Redigerer Donau (avsnitt)

== Geografi ==
=== Befolkning, byer og stater i nedbørfeltet ===
[[Fil:Bassin-du-Danube.png|thumb|400px|Donaus nedbørfelt]]
Donaus [[nedbørfelt]] utgjør mer enn 801 463 kvadratkilometer og er dermed Europas nest største etter [[Volga]]. Det omfatter store deler av det sørlige Mellom-Europa og Sørøst-Europa. Nedbørfeltet berører 20 ulike stater og omfatter en befolkning på 81 millioner mennesker.

Elven renner gjennom fire hovedsteder: [[Wien]], [[Bratislava]], [[Budapest]] og [[Beograd]]. I elvens nedbørfelt finner man seks millionbyer. Av disse ligger Wien, Budapest og Beograd direkte til elven. De øvrige er [[München]], [[Sofia]] og [[București]].

Fra kilden i Schwarzwald til elven når [[Svartehavet]] berører Donau direkte territoriet til 10 stater. Seks av disse statene, [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Slovakia]], [[Ungarn]], [[Serbia]] og [[Romania]] har Donau som innlandselv og delvis også grenseelv. For ytterligere fire stater, [[Kroatia]], [[Bulgaria]], [[Moldova]] og [[Ukraina]] er Donau en ren grenseelv. 1071 kilometer eller 37 % av Donau danner riksgrenser.
 
Nedbørfeltet omfatter deler av territoriet til ytterligere 10 stater som er uten direkte forbindelse med elven. Det dreier seg om [[Slovenia]], [[Montenegro]], [[Albania]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Nord-Makedonia]], [[Kosovo]], [[Italia]], [[Sveits]], [[Tsjekkia]] og [[Polen]].

=== Nedbørfeltets yttergrenser ===
[[Sava]]s nedbørfelt rommer fire stater uten direkte tilknytning til Donau. Sava oppstår vest i [[Slovenia]] ved sammenløpet av to elver ved [[Radovljica]]. [[Lim (elv)|Lim]] som også hører til Savas nedbørfelt, har sitt utspring i grenseområdet mellom [[Albania]] og [[Montenegro]], og utgjør Albanias eneste nedbørfelt som drenerer til Svartehavet. Herfra renner den gjennom [[Montenegro]], og over grensen til [[Bosnia-Hercegovina]] hvor den munner ut i [[Drina]] like før Visegrad. Drina har sitt utløp i Sava i det nordøstlige hjørnet av Bosnia-Hercegovina.

[[Nord-Makedonia]]s tilknytning til Donau starter helt nord i landet med [[Binačka Morava]] (her kalt ''Golema'', lenger nedstrøms kalt [[Južna Morava]]). Binačka Morava renner inn i [[Kosovo]] for så å vende østover og inn i Serbia og deretter fortsette med navnet Južna Morava. Ved Stalac løper elven sammen med [[Zapadna Morava]] og blir da [[Velika Morava]] som munner ut i Donau øst for [[Smederevo]].

I landsbyen [[Toblach]] i [[Sør-Tirol]], [[Italia]] finnes kilden til [[Drava]] som også er sideelv til Donau. Elvens utløp er ved [[Osijek]] i Kroatia.
 
[[Sveits]]’ forbindelse til det danubiske systemet har sitt utgangspunkt i [[Malojapasset]] i kantonen [[Graubünden]] hvor man finner kilden til Donaus sideelv [[Inn]]. 
 
[[Tsjekkia]] knyttes til Donaus nedbørfelt ved flere elvesystemer som alle ender opp i [[Morava (elv)|Morava]]. Morava har sitt utløp ved Devin-[[Bratislava]].
 
[[Polen]]s forbindelse med Donau har utgangspunkt i elven Svarte Orava i Karpatene, vest for Tatrafjellene. Ved sammenløpet med Hvite Orava i [[Slovakia]], dannes [[Orava]] som igjen munner ut i [[Váh]]. Váh har sitt utløp i Donau ved [[Komárno]].
   
{| class="wikitable sortable"
|+'''Nabolandenes andel av elven'''
! width=16% rowspan=2 bgcolor=#CEDAF2| Land
! width=11% rowspan=2 bgcolor=#CEDAF2| kilometer<br />langs elven
! width=30% colspan=3 bgcolor=#CEDAF2| høyre bredd
! width=13% colspan=2 bgcolor=#CEDAF2| begge bredder
! width=30% colspan=3 bgcolor=#CEDAF2| venstre bredd
|-
! width=8% bgcolor=#CEDAF2| km
! width=5% bgcolor=#CEDAF2| %
! width=17% bgcolor=#CEDAF2| Donaukilometer
! width=8% bgcolor=#CEDAF2| km
! width=5% bgcolor=#CEDAF2| %
! width=8% bgcolor=#CEDAF2| km
! width=5% bgcolor=#CEDAF2| %
! width=17% bgcolor=#CEDAF2| Donaukilometer
|-
| Tyskland
| align=right | 687,00
| align=right | 658,6
| align=right | 23
| align=right | 2888,77–2230,20
| align=right | 658,6
| align=right | 36
| align=right | 687,0
| align=right | 24
| align=right | 2888,77–2201,77
|-
| Østerrike
| align=right | 357,50
| align=right | 357,5
| align=right |12
| align=right | 2230,20–1872,70
| align=right |321,5
| align=right |18
| align=right |321,5
| align=right |11
| align=right | 2201,77–1880,26
|-
| Slovakia
| align=right |172,06
| align=right |22,5
| align=right |1
| align=right | 1872,70–1850,20
| align=right |22,5
| align=right |1
| align=right |172,1
| align=right |6
| align=right | 1880,26–1708,20
|-
| Ungarn
| align=right |417,20
| align=right |417,2
| align=right |14
| align=right | 1850,20–1433,00
| align=right |275,2
| align=right |15
| align=right |275,2
| align=right |10
| align=right | 1708,20–1433,00
|-
| Kroatia
| align=right |137,50
| align=right |137,5
| align=right |5
| align=right | 1433,00–1295,50
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
|-
| Serbia
| align=right |587,35
| align=right |449,9
| align=right |16
| align=right | 1295,50–845,65
| align=right |220,5
| align=right |12
| align=right |358,0
| align=right |12
| align=right | 1433,00–1075,00
|-
| Romania
| align=right |1075,00
| align=right |374,1
| align=right |13
| align=right | 374,10–0,00
| align=right |319,6
| align=right |18
| align=right |1020,5
| align=right |35
| align=right | 1075,00–134,14<br />79,63–0,00
|-
| Bulgaria
| align=right |471,55
| align=right |471,6
| align=right |16
| align=right | 845,65–374,10
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
|-
| Moldova
| align=right |0,57
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |0,6
| align=right |0
| align=right | 134,14–133,57
|-
| Ukraina
| align=right |53,94
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |53,9
| align=right |2
| align=right | 133,57–79,63
|}

(Kilde: Ty. Wikipedia/Donaukommisjonen, Budapest, januar 2000 til mars 2004)

{| class="wikitable sortable" 
|- class="hintergrundfarbe5"
|+ '''Sideelver til Donau lengre enn 140&nbsp;km'''
! width="50" align="left" | <small>[[Orografi|H/V]]</small>
! align="left" | Sideelv
! width="50" align="left" | <small>Lengde i km</small>
! width="50" align="left" | <small>[[Middelvannføring]] i m³/s</small>
! align="left" class="unsortable" | Merknader
|-
| H || [[Iller]] || align="right" | 147 || align="right" | 90 || har ved munningen tidvis større vannføring enn Donau
|-
| H || [[Lech]] || align="right" | 264 || align="right" | 191 || 
|-
| H || [[Isar]] || align="right" | 295 || align="right" | 175 || 
|-
| H || [[Inn]] || align="right" | 517 || align="right" | 730 || ved utløpet bredere og tidvis med større vannføring enn Donau
|-
| H || [[Traun (Donau)|Traun]] || align="right" | 153 || align="right" | 135 ||
|-
| H || [[Enns (elv)|Enns]] || align="right" | 254 || align="right" | 195 || 
|-
| H || [[Leitha]] || align="right" | 180 || align="right" | || 
|-
| H || [[Rába]] || align="right" | 250 || align="right" | || 
|-
| H || [[Drava]] || align="right" | 749 || align="right" | 670 || 
|-
| H || [[Sava]] || align="right" | 945 || align="right" | 1513 || den sideelven til Donau som har størst vannføring
|-
| H || [[Morava (elv)|Morava]] || align="right" | 185 || align="right" | 255 || 
|-
| H|| [[Timok]] || align="right" | 203 || align="right" | 24 || 
|-
| H || [[Iskăr]] || align="right" | 368 || align="right" | || 
|-
| H || [[Jantra]] || align="right" | 285 || align="right" | || 
|-
| V || [[Altmühl]] || align="right" | 220 || align="right" | || 
|-
| V || [[Naab]] || align="right" | 165 || align="right" | || 
|-
| V || [[Regen]] || align="right" | 169 || align="right" | ||
|-
| V || [[Kamp (elv)|Kamp]] || align="right" | 153 || align="right" | || 
|-
| V || [[Velika Morava]] || align="right" | 358 || align="right" | 109 || 
|-
| V || [[Váh]] || align="right" | 403 || align="right" | || 
|-
| V || [[Hron]] || align="right" | 298 || align="right" | || 
|-
| V || [[Ipel]] || align="right" | 233 || align="right" | || 
|-
| V || [[Tisza]] || align="right" | 1308 || align="right" | 813 || Den lengste av Donaus sideelver
|-
| V || [[Timiș (elv)|Timiș]] || align="right" | 359 || align="right" | 47 || 
|-
| V || [[Jiu]] || align="right" | 331 || align="right" | 94 || 
|-
| V || [[Olt (elv)|Olt]] || align="right" | 737 || align="right" | 190 || 
|-
| V || [[Vedea]] || align="right" | 224 || align="right" | || 
|-
| V || [[Argeș]] || align="right" | 327 || align="right" | 73 || 
|-
| V || [[Ialomița]] || align="right" | 417 || align="right" | || 
|-
| V || [[Siret]] || align="right" | 706 || align="right" | 230 || 
|-
| V || [[Prut]] || align="right" | 953 || align="right" | 110 || 
|}

=== Sideelver ===
Den lengste sideelven til Donau er [[Tisza]]. Ytterligere seks sideelver har en lengde på mer enn 500 kilometer: [[Prut]], [[Sava]], [[Drava]], [[Olt (elv)|Olt]], [[Siret]] og [[Inn]]. Tisza, Sava og Drava munner ut i det sørlige pannoniske bekkenet (Serbia og Kroatia). Prut og Siret munner ut i Romania like før [[Donaudeltaet]] ved [[Galați]]. Nord for Alpene er Inn den eneste av Donaus sideelver som er lengre enn 500&nbsp;km.

Når man derimot tar utgangspunkt i [[middelvannføring]]en til sideelvene, gir det delvis et annet bilde. Således har Prut, som er den nest lengste sideelven, omtrent en like stor middelvannføring som [[Velika Morava]], som ikke engang er halvparten så lang. Inn har omtrent like stor middelvannføring som den tre ganger så lange [[Tisza]]. Den av Donaus sideelver med størst middelvannføring er [[Sava]].

De fleste av de større sideelvene har sine utspring i [[Karpatene]], i de slovakiske fjellene, på [[Balkanhalvøya]] og øst i Alpene.
{{-}}

=== [[Tyskland]] ===
==== Striden om kilden ====
[[Fil:Donaueschingen Donauzusammenfluss 20080714.jpg|thumb|[[Breg]] (venstre) og [[Brigach]] (høyre) flyter sammen til Donau (ned til høyre)]]
Donau oppstår som geografisk navn ca. 1,4&nbsp;km øst for [[Donaueschingen]], hvor de to elvene [[Brigach]] og [[Breg]] flyter sammen. Herav uttrykket «Brigach und Breg bringen die Donau zuweg» – Brigach og Breg bringer Donau i vei. Donaubekkens utspring i [[Donaueschingen]] blir gjerne kalt Donaus offisielle kilde. Andre holder elven Bregs utspring i [[Furtwangen]] som Donaus egentlige kilde. Donau har uansett tilfelle sitt utspring i [[Schwarzwald]] og sitt utløp i Svartehavet. Det finnes derfor ingen tilsvarende strid om tilnavnet Den svarte elven.

==== Naturen langs den tyske ruten ====
[[Fil:Baar2.png|thumb|Utsyn fra Wartenberg mot Baaralb og (unge) Donau]]
Den tyske Donau, fra kilden til grensen mot [[Østerrike]], er 687 kilometer lang og dermed den tredje lengste elven i Tyskland. Elvens kilde ligger i delstaten Baden-Württemberg og fortsetter videre inn i [[Bayern]] på grensen mellom [[Ulm]] og [[Neu-Ulm]].

Den øverste delen av elven flyter igjennom [[Baar (landskap)]] og kalles da gjerne ”unge Donau” (Junge Donau). Deretter møter den karakteristiske daler og pass i den schwabiske del av [[Jurafjellene]]. Et særlig fenomen er at deler av elveleiet tørker ut deler av året (Donauversickerungen). [[Beuron]] utgjør sentrum i [[Naturpark Obere Donau]] ([[Schwäbische Alb|Schwabisk Alb]]). Etter [[Sigmaringen]] åpner landskapet mot sør seg mot høysletten Oberschwaben eller Schwäbisches Oberland som strekker seg helt til [[Bodensjøen]]. Mellom [[Weltenburg]] og [[Kelheim]] skjærer elven seg gjennom et fjellpass (Weltenburger Enge). Langs elvebredden reiser det seg karakteristiske bergknauser.

Kelheim ligger 2415&nbsp;km fra nullpunktet i [[Sulina (Romania)|Sulina]]. Herfra er det mulig å trafikkere Donau med større skip helt til Svartehavet. Ved Kelheim utløper også [[Altmühl]] i Donau. De siste 34&nbsp;km er Atlmühl kanalisert for å utgjøre en del av [[Main-Donaukanalen]]. Kanalen går nordvest via [[Nürnberg]] til [[Bamberg]] hvor den påtreffer [[Main]]. Dermed er det mulig å ferdes på kjøl fra Svartehavet til [[Nordsjøen]].

[[Passau]] kalles gjerne de tre elvers by (Dreiflüssestadt). Fra venstre bredd kommer [[Ilz]] med sitt svarte vann fra myrområdene i [[Bayerischer Wald]]. Like nedenfor kommer fra høyre side [[Inn]] med sin grønnfargete strøm. I noen kilometer er dermed den blå Donau trefarget (grønn/blå/svart). Det påfallende er at Inns grønne vann trenger de øvrige vannmassene til side. Dette har sammenheng med at Inn ofte har en sterk vannføring, men også at Inn er grunnere enn Donau (Inn: 1,90 meter, Donau: 6,80 meter). I snøsmeltingen fører Inn fem prosent mer vann enn Donau, mens Donau likevel har den mest stabile vannføring og overveiende også den største, fra oktober til april.

==== Sideelver langs den tyske ruten ====
Donaus sideelver langs høyre bredd er [[Iller]] (Neu-Ulm), [[Lech]] ved [[Marxheim]] (øst for [[Donauwörth]]), [[Isar]] ved [[Deggendorf]] og [[Inn]] i Passau. Langs venstre bredd er de største elvene [[Wörnitz]] i [[Donauwörth]], Altmühl ved Kelheim, Naab og [[Regen]] ved Regensburg. Også en rekke mindre elver renner ut i Donau, som for eksempel [[Riss (elv)|Riss]], [[Roth (elv)|Roth]], [[Grosse Lauter]], [[Blau]], [[Günz]], [[Brenz]], [[Mindel]], [[Zusam]], [[Schmutter]], [[Paar]], [[Abens]], [[Grosse Laber]], [[Vils (elv)|Vils]] og [[Erlau]]. [[Ranna]] har sitt utspring i Tyskland, men munner ut i Østerrike.

==== Byer langs den tyske ruten ====
Byer av betydning langs den tyske delen av Donau er bl.a. [[Donaueschingen]], [[Tuttlingen]], [[Sigmaringen]], [[Ulm]], [[Neu-Ulm]], [[Günzburg]], [[Donauwörth]], [[Ingolstadt]], [[Kelheim]], [[Regensburg]], [[Straubing]], [[Deggendorf]] og [[Passau]].

==== Byggverk langs den tyske ruten ====
Betydelige byggverk langs den tyske ruten er klosteret (med rang av erzabtei) i [[Beuron]], [[Hohenzollern]]es slott i [[Sigmaringen]] og den gotiske klosterkirken i [[Ulm]] (Ulmer Münster) med verdens høyeste kirketårn (161,6 meter). Ovenfor [[Kelheim]] ligger ved høyre bredd det store klosteret [[Weltenburg]] og noe lenger ned på venstre bredd, Befrielseshallen (Befreiungshalle) reist på en høyde over byen. [[Regensburg]] er kjent for gamlebyen med domkirken, bydelen [[Stadtamhof]] og for [[Steinerne Brücke]] som binder bydelene sammen. Bemerkelsesverdig er også [[Walhalla]] ca. åtte kilometer øst for [[Regensburg]] og endelig St. Stephansdomen i [[Passau]].
<gallery>
Fil:Erzabtei Beuron.JPG|Klosteret i [[Beuron]]
Fil:Sigmaringen Schloss 2015-04-29 15-52-34.jpg|Slottet i [[Sigmaringen]]
Fil:Stadtansicht Regensburg.JPG|[[Steinerne Brücke]] og domkirken i [[Regensburg]]
Fil:Passau Rathaus Dom.jpg|Rådhuset og domkirken i [[Passau]]
Fil:NarMelk23.jpg|Donau nær Melk
Fil:Melk23Klost.jpg|Melk kloster
Fil:ParPest23.jpg|Parlamentet i Budapest
</gallery>

=== [[Østerrike]] ===
[[Fil:Donauschlinge Schloegen.jpg|thumb|[[Elvesving]]en ved Schlögen ([[Schlögener Schlinge]])]]
Donau spiller en sentral rolle i Østerrikes historie og kultur. Dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]], som omfattet omtrent {{formatnum:1300}} kilometer av Donaus løp,{{tr}} ble gjerne omtalt som «Donaumonarkiet».

Østerrikes vassdrag renner i det alt vesentlige ut i Donau og dermed [[Svartehavet]].{{tr}} Bare området i delstaten [[Vorarlberg]] har sine vassdrag rettet mot [[Rhinen]]. Et meget lite område nordvest i [[Niederösterreich]] ([[Waldviertel]]) dreneres ut i [[Lainsitz]], videre i [[Vltava]] og [[Elben]] og til slutt i [[Nordsjøen]]. Elvene i en liten del av [[Mühlviertel]] i [[Oberösterreich]] har også retning direkte mot Vltava.{{tr}}

Like etter Passau ligger den tysk-østerrikske grensen, og ca. 50 kilometer deretter følger [[Schlögener Schlinge]], hvor elven endrer sitt løp 180 grader. Etter ca. 70 kilometer følger [[Linz]], Østerrikes tredje største by og anlagt på begge sider av Donau. Deretter følger [[Mauthausen]], [[Enns]] og [[Grein]].

Byen [[Melk (by)|Melk]] med det store klosteret ([[Stift Melk]]) er inngangen til [[Wachau]]dalen. Wachau strekker seg videre forbi [[Dürnstein]] til [[Krems]] og deretter gjennom slettene til [[Tulln]].

Hovedstaden [[Wien]] ligger nær Donau. For å hindre virkningene av oversvømmelser av Donau er elven i betydelig grad regulert, blant annet gjennom [[Donauinsel]]. [[Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau]] (ICPDR) har sete i Wien.

[[Fil:Panorama Vienna.jpg|thumb|750px|Wien sett fra Kahlenberg i nord. Donau med UNO-City langs venstre bredd og byens sentrum midt i bildet.]]

Etter Wien passerer elven [[Nasjonalpark Donau-Auen|nasjonalparken Donau-Auen]] før den når middelalderbyen [[Hainburg an der Donau]], umiddelbart før grensen mot [[Slovakia]].

Viktige sideelver i Østerrike er [[Inn]] (høyre, ved den tyske grensen), [[Aist]] (venstre), [[Traun]] (høyre), [[Enns (elv)|Enns]] (høyre), [[Ybbs]] (høyre), [[Traisen]] (høyre), [[Kamp (elv)|Kamp]] (venstre), [[Wien]] (høyre), [[Schwechat (elv)|Schwechat]] (høyre).

Langs den østerrikske ruten ligger elleve kraftverk i Donau.

=== Slovakia ===
Ved [[Devín]] møter Donau sideelven [[Morava (elv)|Morava]] og samtidig Østerrikes grense mot Slovakia. [[Bratislava]], som er hovedstaden i Slovakia, følger umiddelbart deretter. De påfølgende 15 kilometer renner Donau med slovakisk territorium på begge sider inntil Ungarn dukker opp på høyre bredd.
 
Før grensen mot Ungarn forgrener Donau seg til [[Lille Donau]] (Malý Dunaj) på venstre side. Mellom Donau og Lille Donau dannes [[Kornøya]] (Žitný ostrov), den største øya i noen europeisk elv.  Lille Donau løper i det slovakiske landskapet gjennom tallrike buktninger til den ved [[Kolárovo]] renner ut i [[Váh]], den største slovakiske elv etter Donau. Váh har sitt utløp i Donau ved [[Komárno]]. Andre slovakiske elver som munner ut i Donau er [[Hron]] ved [[Stúrovo]] og [[Ipeľ]] (ungarsk Ipoly) ved [[Szob]].

=== [[Ungarn]] ===
[[Fil:Esztergom a Vaskapurol.JPG |thumb|Eztergom ved Donau. St. Istvan-katedralen t.h., Maria Valéria-broen t.v. Slovakiske Stúrovo på motsatt side.]]
Donau danner deler av den slovakisk-ungarske grensen.

Ved den slovakiske landsbyen [[Čunovo]], deler Donau seg også mot høyre og danner sidegrenen [[Mosoni-Duna]] og elveøya [[Szigetköz]]. Mosoni-Duna styrer etter kort tid inn i ungarsk territorium. Ved [[Mosonmagyarovar]] tar Mosoni-Duna opp i seg [[Leitha]] som har sitt utspring i Østerrike. Videre nedover Mosoni-Duna ligger industri-, handels- og universitetsbyen [[Győr]], hvor elven også tar opp i seg [[Raab]]. Videre fra Győr fortsetter Mosoni Duna i østlig retning inntil den igjen forenes med Donau.

Mellom [[Komárom]] og den slovakiske tvillingbyen [[Komárno]] hvor Váh treffer Donau, er det broforbindelse. Videre nedover elven påtreffes Ungarns tidligere hovedstad [[Esztergom]] med den enorme [[Esztergomkatedralen]]. Esztergom innleder det meget vakre partiet av Donau som går under navnet [[Donaukneet]]. [[Maria Valeria-broen]] knytter forbindelse til [[Stúrovo]] på motsatt side.

Ved [[Szob]] på venstre bredd munner [[Ipoly]] (slovakisk Ipeľ) ut og Donau forlater statsgrensen for deretter å bli ungarsk på begge sider. Langs venstre bredd hever [[Börzsöny]]-fjellene seg over elven og på høyre [[Visegrádi-hegység|Visegrádfjellene]]. Ved [[Visegrád]] bøyer Donau seg 90 grader mot sør og former dermed selve [[Donaukneet]].  Herfra renner elven rett sørover i ca. 500 kilometer. På omtrent samme sted deler elven seg i to og fortsetter på hver side av [[Szentendreøya]] (Szentendresiget) helt til den når [[Budapest]]. Byer av betydning er [[Vác]] på venstre og [[Szentendre]] på høyre side av øya.

[[Budapest]] er Ungarns hovedstad og med sine 1,8 millioner innbyggere den største langs elven. Etter manges oppfatning er den også den vakreste. Donau er på dette punktet mellom 400 og 500 meter bred. Budapest er anlagt på begge sider av elven, for øvrig som den siste med slik beliggenhet før Donau når Svartehavet.
 
Lengst sør i Budapest forgrener elven seg ved at [[Rackeve-Duna]] trenger inn i landskapet mot venstre. De to elvenes parallelle løp danner Csepeløya inntil de igjen forenes ved Rácalmás.  Etter å ha passert tallrike mindre byer som [[Dunaujvaros]], [[Baja (Ungarn)|Baja]], [[Dunaföldvár]], [[Paks]] og [[Kalocsa]], forlater Donau kort etter [[Mohács]], det ungarske territoriet.

=== [[Kroatia]] ===
[[Fil:Main street, Vukovar.jpg|thumb|Hovedgaten i Vukovar (2005)]]

Med 137 kilometer samlet lengde har Kroatia, etter [[Moldova]] og [[Ukraina]], den korteste delen av Donau. Den kroatiske Donau begynner like ovenfor [[Batina]], rett vest for trerikshjørnet mellom Kroatia, Ungarn og Serbia. Grensen følger deretter mer eller mindre elvens løp til den når [[Ilok]] og [[Backa Palanka]] på serbisk side. Underveis i Kroatia passerer elven naturparken [[Naturpark Kopački rit|Kopački rit]]. Drava danner parkens sørlige grense fra [[Osijek]] og ca. 20 kilometer til elvens munning ut i Donau. Den viktigste byen langs den kroatiske delen av Donau er [[Vukovar]], som fikk store skader i krigen mot [[Serbia]].

=== [[Serbia]] ===
[[Fil:Kalemegdan 3.jpg|thumb|[[Kalemegdan]] festning i Beograd]]
[[Fil:Golubac.JPG|thumb|[[Golubac festning]] i Braničevo distrikt (okrug)]]
Fra Batina er Donau grense mellom Kroatia (høyre bredd) og Serbia (venstre bredd).
Etter broen mellom Bačka Palanka og den kroatiske byen Ilok fortsetter Donau mot øst og får serbisk territorium på begge sider.
 
Etter en kort strekning når Donau [[Novi Sad]] på venstre bredd. Byen er hovedstaden i den autonome serbiske provinsen [[Vojvodina]]. Festningen [[Petrovaradin]] på motsatt side, fremstår som et markert landemerke. Broene i Novi Sad ble under [[Kosovokrigen]] i 1999 ødelagt av [[NATO]]. En pongtongbro over elven løste midlertidig transportbehovet over elven. Da broen kun ble åpnet for skipstrafikk en gang per tredje uke, utgjorde den likevel et betydelig hinder for skipstrafikken. [[Frihetsbroen (Novi Sad)|Frihetsbroen]] over Donau ble gjenåpnet 11. oktober 2005.
  
Etter ytterligere 75 kilometer når Donau [[Beograd]] ved [[Sava]]s utløp. Byen er med sine 1,57 millioner innbyggere den tredje største langs Donau og med sin 7000 års historie et av de eldste bebodde steder langs elven. Byens sentrum er den veldige festningen [[Kalemegdan]] som troner over Saves munning.

Langs den videre veien gjennom Serbia passerer Donau på venstre side industribyen [[Pančevo]], utløpssted for [[Timiș (elv)|Timiș]]. Videre ca. 40 kilometer nedover elven ligger [[Smederevo festning]] på den høyre siden. Festningen og [[Smederevo|byen]] omkring var i en periode av [[middelalderen]] hovedstad i Serbia. Deretter følger etter ca. 10 kilometer utløpet til [[Velika Morava]]. Snart blir Donau Serbias grense mot Romania. På høyre bredd ligger øya [[Ostrovo]] mellom elvens hovedleie og [[Srebrnosjøen]]. Videre passeres på høyre side ruinene av [[Golubac festning]]. Donaus videre løp fortsetter inn i en trang slukt kjent som [[Jernporten]], hvor elven på det smaleste er 150 meter. Demningene [[Djerdap]] 1 og 2 er de betydeligste byggverk i området i nyere tid. Den serbiske siden omfattes av [[Djerdap nasjonalpark]].

=== Romania ===
[[Fil:Danube near Iron Gate 2006.JPG|thumb|Utsyn til Donaus smaleste punkt i [[Jernporten]].]]
Mer enn en tredel av Donau, nærmere bestemt 1075 kilometer ligger til [[Romania]]. Her kalles elven Dunărea.
 
Den rumenske delen av Donau begynner sørvest for [[Banatfjellene]]. Etter [[Orșova]] bryter Donau igjennom [[Jernporten]] like før den passerer [[Drobeta-Turnu Severin]]. Elven gjør da en sving sørover til et stykke forbi [[Calafat]] for deretter å fortsette i østlig retning.
 
Donau er grenseelv med [[Bulgaria]] i ca. 500 kilometer.

Mellom [[Calafat]] og [[Vidin]] på bulgarsk side går det ferge som skal erstattes med [[Calafat-Vidinbroen]] i løpet av 2010. Sideelven [[Jiu]] møter Donau ca. 75&nbsp;km etter Calafat. Like etter kommer byen [[Bechet]] med fergeforbindelse til [[Orjakhovo]] på bulgarsk side. Videre langs den rumenske bredden finnes byene [[Dăbuleni]], [[Corabia]], [[Turnu Măgurele]] (ved utløpet av [[Olt (elv)|Olt]]), [[Zimnicea]], [[Giurgiu (by)|Giurgiu]] (bro til [[Ruse (by)|Ruse]]), [[Oltenita]] (ved utløpet av [[Argeș]]).
 
Etter å ha passert den bulgarske byen [[Silistra]] bøyer elven nordover og inn på et rent rumensk territorium. Omtrent på samme sted deler den seg i to løp, med det østlige løpet som det bredeste. Denne bredeste og østligste elvearmen går langs relativt tynt befolkete områder til den når [[Cernavodă]]. Her finnes [[Cernavoda kjernekraftverk]] og byen er startpunkt på [[Donau-Svartehavskanalen]]. Lengre nord passerer elven [[Hârșova]] på høyre side. Den venstre elvearmen –  ''Bratul Borcea'' – møter først byen [[Călărași]] og deretter [[Fetesti]]. Sideelven [[Ialomita]] munner ut i Bratul Borceas venstre bredd fire kilometer lengre nord. Umiddelbart før [[Giurgeni-Vadu Oiibroen]] møtes de to elvearmene igjen til ett elveløp.

Videre nordover passerer Donau de store byene [[Brăila]] og [[Galați]] langs venstre bredd, den sistnevnte ved utløpet av [[Siret]]. Deretter vender elven igjen i østlig retning, idet den runder [[Macinfjellene]] idet nordlige [[Dobrudsja]]. Donau blir da en meget kort strekning grense mot [[Moldova]] for deretter å bli Romanias grense mot [[Ukraina]].

Etter den historiske byen [[Isaccea]] deler elven seg igjen i to, men denne gang for aldri mer å bli samlet. Herfra sprer elven seg i [[Donaudeltaet]]. [[Kiliaarmen]] bøyer av mot nord i retning av de ukrainske byene [[Izmail]] og [[Kilia (Ukraina)|Kilia]], og er grenseelv mot Ukraina til den når Svartehavet. Hovedløpet av Donau går videre mot [[Tulcea]]. Like etter Tulcea deler elven seg nok en gang i to, denne gang i [[Sulinaarmen]] og [[Sankt Georgarmen]].  I [[Sulina (Romania)|Sulina]] finnes Donaus offisielle nullpunkt og utløpssted i [[Svartehavet]].

=== [[Bulgaria]] ===
[[Fil:Baba Vida Klearchos 4.jpg|thumb|Baba Vidafestningen i [[Vidin]]]]

Donau danner Bulgarias grense mot Romania. Dette innebærer at Donau alltid har Bulgaria på sin høyre side. Ved [[Svisjtov]] når elven sitt sørligste punkt på strekningen fra kilden til Svartehavet. Etter [[Silistra]] forlater Donau Bulgaria og renner nordover på rumensk territorium. Landskapet fra elven [[Timok]] ved grensen til [[Serbia]], til Svartehavet kalles [[Den donauske slette i Bulgaria]].

Sju bulgarske provinser med tilsammen ca. 1,5 millioner innbyggere grenser til elven: [[Vidin oblast|Vidin]], [[Montana oblast|Montana]], [[Vratsa oblast|Vratsa]], [[Pleven oblast|Pleven]], [[Veliko Tarnovo oblast|Veliko Tarnovo]] [[Ruse oblast|Ruse]] og [[Silistra oblast|Silistra]].

Donau er den eneste elven i Bulgaria som kan nyttes som transportvei. Viktige byer og havner langs bredden er [[Vidin]], [[Lom (Bulgaria)|Lom]], [[Orjakhovo]], [[Nikopol (Bulgaria)|Nikopol]], [[Belene]], [[Svisjtov]], [[Ruse (by)|Ruse]], [[Tutrakan]] og [[Silistra]].

Langs den nesten 500 kilometer lange strekningen finnes bare to broer. [[Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse]] har siden 1954 forbundet [[Ruse (by)|Ruse]] med den rumenske byen [[Giurgiu (by)|Giurgiu]]. [[Calafat-Vidinbroen]] ble fullført i 2012 og ventes åpnet i 2013.<ref>[http://bnr.bg/sites/de/Lifestyle/BulgariaAndEurope/Pages/251012_%D0%902.aspx Radio Bulgarien]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 6. januar 2013</ref> Det er fergeforbindelse fra Orjakhovo til [[Bechet]] og fra Silistra til [[Călărași]].

Sideelver fra vest mot øst er bl.a. [[Timok]], [[Lom (elv)|Lom]], [[Ogosta]], [[Iskăr]], [[Vit]], [[Osam]], [[Jantra]] og [[Rusenski Lom]].

=== [[Moldova]] ===
Moldovas bredd langs Donau er den korteste av alle tilgrensende stater. Inntil 1999 besto landets grense mot elven kun av 340 meter ved utløpet av [[Prut]] ved [[Giurgiulești]]. Etter et makeskifte med Ukraina er strekningen forlenget til 570 meter. Utbyggingen av havnen i Giurgiulești er omstridt sett fra et naturvernsynspunkt.

=== [[Ukraina]] ===
Etter å ha tatt opp i seg [[Prut]] i det moldaviske hjørnet, fortsetter Donau som grenseelv mellom Romania og Ukraina. Ukrainske byer langs Donau er [[Izmail]], Kilia og Vilkove hvor [[Bystryjkanalen]] begynner. Elven sprer seg i [[Donaudeltaet]] som omfatter 4178&nbsp;km² hvorav ca. 668&nbsp;km² ukrainsk område og munner endelig ut i [[Svartehavet]].