Redigerer Dunning-Kruger-effekten (avsnitt)

== Definisjon ==
I 2011 skrev David Dunning om personer som har liten kompetanse, og som ikke erkjenner det selv etter å ha tatt feil mange ganger, fortsatt mener at de har gode resultater og definerte denne effekten som: «''de som er inkompetente vil ha liten innsikt i sin egen inkompetanse og dette har blitt kjent som Dunning-Kruger-effekten''».<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfattere = David Dunning
 | tittel = The Dunning–Kruger Effect: On Being Ignorant of One’s Own Ignorance
 | publikasjon = Advances in Experimental Social Psychology
 | år = 2011
 | bind = 44
 | hefte = 
 | sider = 247-296
 | doi = 10.1016/B978-0-12-385522-0.00005-6
 | url = 
 | sitat = 3.1. Definition. Specifically, for any given skill, some people have more expertise and some have less, some a good deal less. What about those people with low levels of expertise? Do they recognize it? According to the argument presented here, people with substantial deficits in their knowledge or expertise should not be able to recognize those deficits. Despite potentially making error after error, they should tend to think they are doing just fine. In short, those who are incompetent, for lack of a better term, should have little insight into their incompetence—an assertion that has come to be known as the Dunning–Kruger effect (Kruger & Dunning, 1999).}}</ref>
I 2014 beskrev Dunning og Helzer hvordan Dunning-Kruger effekten peker på at personer som har dårlige resultater, ikke er i en posisjon hvor de er i stand til å gjenkjenne at prestasjonene deres kommer til kort.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfattere = David Dunning og Erik G. Helzer
 | tittel = Beyond the Correlation Coefficient in Studies of Self-Assessment Accuracy: Commentary on Zell & Krizan (2014)
 | publikasjon = Perspectives on Psychological Science
 | år = 2014
 | bind = 9
 | hefte = 2
 | sider = 126-130
 | doi = 10.1177/1745691614521244
 | url = 
 | sitat= In other words, the best way to improve self-accuracy is simply to make everybody better performers. Doing so helps them to avoid the type of outcome they seem unable to anticipate. Discerning readers will recognize this as an oblique restatement of the Dunning–Kruger effect (see Dunning, 2011; Kruger & Dunning, 1999), which suggests that poor performers are not in a position to recognize the shortcomings in their performance.}}</ref>