Redigerer Dodekanesene (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kos7.jpg|thumb|left|Romersk amfiteater på Kos]]
[[Fil:6241 Mandraki.jpg|thumb|right|Landsbyen Mandraki på Nisyros]]

=== Forhistorie og arkaisk tid ===
Dodekanesene har vært befolket siden forhistorisk tid. I den [[Minoisk kultur|minoiske]] tid på Kreta ble Dodekanesene sterkt preget av denne sivilisasjonen i tiden mellom 2000- og 1450-tallet f.Kr.<ref>[http://www.ancient-greece.org/history/minoan.html «History of Minoan Crete»], ''Ancient-greece.org''</ref> Etter at den minoiske kulturens tilbakegang, ble øyene etter hvert styrt av den tidlig greske [[Mykene|den mykenske kulturen]] fra det greske fastlandet fra rundt 1400 f.Kr. fram til [[dorerne]] overtok i tiden rundt 1100 f.Kr. Det er i den doriske perioden at øynene begynte å blomstre som en uavhengig enhet, utviklet en blomstrende økonomi og kultur i de påfølgende århundrer. Ved tidlig [[arkaisk tid]] hadde [[Rhodos]] og [[Kos]] slått seg opp som de mest betydelige øyene i gruppen, og på 500-tallet f.Kr. grunnla dorerne tre framstående byer på Rhodos: [[Lindos]], [[Kameiros]] og [[Ialyssos]]. Sammen med øya Kos og byene [[Knidos]] og [[Halikarnassos]] på det anatoliske fastlandet, utgjorde disse [[det doriske hexapolis]].<ref>[http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/597701?pageData=Places/Place/597701 «The Dodecanese Islands»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Ancientworlds.net''</ref>

=== Antikkens klassiske tid ===
Denne utviklingen ble avbrutt en gang rundt [[499 f.Kr.]] i [[Perserkrigene|krigen mot Perserriket]]. I denne krigen ble øyene for en kortere tid erobret og underkastet perserne. I tiden etter persernes nederlag for [[Athen]] i [[478 f.Kr.]] gikk byene inn i [[det athenske sjøforbundet]]. Som navnet indikerer, dominert og ledet av Athen. Da [[peloponneskrigen]] brøt ut mellom Athen og [[Sparta]] og deres respektive allierte i 431 f.Kr., forholdt øyene seg hovedsakelig nøytrale til tross for at de fortsatt var medlemmer av forbundet.

Da krigen opphørte i 404 f.Kr. sto Dodekanesene i stor grad utenfor de større [[Egeerhavet|egeisk]] konfliktene, og sto i en tid fylt av relativ fred og framgang. I 408 f.Kr. hadde de tre byene på Rhodos forent seg til en stat og opprettet en ny by som hovedstad i den nordlige enden av øya, også kalt for [[Rhodos (by)|Rhodos]]. Det forente Rhodos ble sterk nok til å dominere regionen det neste århundrene. Andre øyer i Dodekanesene utviklet seg også til betydelige økonomiske og sentrale sentre; mest kjent var Kos som ble stedet for en [[medisin]]sk skole opprettet av [[Hippokrates]], «legekunstens far».<ref>Marketos, Spyros G.: [http://asclepieion.mpl.uoa.gr/parko/marketos2.htm «History of Medicine»]  {{Wayback|url=http://asclepieion.mpl.uoa.gr/parko/marketos2.htm |date=20121229142854 }}, Department of History of Medicine, Athens University Medical School, Athens</ref><ref>Turgut, Mehmet (2011): [http://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs00381-010-1271-2.pdf «Ancient medical schools in Knidos and Kos»] (PDF), ''Childs Nerv Syst'' '''27''', s. 197–200, DOI 10.1007/s00381-010-1271-2</ref>

Imidlertid hadde peloponneskrigen, en krig mellom grekere og grekere, svekket hele den greske sivilisasjons militære styrke i den grad at det lå åpen for invasjon. I 357 f.Kr. ble øyene erobret av kong [[Mausollos]] av [[Karia]], deretter av perserne i 340 f.Kr. Dog ble den andre perioden av persisk undertrykkelse like kortvarig som den første, og øyene ble en del av det raskt voksende [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Oldtidens Makedonia|makedonske]] riket da [[Aleksander den store]] feide igjennom og beseiret perserne i [[332 f.Kr.]] til stor lettelse for øyenes innbyggere.

[[Fil:Dodekanes.png|thumb|left|Topografisk kart over øyene]]
Som følge av uroen ved Aleksanders død, ble øyene, og selv Rhodos, fordelt blant de mange hærførerne som gikk i strid mot hverandre for å etterfølge ham. Øyene dannet sterk handelsforbindelse med det gresk [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], og til sammen utgjorde de en allianse med Egypt som kontrollerte handelen i hele [[Egeerhavet]] på 200-tallet f.Kr. Ledet av Rhodos utviklet øyene maritime, kommersielle og kulturelle sentre: mynter preget av Rhodos sirkulerte over hele [[Middelhavet]], og øyenes sentre for [[filosofi]], [[litteratur]] og [[retorikk]] ble berømte. [[Kolossen på Rhodos]], en enorm [[statue]] av den [[Hellas|greske]] solguden [[Helios (mytologi)|Helios]], som ble reist på øya i 304 f.Kr., antagelig av størrelse som den senere [[Frihetsgudinnen]] i [[New York]], kan kanskje best symbolisere deres rikdom og makt.<ref>[http://www.colossusofrhodes.net/ «Colossus of Rhodes – A Myth Or Reality?»] {{Wayback|url=http://www.colossusofrhodes.net/ |date=20130411171302 }}</ref>

I [[164 f.Kr.]] signerte Rhodos en avtale med [[Roma]], og øyene ble underlagt i større eller mindre grad med [[Romerriket]] mens de samtidig beholdt i stor grad sin selvstendighet. Rhodos ble raskt et betydelig læresenter for romerske adelsfamilier, og da øyene (særlig Rhodos) var viktige allierte for Roma, fikk de tallrike privilegier og generell vennligsinnet forhold til Roma. Det gikk imidlertid tapt i [[42 f.Kr.]] i den uroen som fulgte mordet på [[Julius Cæsar]] i 44 f.Kr. etter at den romerske hærføreren [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]] invaderte og herjet øyene. Deretter ble øyene direkte underlagt Romerriket. Keiser [[Titus]] gjorde byen [[Rhodos (by)|Rhodos]] til hovedstad for ''Provincia Insularum'' («øyprovinsen»), og til sist ble øynene organisert sammen med Kreta som Romerrikets 18. provins.

På [[100-tallet]] e.Kr. besøkte den [[Tidlig kristendom|nykristne]] [[apostelen Paulus]] øyene to ganger, og [[apostelen Johannes]] besøkte øyene tallrike ganger. De greide å konvertere mange av innbyggerne til [[kristendom]]men, noe som gjorde øyene til de første kristne regionene. Johannes kom til å bo på Dodekanesene da han ble forvist [[Patmos]] hvor hans skrev sin kjente [[Johannes' åpenbaring|Åpenbaring]] (en del av [[Det nye testamente]]).<ref>[http://www.bibleprobe.com/revelation.htm Introduction - Book of Revelation]</ref><ref>Blank, Wayne: [http://www.keyway.ca/htm2005/20050122.htm John On Patmos] {{Wayback|url=http://www.keyway.ca/htm2005/20050122.htm |date=20130516185217 }}</ref>

=== Senantikken og middelalderen ===
[[Fil:Vue du Monastère Saint-Jean-le-Théologien de Patmos.JPG|thumb|upright|left|Sankt Johannes' klosterfestning på Patmos.]]
[[Fil:RhodesIntérieurDuPalais.JPG|thumb|Den indre del av middelalderpalasset i byen Rhodos]]
Da Romerriket delte seg i to i 395 e.Kr. i en vestlig og en østlig del, havnet øyene inn under [[Østromerriket]] som senere utviklet seg til Det bysantinske rike. Øyene forble bysantinske i de neste tusen år, men utsatt for angrep og invasjoner tallrike ganger. I denne perioden fikk øynene likevel en stadig mer uavhengig status og framsto som en enhet. Det var i denne perioden at begrepet «Dodekanesene» oppsto en gang på 700-tallet, ''Dhodekanisos/Dhodeka'' = 12 og ''nisos'' = øy, blant annet av den bysantinske historikeren [[Georgios Kedrenos]], men han som andre skribenter spesifiserte ikke hvilke øyer som var inkludert.<ref>[http://www.heavenly-greek-islands.com/dodecanese-greece.html «Dodecanese Greece»] {{Wayback|url=http://www.heavenly-greek-islands.com/dodecanese-greece.html |date=20130524032213 }}</ref> Tallrike levninger fra den bysantinske perioden eksisterer den dag i dag, særlig i de hundrevis av kirker som finnes i ulik grad av bevarelse.

På [[1200-tallet]] med [[det fjerde korstog]] begynte [[Italia|italienere]] å invadere deler av Dodekanesene som hadde vært under herredømmet til [[keiserriket Nikea]]. Herskerfamilier fra republikkene [[Republikken Venezia|Venezia]] (Querini, Cornaro) og [[Republikken Genova|Genova]] (Vignoli) behersket en del av øyene for en tid mens [[Basilios den store|basilioske]] munker hersket på [[Patmos]] og [[Leros]]. På [[1300-tallet]] ebbet den bysantinske epoken ut da øyene ble tatt med makt av [[Malteserordenen|hospitallerordenen]] (den senere [[malteserordenen]]): Rhodos ble erobret i [[1309]] og de øvrige øynene falt gradvis i løpet av de neste tiårene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.orderstjohn.org/osj/history.htm |tittel=The Order of Saint John of Jerusalem, Knights Hospitaller |besøksdato=2013-05-01 |arkiv-dato=2011-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110718035130/http://www.orderstjohn.org/osj/history.htm |url-status=død }}</ref> Ridderorden gjorde Rhodos til sin hovedbase, omformet hovedstaden til en storslått middelalderby, dominert av en mektig festning, og spredte festninger og forsvarsanlegg over resten av øya.<ref>[http://www.middle-ages.org.uk/knights-hospitaller.htm Knights Hospitaller]</ref>

Disse massive festningsverkene viste seg å være utilstrekkelige i å slå tilbake angrep fra [[muslim]]ene i [[Egypt]] i [[1444]] og av [[Muhammad II]] (eller Mehmed II) i [[1480]].<ref>[http://romeartlover.tripod.com/Rodi.html Rhodes - Introduction]</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/493 «Medieval City of Rhodes»], ''UNESCO World Heritage Centre''</ref> I [[1522]] falt festningen i Rhodos for den store hæren til sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]] og de andre øyene ble tatt i løpet av et år. De gjenværende ridderne flyktet videre til [[Malta]].

=== Osmansk styre ===
Etter den muslimske erobringen begynte flere århundrer underlagt [[Det osmanske rike]]. Dodekanesene ble gjort til en adskilt provins. Befolkningen blitt tillatt å beholde en rekke privilegier så lenge de underkastet seg osmansk styre. Ved Suleimans ordre måtte de betale en egen skatt for en relativ selvstendighet i indre affærer. Disse garantier, sammen med øyenes strategiske posisjon ved å ligge midt i skipsleia for handelen i Egeerhavet, førte til en økonomisk framgang. Den overveiende greske befolkningen, kun Rhodos og Kos fikk tyrkiske samfunn, ført til gresk nasjonalisme ved Hellas' erklæring av selvstendighet i [[1822]], og mange øyboerne deltok i [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829) med det resultat at den nordlige delen av Dodekanesene (inkludert [[Samos]]) for en stakket stund ble de greske provinsene de nordlige og sørlige Sporadene. [[Kasos]] i særdeleshet spilte en framtredende rolle ved at innbyggerne var dyktige sjøfolk, inntil den islamske egyptiske armada brente hele øya og drepte det meste av befolkningen i 1824.<ref>[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2041-5370.1983.tb00435.x/abstract «Minoan and Mycenaean Settlement in Kasos and Karpathos»] (sammendrag), Melas 2010, ''Bulletin of the Institute of Classical Studies'', Wiley Online Library.</ref><ref>[http://www.insitu.gr/kassos/gr/turkishrule.htm "Κάσος: Τουρκοκρατία και Ολοκαύτωμα"]  {{Wayback|url=http://www.insitu.gr/kassos/gr/turkishrule.htm |date=20120614201753 }}. Insitu.gr.</ref> De fleste øyene var utpekt til å bli en del av den nye greske i London-protokollen av 1828, men da gresk uavhengighet ble anerkjent i London-protokollen av 1829, ble øyene etterlatt utenfor.

=== Italiensk styre ===
[[File:Dardanelles fleet-2.jpg|thumb|350px|right|Utsyn over flåten ved Dardanelles.]] 
Etter utbruddet av [[den italiensk-tyrkiske krig]] i [[Libya]] erklærte øyene samtidig sin uavhengighet fra [[Det osmanske rike]] i [[1912]], og utropte seg som en uavhengig stat som føderasjonen Dodekanesene. Denne vordende staten ble knust øyeblikkelig av [[Italia]]s invasjon som trengte øyene og i særdeleshet festningen på Rhodos for å kontrollere sjøvegen mellom Tyrkia og Libya. Italienerne okkuperte alle øyene i Dodekanesene, unntatt [[Kastellorizo]] som senere ble kortvarig erobret av Frankrike.

Mot slutten av krigen, i henhold til den første avtalen i [[Lausannetraktaten]], opprettholdt Italia okkupasjonen av øyene som en garanti for at avtalen ble oppretthold. Okkupasjonen fortsatte etter at Italia erklærte krig mot Det osmanske rike den 21. august 1915 under [[den første verdenskrig]].<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=0002-9300(191301)7%3A1%3C58%3ATOPBIA%3E2.0.CO%3B2-R Treaty of Peace Between Italy and Turkey], ''The American Journal of International Law'', Vol. 7, No. 1, Supplement: Official Documents (Jan., 1913), s. 58–62 doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F2212446 10.2307/2212446]</ref>

[[Fil:Grandpalace3.JPG|thumb|left|Palasset til stormesteren av ridderne på Rhodos (hospitallerordenen) i byen Rhodos og som ble gjenoppbygget av italienerne på 1930-tallet.]]
Øyene ble en viktig marinebase for [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. Italia var alliert med begge nasjoner under den første verdenskrig. Dodekanesene ble base for tallrike angrip, det mest kjente var [[slaget om Gallipoli]] i 1915. En del av de mindre øyene ble okkupert av franskmennene og britene, men Rhodos forble okkupert av italienerne.

Som følge av krigen ble [[Tommaso Tittoni|Tittoni]]–[[Eleftherios Venizelos|Venizelos]]-avtalen signert den 29. juli 1919 som førte de mindre øyene tilbake til Hellas mens Italia beholdt kontrollen over Rhodos. Avtalen skisserte også en utveksling hvor Italia ville motta [[Antalya]] for sørvestlige Anatolia. De greske nederlaget i [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] og opprettelsen av den moderne staten Tyrkia på ruinene av Det osmanske rike forhindret utvekslingen. Italia formelt annekterte Dodekanesene som ''Possedimenti Italiani dell'Egeo'' med henvisningen til vilkårene i Lausannetraktaten. [[Benito Mussolini|Mussolini]] satte i gang et program med påtvungen italianisering i det håp om gjøre Rhodos som utgangspunkt for videre spredning av italiensk innflytelse østover. Øyene var hovedsakelig [[gresk]]talende med en liten [[tyrkisk]]talende minoritet og en enda mindre flerspråklig minoritet av [[jøder]] som primært snakket [[jødespansk]]. Innflyttende italienere fikk ikke en varig innflytelse på språket eller kulturen.

[[Fil:March on Rome 1922 - Mussolini.jpg|thumb|250px|De Vecchi (lyse bukser) bak fremre [[Michele Bianchi]] og fulgt av [[Benito Mussolini]].]]
Det italienske fascistprogrammet hadde en del positive effekter i sine forsøk på å modernisere øyene, noe som førte til utryddelse av [[malaria]], byggingen av sykehus, [[akvedukt]]er, en kraftstasjon som skaffet hovedstaden på Rhodos elektrisk lys og etableringen av en [[matrikkel]] for Dodekanesene. Hovedfestningen til hospitallerordenen ble også gjenoppbygd. Den betongdominerte fascistarkitekturen forringet betydelig øyenes øvrige vakre landskap, og var en påminnelse om italiensk okkupasjon, og har siden blitt revet eller ombygd, unntatt det kjente eksempelet Lakki i byen [[Leros]] som står igjen som bedre eksempel på arkitekturen.

Fra 1936 til 1940 fungerte den italienske [[Fascisme|fascisten]] [[Cesare Maria De Vecchi]] som guvernør av de italienske øyene i Egeerhavet. Han promoterte offisiell bruk av italiensk språk og favoriserte en italiensiering som ble avbrutt av utbruddet av [[den andre verdenskrig]].<ref>Dubin, Marc S. (2002): ''The Rough Guide Dodecanese and the East Aegean Island'', Rough Guides, ISBN 978-1-85828-883-3, kapittelet [http://books.google.no/books?id=fJ3gVGqB1uQC&pg=PA436&lpg=PA436&dq=de+vecchi+dodecanese+italian+language&redir_esc=y#v=onepage&q=de%20vecchi%20dodecanese%20italian%20language&f=false «Italian rule in the Dodecanese: 1912-43»], s. 436</ref> I 1936 ved den italienske folketelling for øyene, var den totale befolkningen på 129 135 innbyggere. Av dem var kun 7 015 italienere.

I løpet av [[den andre verdenskrig]] gikk Italia med i [[aksemaktene]], og brukte Dodekanesene som en marinebase for landets [[Slaget om Kreta|invasjon]] av [[Kreta]] i [[1940]]. Etter at Italia overga seg i september [[1943]], ble øyene slagmark mellom [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte styrkene]], inkludert italienere; se [[slaget ved Leros]]. Tyskerne sto imot de alliertes angrep på Dodekanesene til tross for at de ble fordrevet fra det greske fastlandet i [[1944]] og øyene forble okkupert fram til slutten av krigen i [[1945]]. I løpet av denne tiden ble bortimot hele den [[Jøder|jødiske]] befolkningen på rundt 6000 deportert og myrdet. Kun 1 200 av disse jødene overlevde ved å rømme til kysten av Tyrkia.

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen ble øyene et [[Storbritannia|britisk]] militært protektorat og ble nesten umiddelbart tillatt å styre sine egne interne affærer. Deretter ble øyene uformelt forent med Hellas, dog fortsatt som adskilt og under militær kontroll. Til tross for protester fra Tyrkia som krevde de greske øyene formelt forent med Hellas i fredsavtalen med Italia av [[1947]], noe som avsluttet 740 år med utenlandsk styre over øyene. Som en arv etter øyenes tidligere status som en embetsområde adskilt fra Hellas er de fortsatt betraktet som en uavhengig enhet i henhold til [[amatørradio]]systemet. Radiosignaler til Dodekanesene begynner med forstavelse SV5.

I dag har Rhodos og resten av Dodekanesene blitt populære reisemål for [[turist]]er.