Redigerer Drusere (avsnitt)

== Religiøs lære ==
Selv om drusernes lære er sterkt preget av den [[ismailitter|ismailittiske]] tradisjon, er forskjellene så store (for eksempel med elementer som [[platonisme]] og [[nyplatonisme]], [[reinkarnasjon|sjelevandring]]) at man betrakter den som en egen religion og ikke som en retning innen islam. Druserne har en [[allegori]]sk tolkning av [[Koranen]] og et eget læresystem. 

Læren om sjelevandring strider i alle fall mot islam. Druserne tror at menneskets sjel etter døden straks vandrer inn i et nyfødt menneske (men ikke til dyr eller andre vesener). På vei fra menneske til menneske streber sjelen etter fullkommenhet. Når det har nådd dette mål oppnår den enhet med al-Hakim.

Druserne kombinerer sin tro på reinkarnasjon med tro på parallelle verdener. Omstendighetene rundt et menneskes fødsel, foreldrene og andre omstendigheter knyttet til fødselen er forutbestemt og er alene fastsatt av Gud eller av et annet høyerestående vesen. Derav følger at misjonering eller konversjon ikke er tillatt. Slikt betraktes som fornektelse av Guds vilje og som et utilbørlig forsøk fra en lavere intelligens – mennesket – å «belære» en høyere intelligens – Gud. Druserne mener at det er en grunn til at Gud fordelte mennesker på forskjellige religioner. Og denne grunnen er ikke noe som mennesket skal prøve å beskjeftige seg med. Mennesket skal heller befatte seg med renselse av sin sjel  for å nå frem til et høyere værensnivå. På sin vei til dette målet og gjennom mange reinkarnasjoner kan mennesket havne i forskjellige roller og situasjoner. Derfor er det grunnlegende for druserne å akseptere andre religioner slik som de er, ettersom de spiller en lignende rolle i en struktur som mennesket ikke skal beskjeftige seg med.

Misjon overfor og konversjon av annerledes troende bedrives ikke av druserne, og heller ikke av egen drivkraft kan andre gå over til drusernes religion. Det var bare da religionen ble grunnlagt at utenforsående ble opptatt i den. Senere kan bare den betraktes som druser, som er barn av to drusiske foreldre.

Drusernes lære tillater kun et nøyaktig bestemt antall medlemmer i alle verdener. Det betyr at antallet drusere verken synker eller stiger.

Druserne tror at de har eksistert i millioner av år, om enn under forskjellige betegnelser. Al-Hakim regnes som den siste av en lang rekke manifestasjoner av Gud. 

Druserne ærer [[Jitro]]s grav i [[Hittin]]. Kalif Al-Hakims død i [[1021]] forstås av hans drusiske tilhengere som en overgang til en skjult tilstand, men at han skal komme tilbake fra den etter [[khiliasme|1000 år]] og gjenoppta sitt herredømme, og da over hele verden.

De troende inndeles i «uvitende» (''juhhâl,'' entall ''dschâhil)'' og innviede (''[[’uqqal]]'', entall ''’âqil,'' «forstandige»). De fleste, som omfatter både menn og kvinner, er voktere og bevarere av religionen og de av dens hemmeligheter som de «uvitende» ikke har kjennskap til. Både denne strukturen og avgrensningen mot utenforstående som er blitt forsterket av forfølgelser, har som følge at meget av den drusiske religions enkeltheter og praksis ikke er kjent utenfor en indre krets. Druserreligionen kan dermed betraktes som esoterisk. Det vil si som en hemmelighetsreligion. De innviede går typisk med hvitt hodeplagg og ellers svarte gevanter. I drusernes områder finnes det normalt ingen moskeer. De fleste kvinner går uten sjal. Bare ''uqqal'' har adgang til visse templer, seremonier og skrifter. Flertallet, ''juhhāl'', har ikke adgang her. 

Drusernes læresetninger er nedfelt i hellige skrifter som [[Kitab Al Hikma]]. Disse har vært holdt hemmelige inntil moderne tid, men er nå tilgjengelige i trykte utgaver. 

Drusernes tro og organisering har likheter med såvel [[sufisme]] som med slike esoteriske grupper i Midtøsten som [[Ahl-e Haqq]].

Druserne anerkjenner at både jødedom, kristendom og islam inneholder sannhet. De følger ikke muslimske lover og drar ikke på pilegrimsferd.