Redigerer Donaudeltaet (avsnitt)

== Geografi ==
=== Donaudeltaet ===
[[Fil:Pelicani din Delta Dunarii.PNG|thumb|300px|[[Hvitpelikan|Den hvite pelikanen]] er et symbol på Donaudeltaet. Mer enn halvparten av bestanden i [[den palearktiske sone]] befinner seg her.]]
Donaudeltaet defineres tradisjonelt av rumensk faglitteratur (Gâstescu)<ref name="DDBRA-General" /> som å ligge mellom begynnelsen av munningsarmen Kiliaarmen i vest, Kiliaarmens nordligste punkt i nord, svartehavskysten i øst og Razim-Sinoelagunen i sør. Dette området utgjør ca. 4&nbsp;178 km², hvorav ca. 3&nbsp;510 km², dvs 82 % ligger i Romania i fylket [[Tulcea (fylke)|Tulcea]]. Den øvrige delen av deltaet (668 km²) ligger i Ukraina langs Kilija-armens venstre bredd og ved dennes utløp i Svartehavet.

Donaudeltaet blir gjerne inndelt i det indre ''elvedeltaet'' og  det ytre ''sjødeltaet'' eller ''det marine deltaet''. ''Elvedeltaet'' er den eldste delen av Donaudeltaet og er oppstått innenfor den opprinnelige Donaubukta. Denne delen av deltaet karakteriseres av åser og naturlige høydedrag eller diker langs bredden, mens de lavereliggende sjøområdene forekommer i mindre grad og er mer spredt. ''Sjødeltaets'' landområder er landskapsmessig preget av kontakten med Svartehavet med lave landskapsprofiler og større [[våtmark]]sområder og sjøer.

=== Maritime Donau ===
Strekningen fra i vest Cotul Pisicii like før [[Prut]]s utløp i Donau (74 nautiske mil (137&nbsp;km) fra munningen) til stedet hvor Kiliaarmen starter (43 nautiske mil (80&nbsp;km) fra munningen) kalles av [[Danube Delta Biosphere Reserve Authority|DDBRA]] for ''maritime'' Donau og inngår som en del av reservatet.

=== Isaccea - Tulcea-området ===
Dette området på høyre elvebredd mellom byen [[Isaccea]] og [[Kiliaarmen]] er formet som et avlangt basseng. I vårløsningen er sjøene og våtmarkene i dette området alltid oversvømmet.

=== Sãrãturi-Murighiol-sjøen ===
Sãrãturisjøen er 2 km lang og på det bredeste 500 m. Sjøen er meget saltholdig og inneholder et bredt register av [[Dyreplankton|dyre-]] og [[planteplankton]]. Koordinater: {{Koord|45|2|4.33|N|29|8|40.72|E}}

=== Munningsarmer i Donaudeltaet ===
Donau deler seg i tre hovedarmer i deltaet: [[Kiliaarmen]], [[Sulinaarmen]] og [[Sankt Georgarmen]]. Etter at Kiliaarmen har skilt seg fra Donau fortsetter elven som Tulceakanalen inntil den på nytt deler seg i Sulinaarmen i rett østlig retning og Sankt Georgarmen mot sørøst. 

{| class="wikitable" border="1"
|-
! Elvearm
! Lengde ([[kilometer]])
! [[Middelvannføring]] (1921–1990) (m³/s)
|-
| Kilia
| 120
| 3800
|-
| Sulina
| 64
| 1250
|-
| St. Georg
| 70
| 1500
|}

Kilia i nord er den lengste, yngste og med størst vannføring. Den passerer selv to deltaer og munner ut i et mikrodelta langs den ukrainske kysten mot Svartehavet.

Sulinaarmen er den mest sentrale og korteste elvearmen, noe som bl.a. gjør at den er den hyppigst trafikkerte. Der kanalen møter Svartehavet ligger byen [[Sulina (Romania)|Sulina]]. Som følge av den store mengde [[sedimentære bergarter|sedimenter]] som fraktes av elvens vannmasser og faller ned ved munningen har det vært nødvendig å grave en kanal videre ut i Svartehavet for at skipene skal kunne komme igjennom. Kanalen er idag ca. 10 kilometer lang. 

St. George i sør er den eldste og minst befolkete. Elvearmens sedimenter har siden 1897 ført til dannelsen av Sakalinøyene som i dag er 19 kilometer lange.

=== Razim-Sinoie-lagunen ===
[[Razelm|Razim]]-Sionie lagunen i sør ligger utenfor det egentlige Donaudeltaet, men er en del av biosfærereservatet. Området utgjør ca. 1&nbsp;145 km², hvorav 865 km² er oversvømmete daler ([[estuarier]]) og [[lagune]]r. Reservatets sørligste punkt er Kapp Midia. Lagunen består hovedsakelig av bassenger som opprinnelig var en del av Svartehavet, men som ble stengt inne av sanddyner bygget av elvevannet.