Redigerer Det prerafaelittiske broderskap (avsnitt)

=== Avantgardistisk bevegelse ===
[[File:John Everett Millais - Ophelia - Google Art Project.jpg|thumb|300px|''[[Ophelia (maleri)|Ophelia]]'' (1852) av [[John Everett Millais]]]]
Prerafaelittene gjorde opprør mot de rådende konvensjoner både innenfor kunsten og i samfunnet. Prerafaelittene hadde både et moralsk og et kunstnerisk budskap: De ville gjenoppvekke ånden fra [[kristendom]]mens opprinnelige fromhet slik den hadde blomstret i løpet av [[gotikk]]en.

Gruppens intensjon var å omforme kunsten ved å avvise hva de mente var en mekanisk kunsttilnærmelse som hadde skjedd med de [[Manierismen|manierister]] som fulgte de italienske [[renessanse]]kunstnerne [[Rafael]] og [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]]. De bannlyste [[clairobscur]]et og tradisjonell atelierkunst. Gruppen mente at de klassiske positurer og elegante komposisjoner var blitt misligholdt i den [[akademisk kunst|akademiske]] kunstundervisningen etter disse. De stilte seg i opposisjon spesielt til innflytelsen fra [[Joshua Reynolds]], grunnleggeren av Det engelske kunstakademi, [[Royal Academy|Royal Academy of Arts]]. Spydig kalte de ham for «Sir Sloshua», og mente at hans brede teknikk var «sloppy» (= slurvete/våt) og en [[formalisme|formalistisk]] utgave av akademisk manierisme. I kontrast til dette ønsket de å gå tilbake i tid til bilder som var rike på detaljer, intense i fargene og med komplekse komposisjoner, noe som kjennetegner italiensk [[quattrocento]] og [[flamsk]] kunst.

Prerafaelittene er blitt betraktet som den ''andre'' [[Avant-garde|avantgardistiske]] kunstbevegelsen man kjenner til. Den første er de [[Tyskland|tyske]] [[Den nasarenske bevegelse|nasarenene]] som ble dannet i [[1809]] og hadde et tilsvarende utgangspunkt som deres etterfølgere prerafaelittene. Statusen som en avant-garde er blitt kritisert ved å peke på at prerafaelittene ikke var radikale men tradisjonelle, og at de både aksepterte historiemaleriet og «[[mimesis]]» (= imitering av naturen) som det sentrale formålet for billedkunsten. Enkelte kunstteoretikere, som eksempelvis [[Gregor Paulsson]], har kritisert prerafaelittene som en enkel og reaksjonær bevegelse som avviste [[Industrialisering|industrialiseringens]] heslighet ved å søke seg tilbake til en tapt engelsk idyll.

Imidlertid definerte ikke prerafaelittene seg selv som en revolusjonær, men som en reformistisk bevegelse. De skapte et tydelig navn for sin form for kunst og de utga for en tid et eget kvartalsmagasin, ''[[The Germ]]'' (= ''Kimen''), for å utvikle og spre sine tanker og idealer om skjønnhet og det opphøyde i kunsten.