Redigerer Droge (avsnitt)

==Innholdstoffer i droger==
Omtrent halvparten av de legemidlene som selges på [[apotek]] har stoffer som helt eller delvis kommer fra naturen. Grunnen til bruken av droger, er selvfølgelig at de inneholder stoffer som har fysiologiske virkninger både på mennesker og dyr. Enkelte stoffer kan være vanskelig å få ut av drogen, eller drogen inneholder en blanding av stoffer som en ønsker. Det kan være mange grunner til at en ønsker å bruke drogen eller lage uttrekk av den, i stedet for å bruke enkeltstoffer. Vi vet  ganske mye om innholdstoffene i droger og hvilken virkning de har. Nye analysemetoder kan påvise flere stoffer i kjente droger og med det forklare gammel bruk, for eksempel i [[Den alternative medisinen|folkemedisinen]]. Men resultatet av en moderne analyse kan også være at tradisjonell bruk ikke kunne ha noe for seg. Det oppdages stadig nye stoffer, ikke minst fordi en også undersøker hittil ukjente planter.

En har lenge lurt på hvorfor plantene inneholder så utrolig mange forskjellige stoffer og hvilke funksjoner de skulle ha i plantene. Nå vet man at mange av disse stoffene er svært viktige for plantene. De er med på å regulere veksten, beskytte mot bakterier og insektangrep. Bitre og vonde stoffer kan hindre at plantene blir spist av dyr og liknende.

===Karbohydrater===
[[Karbohydrat]]er er stoffer som er bygd opp av sukkermolekyler. De er viktige næringsmidler og byggestoffer både for planter, mennesker og dyr. Hit hører enkle sukker som [[glukose]], [[fruktose]] og [[sukrose]] (farin) og sammensatte forbindelser som [[stivelse]] og [[cellulose]]. I planteriket finnes en gruppe vi kaller gummi og slim. Det er kompliserte karbohydrater med den egenskap at de sveller i vann og lager viskøse løsninger. Slike stoffer brukes som tykningsmidler ([[tragant]], [[pektin]] og akasiagummi). som avførende midler (linfrø, loppefrø og fiber) og i hostesafter (altearot). I den senere tid har forskning vist at spesielle karbohydrater er viktige blant annet for sårheling og for immunforsvaret. [[Glykosid]] er et ord som henges på andre navn; det betyr at det er et stoff som inneholder en sukkerforbindelse. Eksempel er hjerteglykosid. Forbindelser med navn som ender på -oider, for eksempel flavonoider, viser også at det er en sukkerforbindelse. De aller fleste stoffer i planter er knyttet sammen med et eller flere ulike typer sukkermolekyler. Det øker stoffenes vannløselighet.

===Fett og fete oljer===
Fett og fete oljer er en stoffgruppe som er mye omtalt den senere tid. Slike stoffer finnes både hos planter og dyr. De er en form for opplagsnæring og forekommer derfor ofte i frø og frukt hos planter, i eget fettvev og lever hos dyr. Fettet utvinnes ved at plantematerialet først deles opp. Så presses fettet ut, med eller uten oppvarming. Den fineste oljen fås gjerne ved kaldpressing. Som eksempel fås den fineste olivenoljen kalt “jomfruolje”, i den første kalde pressingen. Dyrefett utvinnes gjerne ved smelting. Oftest må det utvunnede råfettet eller råoljen renses videre.

Fett deles i mettet og umettet fett. jo mer umettet fettet er, jo lavere er smeltepunktet og jo mer utsatt er det for harskning. Generelt er plantefett mer umettet enn dyrefett. Plantefett fra tropiske vekster er ganske mettet (kokossmør), mens dyrefett fra kalde strøk kan være ganske umettet (fiskefett og tran). Matvarer med fett, som frø, nøtter, kjøtt og fisk er viktige næringsmidler for mennesker. Fett i form av oljer (olivenolje, soyaolje) og [[margarin]] brukes i matlagningen.

Fett og oljer har sin aller viktigste anvendelse som næringsmiddel, men de brukes også som råstoff i såpe- og malingsindustrien.

På apoteket er slike stoffer viktigst som hjelpestoff i salver, kremer og stikkpiller (hardfett, jordnøttolje, mandelolje). Enkelte oljer brukes også som legemiddel, f or eksempel [[tran]], hvetekimolje, [[ricinus]]- eller [[lakserolje]].

===Voks===
Voks er et slags fettstoff i fast form som er særlig vannavstøtende. Voks dekker hår, ull og pels, fuglens fjærdrakt og plantenes bladoverflate. På apoteket brukes ullfett utvunnet av saueullen, gul og hvit voks fra bikubene og karnaubavoks fra en palme i Brasil. Voks anvendes i salveblandinger, men kan også ha teknisk bruk. Gul voks brukes til bartevoks, polering av [[treverk]] og til honninglys til jul.

===Flavonoider===
[[Flavonoid]]er er en stoffgruppe som finnes i alle planter og som gir fine farger hos noen dyr. En kjenner over 200 ulike typer som deles inn i mange kjemiske grupper. Det spesielle med disse stoffene er at de er ganske vannløselige og at mange av dem er fargestoffer. Flavonoider er de gule fargestoffene hos ringblomst, de røde og blå fargene hos blåbær, den gule fargen i te og den rosa fargen på flamingoer. Enkelte flavonoider har også interessante virkninger på kroppen vår, som å øke blodgjennomstrømmingen i hjerte og perifere blodkar, ha krampeløsende virkning og som [[antioksidant]]er.

===Garvestoffer===
[[Tannin|Garvestoffer]] finnes det også mer eller mindre av i alle vekster. Slike stoffer kan brukes til garving av dyrehuder til lær. Garvestoffer danner vannuløselige forbindelser med proteiner i huden, og læret blir vanntett.  I munnen gir garvestoffer en sammensnerpende, tørr følelse, en [[astringerende]] virkning. Dette skyldes at garvestoffene reagerer med proteinforbindelser i munnhulen, og det dannes en lite gjennomtrengelig hinne. Denne kan beskytte mot ytre påvirkning, for eksempel fra bakterier. Den samme reaksjonen kan en få på hud og i slimhinner i tarmen.

===Terpener===
[[Terpen]]er er stoffer som er bygd opp av enheter med fem karbonatomer, såkalte isoprenmolekyler. Etter hvor store molekyler som dannes, får de svært forskjellige fysikalske og medisinske egenskaper. Monoterpener består av 2 isoprenenheter (10C-atomer). De er forholdsvis små og lite vannløslige molekyler, og de er derfor lettflyktige stoffer. I tillegg påvirker mange av dem lukte- og smakssansen. Seskviterpener består av 3 isoprenenheter (15C.atomer), mens diterpener er dannet av 4 isoprenenheter (20C- atomer). Tripener er en gruppe fettaktige forbindelser. Eksempel på tetraterpener 40C-atomer) er karotener (bl.a i gulrøtter) som er guloransje fargestoffer og antioksidanter.

===Eteriske oljer===
[[Eteriske oljer]] er flytende og for det meste fargeløse eller svakt gule stoffer. På engelsk heter de ''volatile'' (=flyktige) eller ''essential oils''. Et gammelt navn på eterisk olje er eterolje, med eter menes her atmosfæren, lufta. De består av en av mange (opptil 100) mono- og seskviterpener. Disse stoffene er lettflyktige, det vil si de har lett for å fordampe ved vanlig temperatur. Ved tilgang på luft, vil de eteriske oljene oksideres og endre farge, bli mer viskøse og lukten vil forandres.

Plantene lagrer de eteriske oljene i spesielle oljerom, sekretganger eller i kjertelhår. De kan finnes i blomst (rosenolje), i ved (f.eks furuolje) og i fruktskall (sitronolje), men helst kjennes de fra alle krydderurtene. Det er de eteriske oljene som er de viktigste smaks- og luktstoffene i mat, medisiner og parfymer. Enkelte av innholdsstoffene i de eteriske oljene er rensfremstilt, f.eks. [[kamfer]], [[mentol]], tymol og eugnol.

De eteriske oljene er svært lite løselig i vann, men derimot lett løselig i alkohol, fett og oljer. Aromatiske vann lages ved å løse maksimalmengde eterisk olje i vann. Eksempel på slike er rosenvann og peppermyntevann. [[Eau de Cologne]] er eksempel på sprituttrekk. Et forholdsvis nytt bruksområde for eteriske oljer er [[aromaterapi]]. Da blandes oljene ut i en fet olje, ofte mandelolje, og masseres inn i huden. Eteriske oljer kan virke hundirriterende og bør ikke brukes ublandet rett på hud.

===Steroider===
[[Steroid]]er er avledet av trioterpener. [[Kjønnshormoner]], [[kolesterol]] og [[D-vitamin]]er er steroidforbindelser.

===Saponiner===
[[Saponin]]er kan være et trioterpen eller et steroid bundet til sukker, altså glykosider. Det spesielle med slike stoffer er st de skummer i vann (sapo = såpe) og oftest har bitter smak. Uttrekk av saponindrogene lakris og senega brukes i hostesafter.

===Alkaloider===
[[Alkaloid]]er er stoffer som inneholder nitrogen og er mer eller  mindre giftige. De virker spesielt på nervesystemet. I denne gruppen finnes mange viktige, sterktvirkende legemidler, som [[morfin]], [[kodein]], [[efedrin]], [[kinin]] og [[koffein]].  Narkotika som [[kokain]] og [[heroin]] er også alkaloider. Legemidler som er alkaloider utvinnes oftest fra plantemateriale. Droger med innhold av alkaloider er reseptpliktige.