Redigerer Edda (avsnitt)

== Den eldre Edda ==
* ''Se hovedartikkel, [[Den eldre Edda]]''.

[[Fil:Odin's last words to Baldr.jpg|thumb|Odins siste ord til Balder. Illustrasjon fra en engelsk utgave Den eldre Edda.]]
'''Den eldre Edda''', også kjent som ''Den poetiske Edda'' og ''Sæmundar Edda'', er en samling av norrøne dikt i det islandske middelaldermanuskriptet ''[[Codex Regius]]'' (''Kongens manuskript''). Sammen med [[Snorre Sturlason]]s ''Den yngre Edda'' (se nedenfor) er denne samlingen den viktigste kilden til norrøn mytologi og [[germanere|germansk]]e heltelegender. Den første delen av ''Codex Regius'' inneholder diktene som forteller om skapelsen og ødeleggelsen av den norrøne mytologiske verden, men også individuelle myter om guder som [[Odin]], [[Tor]] og [[Heimdall]]. Diktene i den andre delen forteller legender om helter av begge kjønn, som [[Sigurd Fåvnesbane]] og skjoldmøen [[Brynhild (skjoldmø)|Brynhild]].

''Codex Regius'' ble skrevet ned på 1200-tallet, men ingenting er kjent om verket før 1643, da [[Brynjólfur Sveinsson]] fikk tak i det. Han var da [[Liste over biskoper ved Skálholt|biskop på Skálholt]]. På den tiden var Snorre Sturlasons Edda godt kjent på Island, men forskerne spekulerte på om det fantes en Edda til – en ''eldre Edda'' – som inneholdt de hedenske dikt som Snorre siterte i sin bok. Da ''Codex Regius'' ble oppdaget syntes det som om disse spekulasjonene hadde blitt bevist. Brynjólfur tilskrev manuskriptet til [[Sæmund Frode]], en meget kjent lærd prest på 1100-tallet. Selv om denne tilskrivelsen senere ble avvist av moderne forskere, blir navnet ''Sæmundar Edda'' av og til fortsatt benyttet.

Biskop Brynjólfur sendte Codex Regius som en presang til den danske kongen, derav navnet. I århundrer ble manuskriptet oppbevart i [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]], men ble i 1971 gitt tilbake til Island.