Redigerer Drammen (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-219 (cropped).jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger",  [[August Wilhelm Boesen|A.W. Boesen]] (1848)]]
Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs [[Drammenselva]] og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med [[Bragernes]] nord for munningen og [[Strømsø]] sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele [[1800-tallet]], særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900. 

=== Tettsteder i Drammen ===
[[Drammen (tettsted)|Tettstedet Drammen]] strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo.

I {{tettsted|år}} var folketallet i tettstedet {{tettsted|Drammen}}, og {{tettsted|20033005}} av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker {{Areal norske tettsteder|Drammen}} kvadratkilometer. Av dette ligger {{Areal norske tettsteder|20033005}} i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er {{tettstedtetthet|Drammen}} innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten {{tettstedtetthet|20033005}} innbyggere per kvadratkilometer.{{tettsted|ref}}

Kommunen har i tillegg 3 andre tettsteder, [[Nesbygda]] med {{tettsted|Nesbygda}} innbyggere, [[Svelvik]] med {{tettsted|Svelvik}} innbyggere og [[Berger]] med {{tettsted|Berger}} innbyggere pr. {{tettsted|d|ref}}. 

Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.

=== Topografi ===
[[Fil:Utsikt mot Drammen.jpg|thumb|Utsikt mot Drammen fra [[Finnemarka]]]]
Drammen ligger i et dalføre innerst i [[Drammensfjorden]] samt 17 [[kilometer]] innover [[Drammenselva]]. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter {{formatnum:10000}} år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. 

Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Viken|url=http://snl.no/Viken|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-15|besøksdato=2021-06-05|språk=nb|fornavn=Lars|etternavn=Mæhlum}}</ref> Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter [[Trettekollen]], åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. ([[Annevannshøgda]])<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Drammen|url=http://snl.no/Drammen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-05-13|besøksdato=2021-06-05|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>

På den vestre delen av [[Strømsåsen]] ligger bydelen [[Konnerud]] på ca. 250 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand.

En spesiell naturformasjon er [[Kjøsterudjuvet]]

Det høyeste punktet i Drammen kommune er [[Trettekollen]]. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh.<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høgaste fjelltopp i kvar kommune|besøksdato=2021-05-28|språk=nn-NO|verk=Kartverket.no|sitat=Her er Kartverkets oversikt over alle kommunetoppane i heile landet, med informasjon om fjellets høgde, namn, primærfaktor, referansepunkt og meir.}}</ref>

=== Klima ===
Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.

Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden.

Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982.

{| class="wikitable"
! Normaler for Drammen (8 moh.)
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −5,4
| style="text-align: right;"| −4,7
| style="text-align: right;"| -0,4
| style="text-align: right;"| 4,8
| style="text-align: right;"| 11,1
| style="text-align: right;"| 15,6
| style="text-align: right;"| 17,1
| style="text-align: right;"| 15,5
| style="text-align: right;"| 10,6
| style="text-align: right;"| 6,1
| style="text-align: right;"| -0,1
| style="text-align: right;"| −4,1
| style="text-align: right;"| 5,5
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 54
| style="text-align: right;"| 43
| style="text-align: right;"| 59
| style="text-align: right;"| 35
| style="text-align: right;"| 50
| style="text-align: right;"| 56 
| style="text-align: right;"| 51
| style="text-align: right;"| 71
| style="text-align: right;"| 90 
| style="text-align: right;"| 90
| style="text-align: right;"| 86
| style="text-align: right;"| 64
| style="text-align: right;"| 749
|}
=== Geologi ===
[[Geologi]]sk ligger Drammen innenfor det såkalte [[Oslofeltet]]. 
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde [[drammensgranitt]]en (Biotittgranitt). [[Rombeporfyr]], en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens [[kalkstein]] fra [[kambro-silur]] perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter. 

Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. {{formatnum:10000}} år siden og bygde opp en [[endemorene]], [[Svelvik-morenen]], tvers over Drammensfjorden ved [[Svelvik]]. Løsmassene på dalbunnen består av [[bunnmorene]] og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av [[sidemorene]]r og [[steinur]]er der hvor ikke fast fjell er synlig.

=== Naturforvaltning ===
[[Drammenselva]] var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.

[[Drammens Sportsfiskere]] er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.

Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og [[Solbergfjellet naturreservat]] har Norges største forekomst av orkidéarten [[rød skogfrue]].

[[Fil:Kart over naturreservater i Drammen kommune.png|miniatyr|Naturreservater i Drammen kommune|276x276px]]
I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater.
*[[Veia naturreservat]], opprettet 15. mars 2019, 390,7 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00003489|tittel=Naturbase faktaark: Veia naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Solbergfjellet naturreservat]], opprettet 9. juli 1993, 690 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001015|tittel=Naturbase faktaark: Solbergfjellet naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Strykenåsen naturreservat]], opprettet 13. desember 2002, 2084,2 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001982|tittel=Naturbase faktaark: Strykenåsen naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Bremsåsen naturreservat]], opprettet 9. juni 1993, 877,1 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001993|tittel=Naturbase faktaark: Bremsåsen naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Trestikle naturreservat]], opprettet 15. mars 2019, 1319,9 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00003488|tittel=Naturbase faktaark: Trestikle naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Petersætra og Trestikledalen naturreservat]], opprettet 27. november 2020, 3124,5 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00003641|tittel=Naturbase faktaark: Petersætra og Trestikledalen naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Grunnane naturreservat]], opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000848|tittel=Naturbase faktaark: Grunnane naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Bremsa naturreservat]], opprettet 20. juni 1986, 51,9 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000931|tittel=Naturbase faktaark: Bremsa naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Rismyr naturreservat (Drammen)|Rismyr naturreservat]], opprettet 20. juni 1986, 47 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001034|tittel=Naturbase faktaark: Rismyr naturreservat|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Austadmarka naturreservat]], opprettet 17. desember 2021, 1585 [[dekar]]
*[[Leitjernsfjellet naturreservat]], opprettet 11. februar 2022, 2266 [[dekar]]

==== Naturminner ====
*[[Skalstad naturminne]], opprettet 26. juni 1967, 0.3 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002046|tittel=Naturbase faktaark: Skalstad naturminne|besøksdato=2022-02-04|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>
*[[Austad naturminne]], opprettet 26. februar 1964, 20,4 [[dekar]]<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000596|tittel=Naturbase faktaark: Austad naturminne|besøksdato=2021-06-05|verk=faktaark.naturbase.no|forlag=Miljødirektoratet}}</ref>