Redigerer Edison-Richardson-effekt (avsnitt)

== Definisjon ==

Normalt autobiaserer man en triode (m.fl) ved hjelp av en katodemotstand mellom [[katode]]n og jord og en gittermotstand mellom gitteret og jorden. For å få så mye forsterkning som mulig, avkobler man også katodemotstanden med en [[Kondensator (elektrisk)|kondensator]]. Man får da en gitter-katodesløyfe, som oppfører seg forskjellig, avhengig av hvor stor gittermotstanden er. 

Når elektronene emitteres ved katoden har noen elektroner så mye energi at de når gitteret, dersom dette ikke har negativ forspenning. Er gittermotstanden stor nok (typisk > 1M[[ohm]]) vil det bygges opp et ekstra negativt potensial på gitteret og redusere [[anode]]strømmen. Dette vil variere med vekslende inngangsspenning, og vi kan få [[ulineær|ulinear]]iteter i forsterkningen. 

Om man ser bort fra litt mer ulineariteter enn vanlig, kan man faktisk nytte Edison-Richardson-effekten i praksis. Man kan med andre ord la være å bruke katodemotstand, og bare bruke en stor gittermotstand. I tillegg til litt ulinearitet er ulempen at man må bruke en kondensator på gitteret for å isolere dette på grunn av potensialforskjellen som oppstår på grunn av gitterstrømmen. 

Det finnes en rekke rør med ekstrem linearitet. For å unngå mindre linearitet på grunn av Edison-Richardson-effekten benyttes dermed en gittermotstand med moderat størrelse, vanligvis 1 Mohm for [[forforsterker]]rør og 100 kohm for sluttrinnsrør.