Redigerer Det pavelige universitet Urbaniana (avsnitt)

== Historie ==
Høyskolen var planlagt i 1622 av [[pave Gregor XV]] med grunnleggelsen av [[Kongregasjonen for folkenes evangelisering|Kongregasjonen ''De Propaganda Fide'']]. Den 1. august 1627 anerkjente [[pave Urban VIII]] med [[pavelig bulle|bullen]] ''Immortalis Dei Filius'' så Collegio ''Urbano de Propaganda Fide''. Kollegiets praktiske grunnlegger var den spanske prest [[Juan Bautista Vives y Marja]] (1545–1632). Urban VIII gav [[Gian Lorenzo Bernini]] oppdraget å bygge [[Palazzo di Propaganda Fide]], som ble høyskolens tilholdssted. Under [[pave Innocens X]] ble palasset fredigstilt av [[Francesco Borromini]]. 

I 1927 flyttet [[pave Pius XI]] høyskolen, med nybygg innviet i 1933, fra [[Piazza di Spagna]] til [[Gianicolo]]høyden. [[Pave Johannes XXIII]] eleverte det den 1. oktober 1962, kort før åpningen av [[Andre Vatikankonsil]], det tiluniversitet med sitt [[motu proprio]] ''Fidei Propagandae''.<ref>Ioannes XXIII: Motu Proprio ''[http://www.vatican.va/holy_father/john_xxiii/motu_proprio/documents/hf_j-xxiii_motu-proprio_19621001_fidei-propagandae_lt.html Fidei Propagandae]'', [[Acta Apostolicae Sedis|AAS]] 54 (1962).</ref>

Tilknyttet det pavelige universitet er kollegiet ''San Pietro'' og kollegiet ''San Paolo'' med forskjellige teologiske spesialiseringer, og kollegiet ''Mater Ecclesiae'' i [[Castel Gandolfo]]. Ved siden av disse er det også ''Instituttet „Paul VI.“''.

'''De nordiske land:''' Frem til 1970-årene sorterte de katolske bispedømmer og vikariater i de nordiske land under Kongregasjonen for troens utbredelse, og mange prester fra disse land fikkutdannelse ved ''Urbaniana''.