Redigerer Drottningholm slott (avsnitt)

===1500-tallet===
[[Fil:Drottningholms slott 1650-tal.jpg|miniatyr|Drottningholms slotts forløper, 1650-tallet. Nord er til høyre.]]
Allerede under [[Gustav Vasa]] fantes det på stedet for det nåværende Drottningholm, en kongsgård med navnet ''[[Torvesund]]''. Her fikk Gustav Vasas andre sønn [[Johan III av Sverige|Johan III]] med byggestart i 1579 oppført et slott som fikk navnet Drottningholm, etter hans gemal dronningen. Som arkitekt ble kunstneren og arkitekten [[Willem Boy]] engasjert. Kort etter byggestart brøt pesten ut i Stockholm og byggingen ble forsinket. Dronningen var [[katolikk]] og Drottningholm kom til å spille en spesiell rolle som tilfluktssted for de siste katolikkene, som ble forfulgt i andre deler av riket.<ref>{{Kilde www |url=http://old.stockholmslansmuseum.se/site_media/upload/pdf2006/20067Drott.pdf |tittel=Stockholms länsmuseum: Kulturmiljöanalys av Drottningholmsmalmen, Lovö socken, Ekerö kommun, Uppland. |besøksdato=2017-04-24 |arkiv-dato=2020-09-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919142707/http://old.stockholmslansmuseum.se/site_media/upload/pdf2006/20067Drott.pdf |url-status=yes }}</ref>

Da Katarina Jagellonica døde i 1583 var slottsbygget ennå ikke ferdig. Johan III besøkte etter hustruens død bare ved enkelte tilfeller Drottningholm, siste gangen var sommeren 1592. Slottet var fra 1603 eid av dronning [[Katarina Stenbock|Katarina]] (Stenbock) og etter hennes død kom flere eiere som dronningene [[Christina av Sverige|Christina]] og [[Maria Eleonora av Brandenburg|Maria Eleonora]].<ref>Malmborg (1966), s. 7</ref>

Omkring 1650 overtok [[Magnus Gabriel De la Gardie]] Drottningholm, han interesserte seg for bygningen og dens vedlikehold. Han startet også et restaureringsarbeide under ledelse av arkitekt [[Jean de la Vallée]].<ref>Malmborg (1971), s.135</ref>

Da Hedvig Eleonora ervervet slottet i 1661 var det et steinhus i to etasjer med et tårn som bestod av over 20 rom i den nedre etasjen og omkring 10 rom i den øvre etasjen. Dessuten fantes et kapell og en stor sal med 36 vinduer.<ref>Malmborg (1971), s.137</ref>