Redigerer Dolly Parton (avsnitt)

== Musikalsk karriere ==
===1967–1975: Countrymusikk suksess===
[[File:Porter Wagoner and Dolly Parton 1969.jpg|thumb|upright|Porter Wagoner og Dolly Parton i 1969]]
I 1967 inviterte countrymusikeren [[Porter Wagoner]] Dolly Parton til å bli med i hans organisasjon, der han lovte henne en fast plass i hans ukentlige RV-program, ''The Porter Wagoner Show''. I sin selvbiografi fra 1994, initially, bemerker Parton at Wagoners publikum var misfornøyd med at Norma Jean, som Parton hadde erstattet, hadde forsvunnet fra showet, og at publikum var tvilsomme til å akseptere Parton (iblant var det høye rop fra publikum om Norma Jean). Med hjelp av Wagoner ble Parton etter hvert akseptert. Wagoner overbeviste plateselskapet sitt, RCA Victor, til å signere Parton. RCA bestemte seg til å beskytte sin investering ved å utgi hennes første singel som en duett med Wagoner. Sangen, en cover av [[Tom Paxton]]s «[[The Last Thing on My Mind]]», ble utgitt i 1967, og klatret til Top 10 på country-hitlisten i januar 1968, og startet en seks år lang periode med topp 10 singler for duoen.

Partons første solosingel for RCA Victor, «Just Because I'm a Woman», som ble utgitt sommeren 1968 ble en moderat hit som klatret til nummer 17. I de neste to årene ble ingen av hennes soloutgivelser noen stor suksess – ikke engang «In the Good Old Days (When Times Were Bad)» som senere ble en av hennes standardlåter ble noen suksess som en duett med Wagoner. Duoen ble valgt til "Vocal Group of the Year" i 1968 av [[Country Music Association]], men Partons soloinnspillinger ble fortsatt ignorert. Wagoner hadde en økonomisk betydning for Parton fra 1969. Han var hennes samarbeidsprodusent og eide omtrent halvparten av "Owe-Par", platekompaniet Parton hadde startet sammen med Bill Owens.

I 1970 hadde både Parton og Wagoner blitt frustrerte fordi Parton ikke hadde fått noen suksess som soloartist. Wagoner overtalte Parton til å spille inn [[Jimmie Rodgers]] "Mule Skinner Blues". Innspillingen klatret til nummer 3, og ble etterfulgt i februar 1971 av hennes første nummer 1-singel, «Joshua». De neste to årene hadde hun mange hits som soloartist, inkludert hennes signatursang «Coat of Many Colors» (nummer 4 i 1971), i tillegg til hennes duetter. Topp 20-singler inkluderer «The Right Combination» og «Burning the Midnight Oil» (begge duetter med Wagoner i 1971), «Lost Forever in Your Kiss» (med Wagoner), «Touch Your Woman» (1972), «My Tennessee Mountain Home» og «Travelin' Man» (1973).

Selv om hennes solosingler og Wagoner-duettene ble suksess var den største hiten hennes i denne perioden «Jolene». Den ble utgitt sent i 1973 og toppet country-hitlistene i februar 1974 og nådde inn på Hot 100. Låten kom etter hvert også inn på hitlistene [[Storbritannia]], og klatret til nr. 7 i 1976, og var Partons første suksess i Storbritannia. Parton som alltid hadde forestilt seg en solokarriere bestemte seg for å dra seg ut av Wagoners organisasjon. Paret framførte sin siste duettkonsert i april 1974, og hun stoppet med å opptre på hans TV-show på midten av 1974, men fortsatte et samarbeid. Han hjalp henne med å produsere innspillinger i 1975. Paret fortsatte med å gi ut duett-album. Deres siste utgivelse var albumet ''Say Forever You'll Be Mine'' fra 1975.

I 1974 ble hennes sang «[[I Will Always Love You]]», skrevet om hennes profesjonelle brudd med Wagoner, nr. 1 på countrylisten. Samtidig indikerte [[Elvis Presley]] at han ønsket å spille inn sangen. Parton var interessert inntil Presleys manager, Colonel Tom Parker, fortalte henne at det var en standardprosedyre å overgi halvparten av publiseringsrettighetene til alle sanger som ble innspilt av Presley. Parton nektet. Dette valget har blitt kreditert for å hjelpe Parton å tjene millioner av dollar på royalties fra sangen over mange år. Parton hadde tre solosingler som rakk opp til nummer 1 på country chart i 1974 («Jolene», «I Will Always Love You» og «Love Is Like a Butterfly»), og også duetten med Porter Wagoner, «Please Don't Stop Loving Me». Parton toppet singel-listen igjen i 1975 med «The Bargain Store».

===1976–1986===
[[File:Young-Dolly-Parton.jpg|thumb|upright|Parton i 1977]]
Mellom 1974 og 1980, hadde Dolly Parton en rekke countrymusikk hits, med 8 singler som rakk opp ti nr. 1. Hennes påvirkning av popmusikk-kulturen vises ved de mange coverversjoner det er av hennes sanger, inkludert pop og crossover artister som [[Olivia Newton-John]], [[Emmylou Harris]] og [[Linda Ronstadt]].

Parton begynte på en høyprofilert crossover-kampanje, der hun forsøkte å lage musikken sin mer i retning av populærmusikk og øke sin synlighet også på utsiden av country-musikken. I 1976, begynte hun å arbeide tett sammen med Sandy Gallin, som ble hennes personlige manager i de neste 25 årene. Med hennes album fra 1976,'' All I Can Do'', som hun produserte sammen med Porter Wagoner, begynte Parton å innta en mer aktiv rolle i produksjonen, og begynte å sikte inn musikken sin i en mer "mainstream", pop-retning. Hennes første helt selvproduserte album, ''New Harvest...First Gathering'' fra 1977, viste hennes sans for popmusikk, både når det gjaldt valg av sanger, albumet inneholdt coverversjoner av pop og R&B klassikere som "My Girl" og Higher and Higher«» – og selve produksjonen. Selv om albumet ble godt mottatt og toppet U.S. country albums listen, gjorde ikke singelen «Light of a Clear Blue Morning» stort inntrykk på Pop-hitlistene.

Etter ''New Harvest''s skuffende crossover resultat, vendte Parton seg til den profilerte pop-produsenten Gary Klein for hjelp med sitt neste album. The result, 1977 års ''Here You Come Again'', som ble hennes første millionselgende album, som også toppet country-album listen og ble nummer 20 pop-listene. Barry Mann og Cynthia Weil hadde skrevet tittelsporet som klatret til topps på "the country singles chart", og ble Dolly Partons første Topp 10 singel på The Pop Chart (nr. 3). Den andre singelen, den dobbelt A-sidedede «Two Doors Down» / «It's All Wrong, But It's All Right» toppet country hitlisten og plasserte seg på poplistens topp 20. For resten av 1970-tallet i i begynnelsen av 1980s-tallet, ble mange av hennes etterfølgende singler på vei oppover på begge hitlistene samtidig. Albumene hennes på den tiden utviklet spesielt for pop-crossover suksess.
[[File:Dolly Parton and Burnett.jpg|thumb|upright|left|Med [[Carol Burnett]], 1979]]
I 1978 vant Parton en [[Grammy Award]] for "Best Female Country Vocal Performance" for hennes album ''Here You Come Again''. Hun fortsatte med å få hits, for bl.a. «Heartbreaker» (1978), «Baby I'm Burning» (1979) og «You're the Only One» (1979) alle klatret opp til pop Topp 40 og toppet country chart. «Sweet Summer Lovin'» (1979) ble den første Parton singel på to år som ikke topppet the country chart (men den klatret til Topp 10). I denne perioden, ble hun mer og mer synlig, med mange opptredener på TV. Et publisert intervju på [[Barbara Walters|Barbara Walters Special]] i 1977 (sendt idet albumet ''Here You Come Again'' ble utgitt) og ble fulgt opp med opptreden i 1978 på [[Cher (artist)|Cher]]'s "ABC television special", og et program med [[Carol Burnett]] på CBS, ''Dolly & Carol in Nashville''.

Parton var en av tre programverter (sammen med Roy Clark and Glen Campbell) på CBS-programmet ''Fifty Years of Country Music''. I 1979 var Parton programvert i NBC prgrammet ''The Seventies: An Explosion of Country Music'', med liveopptreden ved Ford Theatre i [[Washington, D.C.]], der publikum inkluderte President [[Jimmy Carter]]. Hennes kommersielle suksess vokste på 1980-yallet, med tre country chart nr. 1 hits, den Donna Summer-skrevne «Starting Over Again» (skrevet sammen med Bruce Sudano), «Old Flames Can't Hold a Candle to You», og «9 to 5» også skrevet av Dolly Parton og toppet både country og pop-listene tidlig i 1981. Hunn hadde en annen Topp 10 singel det året med «Making Plans», en singel utgitt fra et 1980 album med Porter Wagoner, utgitt som en del av en løsning på en rettssak mellom paret.

Temasangen til filmen ''[[Hvordan bli kvitt sjefene|9 to 5]]'' fra 1980, Dolly Parton spilte sammen med [[Jane Fonda]] og [[Lily Tomlin]], klatret ikke bare til nummer 1 på the country hitlisten i februar 1981, men klatret 
også til nummer 1 på pop-hitlisten og "adult-contemporary" hitlisten, noe som ga henne en trippel nummer 1 hit. Parton ben av de få kvinnelige countrysangerne til å ha en nummer 1 singel både på country og pop hitlistene samtidig. Sangen mottok også en nominasjon til en [[Oscar for beste sang|Academy Award for Best Original Song]]. Hennes singler fortsatte å dukke opp i "the country Top 10". Mellom 1981 og 1985, hadde hun 12 Top 10 hiter; hvorav halvparten av dem var en nummer 1 hit. Hun fortsatte å opptre på pop-hitlistene også. En nyinnspilt versjon av «I Will Always Love You», fra filmen ''The Best Little Whorehouse in Texas'' (1982) var innom Top 50 det året og hennes duett med [[Kenny Rogers]], «Islands in the Stream» (skrevet av [[Bee Gees]] og ble produsert av [[Barry Gibb]]), lå to uker som nummer 1 i 1983.

På midten av 1980-tallet, solgte plateinnspillingene hennes fortsatt relativt godt, med låter som «Save the Last Dance for Me», «Downtown», «Tennessee Homesick Blues» (1984), «Real Love» (nok en duett med Kenny Rogers), «Don't Call It Love» (1985) og «Think About Love» (1986) var sanger som alle klatret til country Top 10 («Tennessee Homesick Blues» og «Think About Love» ble nummer 1; «Real Love«» klatret også til nummer 1 på the country chart og ble en beskjeden crossover hit). Likevel ville RCA Records ikke fornye hennes kontrakt etter at den utgikk i 1986. Dermed signerte hun for Columbia Records i 1987.

===1987–2005: Country og bluegrassperiode===
Sammen med [[Emmylou Harris]] og [[Linda Ronstadt]], ga Parton ut albumet ''Trio'' i 1987, et album som fikk god kritikk. Albume "revitaliserte" Partons musikalske karriere- Albumet lå spending fem uker som nr. 1 på ''Billboard's Country Albums'' hitliste, og klatret også til topp 10 på ''Billboard's Top 200 Albums'' hitliste. Albumet solgte noen millioner kopier og ga flere Top 10 country hits, inkludert [[Phil Spector]]'s «[[To Know Him Is to Love Him]]», som klatret til nr. 1. ''Trio'' vant ''Grammy Award for Best Country Performance by a Duo or Group with Vocal'' og ble nominert til "Grammy Award for Album of the Year". Etter et nytt forsøk på pop suksess med albumet ''Rainbow'' i 1987, som inkluderte singelen «The River Unbroken», endte som en kooersiell fiasko, noe som fikk Parton ttil å fokusere på innspillinger av countrymusikk. Albumet ''White Limozeen'' (1989) produserte to nummer 1 hits, «Why'd You Come in Here Lookin' Like That» og "Yellow Roses". Selv om Parton's countrykarriere virket å ha blitt gjenopplivet, var det bare for en kort stund før den nye nåværende countrymusikken kom tidlig på 1990-tallet og presset de fleste veteranartistene ut av hitlistene.

[[File:Dolly Parton with square red earrings.jpg|thumb|upright|left|Dolly Parton i lydstudio 1989.]]
En duett med Ricky Van Shelton, «Rockin' Years» i 1991, ble en nummer 1 hit, men Partons største kommersielle hit på 1990-tallet kom når [[Whitney Houston]] spilte inn «I Will Always Love You» til soundtracket til filmen ''[[Bodyguard|The Bodyguard]]'' (1992). Både singelen og albumet ble en massiv suksess. Partons soundtrack-album fra filmen ''Straight Talk'' i 1992, ble mindre suksessfull. Men hennes album fra 1993, ''Slow Dancing with the Moon'' fikk god kritikk, klatret til nummer fire på countryalbum-listen, og til nummer 16 på ''Billboard 200 album chart''. Hun spilte inn låten «The Day I Fall in Love» som en duett med [[James Ingram]] til filmen ''[[Beethovens andre|Beethoven's 2nd]]'' i 1993. Låtskriverne (Ingram, Carole Bayer Sager og Clif Magness) ble nominert til en "Academy Award for Best Original Song", og Parton og Ingram opptrådte med sangen ved utdelingen av priser, som også ble vist på TV. I likhet med hennes tidligere samarbeidsalbum med Harris og Ronstadt, ga Parton ut albumet ''Honky Tonk Angels'' høsten 1993 med [[Loretta Lynn]] og [[Tammy Wynette]]. Albumet ble klassifisert til "Gull" av [[Recording Industry Association of America]] og hjalp til med å gjenopplive Wynette og Lynns karrierer. I 1994, bidro Parton med sangen "You Gotta Be My Baby" på albumet til kampen mot AIDS, ''Red Hot + Country'', produsert av "Red Hot Organization". Et akustisk album, ''Heartsongs: Live from Home'', som inneholdt forkortede versjoner av noen av hennes hits, sammen med noen tradisjonelle sanger, ble utgitt i 1994.

Partons innspilte musikk under midten av 1990-tallet var fortsatt godt likt. Hennes nyinnspilling av "I Will Always Love You" fra 1995, som en duett med Vince Gill, fra hennes album ''Something Special'' vant "Country Music Association's Vocal Event of the Year Award". Året etter, ''Treasures'', et album med coverlåter fra 1960 og 1970-talls hitsanger ble utgitt og inneholdt en blanding av materiale, inkludert sanger av Mac Davis, [[Pete Seeger]], [[Kris Kristofferson]], [[Cat Stevens]] og [[Neil Young]]. Hennes innspilling av Cat Stevens «Peace Train» ble senere re-mixet og utgitt som en "dansesinge"l, som klatret opp på Billboards "dance singles" liste. Hennes country-rock album, ''Hungry Again'' fra 1998 bestod utelukkende av hennes egne komposisjoner. Selvom ingen av albumets to singler, «(Why Don't More Women Sing) Honky Tonk Songs» og «Salt in my Tears», kom på hitlistene, fikk videoene av begge sangene mye visning på dem amerikanske TV-kanalen, CMT. Et andre og senere samarbeid mellom Dolly Parton, Emmylou Harris og Linda Ronstadt, studioalbumet, ''Trio II'', ble utgitt i 1999. Albumets cover av [[Neil Young]]s sang «After the Gold Rush» vant en "Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals". Parton ble også opptatt i [[Country Music Hall of Fame]] i 1999.

Parton spilte inn en serie med [[bluegrass]]inspirerte album, som begynte med ''The Grass Is Blue'' i 1999, som vant en Grammy Award for "Best Bluegrass Album" og ''Little Sparrow'' i 2001, med en cover av bandet Collective Soul's "Shine" som vant en Grammy Award for "Best Female Country Vocal Performance". Det tredje albumet, ''Halos & Horns'' fra 2002, inkluderte en bluegrassversjon av [[Led Zeppelin]]-sangen «[[Stairway to Heaven]]». I 2005, ga Parton ut albumet ''Those Were The Days'' som bestod av hennes tolkninger av hit-låter fra [[Folkrock|folkrock-perioden]] sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, inkludert «Imagine (sang)|Imagine» av [[John Lennon]], «Where Do the Children Play?» av [[Cat Stevens]], "Crimson and Clover" av Tommy James and the Shondells og «Where Have All the Flowers Gone?» av [[Pete Seeger]].

===2005–idag===
Dolly Parton tildelt sin andre Academy Award nominasjon for "Best Original Song" for «Travelin' Thru«», som hun skrev for filmen [[Transamerica]] fra 2005. På grunn av sangens song's (og filmens) akseptering av en [[transperson]], mottok Parton en rekke dødstrusler. She returnerte til nummer på country hitlistene senere i 2005 ved å låne sin harmonisang ut til [[Brad Paisley]]s ballade, «When I Get Where I'm Going». I september 2007, ga Parton ut sin første singel fra sitt eget plateselskap,, Dolly Records, med tittelen "Better Get to Livin'", som klatret til nr. 48 på "Billboard's Hot Country Songs chart". Singelen ble etterfulgt av studioalbumet ''Backwoods Barbie'', som ble utgitt 26. februar 2008, og kom opp til nr. 2 på "the country chart". Albumets debut som nummer 17 på [[Billboard 200]] for "alle sjangere album" var det beste i hennes karriere. ''Backwoods Barbie produserte'' fire singler, inkludert tittelsporet, som egentlig ble skrevet til hennes musikal ''9 to 5: The Musical'', som opprinnelig var skrevet til hennes framtidige film. Etter at [[Michael Jackson]], som Parton kjente personlig, døde, ga hun ut en video, der hun fortalte om sine følelser for Jackson og hans død.
[[File:Dolly Parton in Nashville april 2005.jpg|thumb|upright|Parton i [[Grand Ole Opry]] i 2005.]]
27. oktober 2009, ga Parton ut en 4-CD-box, ''Dolly'', som inneholdt 99 sanger dekket det meste av hennes karriere. She ga også ut sitt andre live-album og live DVD, ''Live From London'' i oktober 2009, som ble filmet på hennes utsolgte konserter i Londons ''The O2 Arena''. 10. august 2010, ga Parton ut albumet ''Brother Clyde'' sammen med sin venn [[Billy Ray Cyrus]]. Parton er med på låten «The Right Time», som hun skrev sammen med Cyrus og Morris Joseph Tancredi. 6. januar 2011, annonserte Parton at hennes nye aalbum skulle hete ''Better Day''. I februar 2011, annonserte hun at hun skulle ut på en "Better Day World Tour" med start den 17. jul 2011, med show i det nordlige Europa og i USA. Albumets "lead-off" singel, «Together You and I», ble utgitt 23. mai 2011, og ''Better Day'' ble utgitt 28. juni 2011. I 2011, haddee Parton stemmen til karakteren "Dolly Gnome" i tegnefilmen ''[[Gnomeo og Julie|Gnomeo & Juliet]]''. 11. februar 2012, etter Whitney Houstons plutselige død, uttalte Parton:, "Mine is only one of the millions of hearts broken over the death of Whitney Houston. I will always be grateful and in awe of the wonderful performance she did on my song, and I can truly say from the bottom of my heart, Whitney, I will always love you. You will be missed."

I 2013 kom Parton sammen med Lulu Roman for en nyinnspilling av «I Will Always Love You» til Romans album, ''At Last''. I 2013, kom Parton og Kenny Rogers sammen igjen for en innspilling av tittelsangen til hans album ''You Can't Make Old Friends''. For dette ble de nominert på 2014 års Grammy Awards til Grammy Award for "Best Country Duo/Group Performance". I 2014, dro Parton ut på "Blue Smoke World Tour" til støtte for hennes førtiandre studioalbum, ''Blue Smoke''. Det var hennes første album som ble utgitt i Australia og New Zealand den 31. januar for å være utgitt ved konsertene i februar, og gikk opp til Topp 10 i begge land. Albumet ble utgitt i USA den 13. mai og debuterte som nummer 6 på Billboard 200 listen, hvilket ble hennes første Topp 10 album og hennes beste album på hitlistene. Det klatret også til nummer 2 på U.S. country chart. Albumet ble gitt ut i Europa den 9. juni, kom opp til nummer 2 på UK album chart. 29. juni 2014, opptrådte Parton for første gang på Glastonbury Festivalen der hun fremførte låter som "Jolene", "9 to 5" og "Coat of Many Colors" for en tilskuerskare på over 180.000. 6. mars 2016, annonserte Parton at hun skulle dra ut på turnê, til støtte for sitt nye album, ''Pure & Simple''. Turnêen var en av Partons turnêer i USA i de siste 25 årene. 64 ble planlagt were planned i USA og Kanada, der de ville besøke steder der de ikke hadde opptrådt på tidligere turnéer.
[[File:Dolly Parton at 'Blue Smoke World Tour' in Knoxville.jpg|left|upright|thumb|Parton opptrer i Thompson–Boling Arena i [[Knoxville, Tennessee]].]]
Høsten 2016 ga hun ut «Jolene«» som en singel sammen a cappella gruppen [[Pentatonix]] og opptrådte på "The Voice" sammen med Pentatonix og [[Miley Cyrus]] i november 2016. Også i 2016, var Parton en av de tretti artistene som opptråde med «Forever Country«», en blanding av mange sanger, som f.eks. «[[Take Me Home, Country Roads]]», «On the Road Again» og hennes egen «[[I Will Always Love You]]». Sangen feirer 50 år med CMA Awards (Country Music Association Awards). Under selve seremonien, ble Parton æret med "Willie Nelson Lifetime Achievement Award", hvilken ble presentert av [[Lily Tomlin]] og ble etterfulgt av en hyllning der Jennifer Nettles, [[Pentatonix]], [[Reba McEntire]], [[Kacey Musgraves]], [[Carrie Underwood]] og Martina McBride. I 2017 opptrådte Parton på ''Rainbow'', fra det tredje studioalbumet til [[Kesha]] der Dolly opptrer i en duett, «Old Flames Can't Hold a Candle to You». Låten ble skrevet sammen med Keshas mor, Pebe Sebert. Låten var tidligere en hit for Parton og ble inkludert på hennes 1980 album ''Dolly, Dolly, Dolly''. Hun samarbeidet også med låtskrivningen og la til sang på «Rainbowland» på ''Younger Now'', det sjette albumet med grand-datteren Miley Cyrus.

25. juni 2019, listet The New York Times Magazine Parton som en av hundrevis av artister som fikk sitt materiale ødelagt i brannen i [[Universal Studios]] i [[Hollywood]] i 2008. I juli 2019, opptrådte Parton ved en uannonsert forestilling ved [[Newport Folk Festival]] i Rhode Island og opptrådte med flere sanger akkompanert by the Highwomen og Linda Perry. I 2020, fikk Parton stor oppmerksomhet etter å ha lagt ut fire bilder som she som skulle vise hvordan hun ville presentere seg selv på de sosiale plattformene [[LinkedIn]], [[Facebook]], [[Instagram and Twitter]]. Den originale posten på Instagram gikk viralt etter at kjendiser postet deres egne versjoner av den såkalte "Dolly Parton utfordringen" på sosiale media. 10. april 2020,  gjenutgav Parton 93 sanger fra 6 av sine klassiske album, ''Little Sparrow'', ''Halos & Horns'', ''For God and Country'', ''Better Day'', ''Those Were The Days'' og ''Live and Well'' og alle er spillbare online. 27. mai 2020, utga Parton en helt ny sang, «When Life Is Good Again«». Denne sangen ble gitt ut for å hjelpe folk å holde motet oppe om de var rammet av 2020 COVID-19 pandemien. Parton ga også ut en musikkvideo for «When Life Is Good Again» som fikk premiere på "Time 100" 26 May 2020.

In august 2020 annonserte Parton en plan om å gi ut sitt første "holiday album" på 30 år. ''A Holly Dolly Christmas'' kom ut i oktober 2020. 6. desember 6, sendte CBS en "Christmas special" med navnet "A Holly Dolly Christmas", der Parton opptrådte sanger fra sine album.

I 2022, ble Dolly valgt for inntak i [[Rock and Roll Hall of Fame]]. Parton takket først nei til nominasjonen, da hun trodde at Rock and Roll Hall of Fame var kun "for the people in rock music", men etter å ha lært at set ikke var sånn, sa Parton at hun ville akseptere dersom hun ble innvalgt. Ii mai ble hennes induksjon annonsert, til slutt, den 5. november 2022, ble hun indusert i Rock and Roll Hall of Fame. I oktober 2022 fastslo Parton i et intervju at hun ikke lenger ville turnere, men ville fortsette å spille live iblant. 17. januar 2023, annonserte Parton at hun ville utgi sitt første rock-album, med tittelen ''Rock Star'', senere samme år, i et intervju på ''The View''.