Redigerer Dominikanerordenen (avsnitt)

===Grunnleggelse og tidlig historie===

Omlandet til byen [[Toulouse]] i Sør-Frankrike var på begynnelsen av 1200-tallet et sentrum for [[katarene]]. Siden katarismen var en kjettersk bevegelse i Den katolske kirkes øyne, ble det satt inn store krefter på å bekjempe den: Sammen med Det hellige land, Den iberiske halvøy og Baltikum, var Albigesium, som Toulouseomlandet ble kalt, et av de geografiske områdene som ble hjemsøkt av korsfarere.<ref>Per Bjørn Halvorsen: Dominikus, en europeers liv på 1200-tallet, Novus forlag, Oslo 2002</ref> Det var imidlertid andre som søkte å omvende katarene med fredelige midler. Blant disse var Dominikus og hans kompanjonger, som i perioden 1206-1216 virket som misjonærer i Albigesium. Deres metode var først og fremst forkynnelse og offentlige disputter med ledende katarer. Katarene valgte ofte et liv i streng fattigdom, og for å vinne deres tillit, søkte den lille flokken av forkynnere å leve et like asketisk liv som dem.<ref>Jean-René Bouchet, Saint Dominique, Les Editions du Cerf, Paris 1988: s 30</ref>

I 1216 dro Dominikus til [[Roma]] for å få godkjent sitt brødrelag av forkynnere som offisielt ordenssamfunn. En slik bekreftelse var viktig, for Roma hadde på 1200-tallet begynt en restriktiv politikk mot de mangfoldige ordenssamfunnene som ble opprettet i denne perioden.<ref>Halvorsen, s 126-129</ref> Den type orden som Dominikus ønsket å grunnlegge var dessuten relativt original: en orden av omreisende brødre som viet sin tid til forkynnelse, var et ukjent fenomen i Kirken.

Etter at ordenen hadde fått pavelig godkjennelse, bestemte Dominikus at dens virke ikke skulle begrenses til Albigesium, men at brødrene skulle sendes ut. I første omgang ble det sendt brødre til Paris og Spania, men snart også til andre viktige europeiske byer som [[Bologna]] og [[Firenze]]. Allerede i 1221, Dominikus' dødsår, ble klosteret i [[Lund (by)|Lund]] i Danmark grunnlagt.<ref>Halvorsen, s 245</ref>