Redigerer
Det store palasset i Istanbul
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Hva vet vi om arkitekturen?== [[Fil:Altchristliche Basilika MK1890.jpg|thumb|right|Peristyl i en tidligkristen basilika]] <div style="float:left;width:300px"> [[Fil:Atrium 2, Nordisk familjebok.png|thumb|left|270px|Peristyl]] [[Fil:Istanbull - palasset - 24.jpg|left|thumb|270px|Oceanus-maske og akantus, detalj av borden fra den nordøstlige siden. Foto: Nina Aldin Thune]] [[Fil:Istanbull - palasset - 13.jpg|thumb|left|270px|Ørn og slange, detalj fra den nordøstlige siden. Foto: Nina Aldin Thune]] [[Fil:Hadrian Kentaur.JPG|thumb|left|270px|Hadrians kentaur, nå i Berlin. Foto: Nina Aldin Thune]] </div> Oppføringen av palasset ble påbegynt av [[Konstantin den store]] tidlig i det [[4. århundre]]. Komplekset ble utvidet og utvidet frem til midten av det [[11. århundre]], inntil palasset fremsto som et konglomerat av bygninger med forskjellig form og funksjon. Her skal bl.a. ha vært mottakelses- og bankettsaler, paviljonger, [[kirke]]r og [[kapell]]er, boligkvarter, bad og haver. Beskrivelser av palasset finner vi bl.a. hos de [[Russland|russiske]] reisende som var i [[Konstantinopel]] i det 14. og 15. århundre.<ref>Se ''George P. Majeska'': Russian Travelers to Constantinople in the Fourteenth and Fifteenth Centuries, Dumbarton Oaks Studies nineteen, 1984</ref> De forskjellige reiseskildringene gjør at vi kan danne oss et bilde av hvor palasset har ligget, og av en del av bygningene det har inneholdt. Konstantins palass skal ha omfattet store arealer rundt stedet der [[Den blå moské]] står idag. Da det var på sitt største, la det beslag på området begrenset av [[At Meydani|Hippodrom]]en og sjøen i én retning, og [[Hagia Sofia]] og enden av Hippodromen i den andre. Opplysninger om palasset finnes i nesten alle historiske beskrivelser, og i det [[10. århundre]] skrev [[Konstantin VII Porphyrogenitus]] en bok om det.<ref>Det følgende er basert på ''David Talbot Rice'': Constantinople, From Byzantinum to Istanbul, New York 1965. Her kan en også lese en lengre beskrivelse av palassets bygninger.</ref> I den beskrev han også hvordan seremonier ble holdt i forskjellige deler av palasset. Dette [[manuskript]]et er oppbevart i [[Leipzig]]. Noen deler av teksten kan være eldre, andre yngre, men tilsammen gir den et godt bilde av helheten. Ut fra dette vet vi hvor de mange kirkene var plassert innen palasset, og hva de viktige bygningene var kalt, men forsøk på å rekonstruere palasset har gitt usikre resultater. Idag er ingen av disse bygningene tilbake over jorden, og det som har blitt gravet ut har bare kunnet identifisere noen få av bygningene. Inngangen til palasset må ha vært gjennom ''Chalkeporten'', og denne må ha ligget sør for den store hagen som idag ligger mellom Hagia Sofia og Den blå moské, sannsynligvis nær det østre hjørne. Den er også nevnt i russernes beskrivelse av palasset. Imidlertid finnes det ingen beskrivelser av den bygningen med mosaikkgulv som det er funnet rester av. Mosaikkene utgjør gulvet i det som kan ha vært de overdekkede delene av en firkantet gård [[peristyl]] som måler 60 x 60 meter, og mosaikken er nesten 6 meter bred.<ref>Følgende er bygget på ''Per Jonas Nordhagen '': Roma og Konstantinopel, maleri og mosaikk, Universitetsforlaget 1983 og ''Per Jonas Nordhagen'': The Mosaics of The Great Palace of the Byzantine Emperors, i Byzantinische Zeitschrift Band 56, München 1963.</ref> Senere ble det funnet rester av en hall med [[apside]] og et forrom eller [[narthex]] som har stått i tilknytning til peristylet. Nordhagen mener at dette kan ha vært en [[basilika]] for seremonier eller et ''triclinium'', kjent fra antikke palasser. [[Ikonografi]]en til mosaikken ser også ut til å passe med denne tolkningen. De samme temaene finnes i [[Piazza Armerina]] på [[Sicilia]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon