Redigerer
Donatello
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og verker == Heller lite er kjent om Donatellos liv. Han var dyktig i [[gull]]smedyrket og i andre håndverk, og begynte i Ghibertis verksted i 17-årsalderen. Han lærte seg trolig å arbeide i [[marmor]] av [[Nanni di Banco]], som han samarbeidet med i utføringen av ''Or San Michele''s fasade. Donatellos tidligste verk er trolig ''David'' i marmor, fra 1409. Hans navn figurerer for første gang i en opptelling av kunstnere som arbeidet på [[katedral]]en ''Santa Maria del Fiore'' i [[Firenze]] i 1406, der han utførte bestillinger for katedralen gjennom hele livet. I sin tidlige ungdom lærte Donatello [[Filippo Brunelleschi|Brunelleschi]] å kjenne. Idag er forskere enige om reisen han ifølge tradisjonen skulle ha gjort til [[Roma]] sammen med Brunelleschi, men er uenige om tidspunktet. Klassiske motiver og begreper ble viktige i begge kunstnernes verker fra [[1420-årene|1420-tallet]] og fremover. Betydelige verker av Donatello er skulpturene på ''Or San Michele''s fasade i Firenze, blant dem ''[[Georg ridderen|Sankt Georg]]'' og minnetavlen ''Sankt Georg og dragen''. Vesentlig er det også at det for første gang i historien kommer til syne en dybdevirkning og en illusjon av [[perspektiv (kunst)|perspektiv]] i et [[relieff]]. Katedralens skulpturer og veggravene er utført i samarbeid med eleven [[Michelozzo di Bartolommeo|Michelozzo]]. Blant dem finner vi gravmonumentet over [[motpave]]n [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes XXIII]] som har tittelen ''Kristus på korset''. Av relieffene på døpefonten i baptisteriet i [[Siena]] finner vi ''Herodes gjestebud'', ''Judith og Holofernes'', og en tavle i lavrelieff, med tittelen ''Himmelferden''. Av andre betydelige arbeider bør nevnes [[bronse]]statuen av ''David'', og ''Cantoria'' i katedralen i [[Firenze]]. I [[Padova]] står rytterstatuen av ''Gattamelata''. Mot slutten av sitt liv utførte han den betydningsfulle og kraftfige [[skulptur|treskulpturen]] ''Maria Magdalena'' (cirka 1457). === David (1440) === Donatellos statue av [[David]] er en av ungrenessansens viktigste skulpturer, og ifølge aktuell forskning ble den utført i bronse på midten av [[1440-årene|1440-tallet]]. Dette var første gangen siden antikken at en kunstner hadde våget seg på å fremstille en helt tredimensjonal nakenskulptur i naturlig størrelse. Med denne innstillingen mestret Donatello den langvarige streben etter å befri skulpturen fra en arkitektonisk funksjon. === Ryttermonumentet over Gattamelata === På grunn av materialkostnadene var en billedhugger uvilkårlig henvist til de oppdragene han fikk, og sådane som gjaldt store, frittstående figurer var et sjeldent syn i Italia i begynnelsen av [[1400-årene|1400-tallet]], en tidsperiode kalt ''Quattrocento''. Dermed råder det liten tvil om at Donatello tok vel imot oppdraget å utføre et ryttermonument i bronse i Padova, noe som gav ham muligheten til å konkurrere med den berømte antikke ''Marcus Aurelius-statuen'' i Roma. Motivet forestiller leiesoldaten Erasmo fra Narni med tilnavnet ''Gattamelata'' ([[italiensk]]: «skjønn katt»), som døde i 1443 etter i mange år å ha tjent den venetianske republikken som øverstkommanderende for dets arméer. Da han skulpturerte hesten, virker det som om Donatello hadde hesten [[Marcus Aurelius]] rider på i tankene, samt de fire enda tidligere bronsehestene på fasaden til ''Markuskirken'' i [[Venezia]], selv om han gav sin stridshest en ny følelse av behersket styrke. Gattamelata bar et romersk brystharnisk, men er forøvrig iført en samtidig klesdrakt, har et langt sverd og benbeskyttelse, samt føttene i stigbøyler (ukjent i [[romerriket|antikkens Roma]]). Donatello innførte stadig nyheter. Gattamelatas hode er i motsetning til Marcus Aurelius' ikke skulptert for å betraktes i mannshøyde. Ansiktstrekkene er djervt forvridde for å gjøre effekten best mulig, da statuen på sin høye sokkel ses fra marken. Arbeidet er i selve verket et forsøk på å overgå alt forut i antikken. Det har ikke vært mulig å fastslå om monumentet var anlagt som et gravmonument eller et minnesmerke. Imidlertid indikerer høyden på sokkelen at den førstnevnte teorien er mest trolig. Selv denne ble formet av Donatello og hadde høye blinddører i marmor, som representerer porten til [[Hades]] etter idealet i klassiske [[sarkofag]]er. På den andre siden beskriver [[Giorgio Vasari|Vasari]] statuen som et minnesmerke. === Liste over utvalgte verker === <!--*''Profetene ved Porta della Mandorla'', før 1410, Dom, Firenze--> * ''David'', 1408-1409, Bargello, Firenze * ''Krusifiks'', omkring 1412, Santa Croce, Firenze * ''Johannes evangelisten'', 1408-1415, Museo dell'Opera del Duomo, Firenze * ''Sankt Georg'', cirka 1417, Bargello, Firenze * ''Zuccone («den skallede»)'', Museo dell'Opera del Duomo, Firenze * ''Salomes dans'' (også ''Herodes gjestebud''), 1423-27, Baptisterium San Giovanni, Siena * ''Himmelferden'', Gravmonument for Kardinal Rainaldo Brancacci, Sant'Angelo a Nilo, Napoli <!--*''Reliefs der Außenkanzel am Dom von Prato'', 1434-1438--> * ''Bebudelsetabernaklet'', cirka 1435, Santa Croce, Firenze <!--*''Bronzetüren der alten Sakristei von San Lorenzo'', 1434-1443, Florens--> * ''Amor-Attis'', omkring 1440, Bargello, Firenze * ''Høyalteret i Sant' Antonio'', etter 1446, Sant'Antonio, Padova * ''Gattamelata'', omkring 1446-1453, Padova * ''Maria Magdalena'', omkring 1457, Museo dell'Opera del Duomo, Firenze * ''Judith og Holofernes'', Palazzo Vecchio, Florens <!--*''Johannes der Täufer'', omkring 1455, Dom, Siena *''Die Beweinung Christi'', omkring 1460[?], Victoria and Albert Museum, London *''Auferstehungskanzel'' trolig predikerstolene, etter 1460, San Lorenzo, Florens-->
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon