Redigerer Dubai (by) (avsnitt)

=== Britisk overherredømme ===
I 1820 signerte sjeik [[Mohammad bin Hazza]] den første freds- og handelsavtalen med [[Storbritannia]]. Britenes mål var å sikre perlehandelen på egne hender og holde andre europeiske stormakter utenfor området. bin Hazza's mål var å sikre seg britisk støtte for kontroll med perlehandelen, i konkurransen mot de mektigere lokale herskerne i Abu Dhabi og Oman.

I 1833 tok [[Makhtoum]]-klanen makten i den lille handelsbyen, da [[Makhtoum bin Butti]] utnyttet et maktvakuum til å skaffe seg kontroll over perlehandelen. Klanens hovedsete var ''Shindagah'' helt ute ved elvemunningen. Midt på [[1800-tallet]] bestod denne landsbyen ikke av mer enn kanskje 250 arabiske hus, mens ytterligere 100 hus tilhørende [[India|indiske]] handelsmenn lå i ''Bur Dubai'', dagens historiske sentrum. På nordsiden av elva, i [[Deira]], lå om lag 1.600 hus eller hytter, hvor også [[Iran|persiske]] og ulike arabiske handelsmenn holdt til. Sjeik [[Makhtoum bin Hashar]], som regjerte fra 1894, var opptatt av å stimulere handelen og innførte skattefritak for halvparten av perlefiskerne og -handlerne. Befolkningen økte sterkt, og ble doblet fra 1900 til 1920, etter at all beskatning av utlendinger ble opphevet. Særlig etablerte mange persiske og indiske handelsmenn seg i den nye bydelen ''Bastakia'', og Dubai gikk nå forbi nabobyen [[Sharjah (by)|Sharjah]] som den nordlige kystens ledende handelsby.

Depresjonen i verden i [[1930-årene]] rammet Dubai hardt, avhengig som byen var av utenlandske investeringer og etableringer. Perlehandelen fikk en kraftig knekk da [[Japan|japanske]] forskere utviklet en måte å dyrke perler. En økonomisk redning for byen ble smugling og svartebørshandel med Persia i nord, hvor skattetrykket og kostnadsnivået var høyere. Men stor arbeidsløshet blant dykkerne førte til sosial uro i [[oktober]] [[1938]], og de lokale lederne måtte gå med på å sette opp en ''[[oligarki]]sk'', rådgivende forsamling («majlis»). [[Andre verdenskrig]] var tøff for Dubai, med stadig mangel på mat, drivstoff og andre forsyninger. Britene fløy inn forsyninger som ble rasjonert, men mange så sitt snitt til å tjene penger ved å selge dyrebare krigsrasjoner i Persia. Det stod enda verre til i innlandet, hvor nomadiske grupper sloss om de få rasjonene som var å fremskaffe.<ref>Time Out – ''Dubai, Abu Dhabi & tje UAE'', London 2007, side 16.</ref>