Redigerer Deutsches Heer (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Clausewitz.jpg|thumb|Den prøyssiske generalen, militærteoretikeren og reformatoren [[Carl von Clausewitz]]]]
=== Den prøyssiske armé ===

Den tyske hæren har hovedsakelig sine røtter i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren, som i mange hundre år perfeksjonerte krigskunsten. Etter at [[Napoleon]] ble slått i [[slaget ved Waterloo]] opplevet den prøyssiske hær mange store suksesser i det 19. århundre, og ble preget av store hærreformatorer som [[Gerhard von Scharnhorst|Scharnhorst]], [[August von Gneisenau|Gneisenau]] og [[Carl von Clausewitz|Clausewitz]] som utviklet mange av de moderne militære organisasjonsprinsippene. Blant annet innførte de ordningen med reservedivisjoner, og avskaffet fysiske avstraffelser.

Den prøyssiske hæren ble inndelt i aktive soldater, reserven, landvernet og landstormen, og alle menn mellom 17 og 45 år kunne bli innkalt. Landvernet og landstormen ble kun innkalt i krigstid.

Den grunnleggende enheten i hæren var regimentet. Regimenter ble i regelen underholdt av en bestemt by eller region. Hvert regiment var stasjonert i nærheten av hjembyen. Reserveregimentet bestod av tidligere medlemmer av det lokale regimentet. Også landvernet og landstormen var organisert på denne måten. En person kunne tilbringe alle sine 22 års militærtjeneste omgitt av venner og familie. Dette skapte nære forbindelser innen regimentene, men hele den unge mannlige befolkningen fra en by eller region kunne dø i krig.

=== Den keiserlige hæren ===
[[Fil:Kaiserstandarte.svg|thumb|Keiserfanen]]
De fire kongerikene [[Kongeriket Preussen|Preussen]], [[Kongeriket Bayern|Bayern]], [[Kongeriket Sachsen|Sachsen]] og [[Kongeriket Württemberg|Württemberg]] ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren (''Kaiserliche Armee'' eller ''Deutsches Reichsheer'') som ble skapt etter den tyske samlingen i [[1871]]. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av [[første verdenskrig]].

I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men da første verdenskrig ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom en egen [[Tysklands generalstab|generalstab]].

I [[1914]] bestod den samlede tyske hæren av 50 aktive divisjoner og 48 reservedivisjoner innen [[1918]] hadde det blitt dannet til sammen 251 divisjoner.

=== Reichsheer 1918-1935 ===
{{Utdypende|Reichswehr}}
Etter første verdenskrigs slutt og monarkiets fall i [[1918]] ble størstedelen av den tyske hæren demobilisert eller simpelthen oppløst. Mange tidligere soldater gikk inn i de paramilitære gruppene kjent som [[frikorps]]. Frikorpsene bestod typisk av grupper på inntil 100 menn som beskyttet et nabolag eller by. Frikorpsene var også delaktige i å nedkjempe [[kommunisme|kommunistiske]] oppstander i blant annet i Berlin og Bayern, og kjempe mot polske separatister i [[Øvre Schlesien]].

[[6. mars]] [[1919]] ble det tyske forsvaret reorganisert som ''Vorläufige Reichswehr'' (det foreløpige forsvaret), som hadde ca. 400&nbsp;000 mann under våpen, mange fra de tidligere frikorpsene. Den [[30. september]] [[1919]] ble den såkalte ''Übergangsheer'' (overgangshæren) opprettet. Den [[1. januar]] [[1921]] ble [[Reichswehr]] etablert med 100&nbsp;000 mann under våpen, fordelt på 7 infanteridivisjoner og 3 kavaleridivisjoner. Reichswehr bestod nesten utelukkende av hæren. Det slo bl.a. ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i München i [[1923]].

=== Wehrmacht Heer 1935-1946 ===
{{Utdypende|Wehrmacht}} {{Se også|Tysklands opprustning i 1930-årene}}
Reichswehr ble avløst av [[Wehrmacht]] Heer i [[1935]] med Lov om igjenoppbyggelse av de nasjonale forsvarsstyrkene. Begrepet ''Wehrmacht'' («vernemakt») hadde i forskjellige sammenhenger også vært brukt tidligere. Forsvaret ble omfattende utvidet innen alle våpengrener, med hær (heer), marine ([[kriegsmarine]]) og luftvåpen ([[Deutsche Luftwaffe]]). Hæren ble først utvidet til 21 enheter på størrelse med divisjoner eller mindre. Fra 1935 til 1945 øket denne styrken til flere hundre divisjoner og tusener av mindre støtteenheter. Mellom [[1939]] og 1945 tjenestegjorde nesten 13 millioner mennesker i hæren. Over 1,6 millioner tilhørende hæren ble drept og 4,1 millioner skadet. Av de 7361 menn som mottok den høyeste utmerkelse, [[Jernkors|Jernkorsets ridderkors]] under [[andre verdenskrig]], tilhørte 65 % hæren. Hæren ble endelig demobilisert av seierherrene i august 1946, etter kapitulasjonen året før.

=== Nationale Volksarmees Landstreitkräfte 1956-1990 ===
{{Utdypende|NVA}}
[[DDR]]s myndigheter opprettet [[NVA]] seks måneder etter at Vest-Tyskland hadde opprettet sitt [[Bundeswehr]]. NVAs hær fikk navnet [[Landstreitkräfte]]. Med dannelsen av denne armeen ble de to kanskje mest kreative og vellykkede militære skolene i det tyvende århundret, den sovjetiske og den tyske, blandet og resultatet ble [[Warszawapakten]]s mest slagkraftige og best trente hær. NVA ble oppløst ved DDRs oppløsning i 1990. Bare et lite mindretall av NVAs offiserer ble opptatt i Bundeswehr. I dag er situasjonen slik at hvis man har tjenestegjort i Wehrmacht så kan man bruke sin gamle tittel og bære medaljer tildelt en i tjenestetiden. Imidlertid er dette umulig for en NVA-mann da tjeneste i NVA ikke regnes for tjenestetid i en tysk avdeling.

=== Bundeswehr siden 1955 ===
{{Utdypende|Bundeswehr}}
[[Vest-Tyskland|Vesttyske]] myndigheter begynte allerede omkring 1950 å arbeide med planer for gjenopprustning, og i [[1955]] gjenopprustet Vest-Tyskland gjennom sitt medlemskap i [[NATO]] samme år. Hæren ble hurtig gjenoppbygget til den største konvensjonelle styrke i Europa. Etter [[den kalde krigen]]s avslutning har hæren gjennomgått reformer og nedskjæringer.