and adjacent areas
| publikasjon=Geologie en Mijnbouw
| utgivelsesår=2000
| bind=79
| nummer=2/3
| side=217–231
| doi=10.1017/S0016774600023660
| issn=1573-9708}}</ref>