Redigerer Dyreaper (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Dyreapene er en ganske tallrik gruppe, og mange av artene har stor utbredelse og består av flere underarter. Hva som er arter og hva som er underarter er i mange tilfeller usikkert, så det totale antallet arter kan være vanskelig å fastslå med sikkert. Nesten alle artene er dagaktive.

Alle dyreapene med untak av [[mandriller]] har lang hale, men halen er uten gripeevne slik halen har hos [[vestaper]]. Den brukes i all hovedsak som ballanseror når dyrene løper langs greiner eller hopper fra tre til tre.

===Kosthold===
Kinnposeapene (Cercopithecinae) består av [[frukteter|frukt]]- og [[alter]]e, mens bladapene (Colobinae) består av spesialiserte [[bladeter]]e. Kinnposeapene har karakteristiske [[kinnpose]]r som dyra bruker som mellomlager når de eter. Bladapene har en sterkt forstørret [[blindtarm]] med en [[bakterier|bakteriekultur]] som hjelper til å bryte ned [[cellulose]]n i kosten.

===Reproduksjon===
[[Drektighet]]stiden hos dyreaper varierer fra art til art, men varer fra 5 månder hos små arter som ''[[Cercocebus agilis]]'' til 7 månder hos [[bavianer]]. Det fødes normalt bare én unge, selv om tvillingfødsler forekommer, slik som hos mennesker. Ungene fødes relativt velutviklet og er i stand til å holde seg fast i morens pels fra fødselen av. I forhold til de fleste pattedyr bruker de lang tid på å nå kjønnsmoden alder, med 4 til 6 år for de fleste arter.

===Flokksystem===
De fleste lever i grupper på 10–30 [[individ]]er. Hos de fleste artene vil døtre bli i den flokken de fødes og henge sammen med moren så lenge hun lever. Den grunnleggende sosiale strukturen er derfor [[matrilineær]], der den genetiske og sosiale kontinuiteten i flokken utgjøres av hunner, mens hanner kommer og og går. Unge hanner forsvinner fra flokkene når de kommer i kjønnsmoden alder for å finne seg en annen flokk. Hos mange arter er det en enkelt [[Alfa (etologi)|alfahann]] som styrer flokken, mens andre arter slik som bavianer er mer tolerante og etablerer et hierarkisk system med dominante og underordnede hanner. Gruppestørrelsen varierer sterkt mellom artene og er ofte knyttet til hvor mye mat som er tilgjengelig i leveområdet.<ref name="EoM370-405">{{cite book |editor=Macdonald, D. |author1=Brandon-Jones, Douglas |author2=Rowell, Thelma E. |name-list-style=amp |year=1984 |title=The Encyclopedia of Mammals |publisher=Facts on File |location=New York |pages=[https://archive.org/details/encyclopediaofma00mals_0/page/370 370–405] |isbn=0-87196-871-1 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/encyclopediaofma00mals_0/page/370 }}</ref>

===Forhold til mennesker===
Dyreaper er ofte et innslag i [[dyrepark]]er, og noen arter brukes også som [[forsøksdyr]]. Det jaktes også på dyreaper, og 22 av artene regnes som truet av utryddele i en eller annen grad.