Redigerer Det norske landssvikoppgjøret (avsnitt)

=== Okkupasjon og frigjøring ===

Norge erklærte seg som nøytralt ved krigsutbruddet i 1939, men ble [[Angrepet på Norge i 1940|invadert av tyske styrker 9. april 1940]]. Etter to måneders kamp kapitulerte de norske styrkene og den tyske okkupasjonen begynte. Den 9. april 1940 bemektiget Quisling seg tilgang til [[NRK radio]] og [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|utnevnte seg selv til statsminister]], han ble presset til å gå av noen dager senere og et [[Administrasjonsrådet|administrasjonsråd]] bestyrte fra 15. april forvaltningen av de områdene som var okkupert.<ref>{{Kilde bok | ref= refDahl1992 | forfatter= Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår= 1992 | tittel= Vidkun Quisling. En fører for fall | forlag=Aschehoug | isbn=8257409782 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}</ref> Stortingets presidentskap [[Riksrådsforhandlingene|forhandlet]] sommeren 1940 med okkupasjonsmyndighetene om en [[fredsavtale]] med Tyskland og styre av landet under ledelse av okkupasjonsmakten. Presidentskapet ba [[Haakon VII|kong Haakon]] om å [[Abdikasjon|abdisere]] og med støtte i Stortinget foreslo presidentskapet at Nygaardsvolds regjering ikke lenger kunne anerkjennes. Rikskommissær [[Josef Terboven]] erklærte 25. september 1940 at forhandlingene var over, at kongen og eksil-regjeringen var avsatt, og administrasjonsrådet oppløst.

[[Nasjonal Samling]], forkortet NS, ble fra september 1940 av [[okkupasjon]]smakten gjort til [[Norge]]s eneste lovlige parti.<ref>Forordning om [https://ohgbunkeren.osloskolen.no/temasider/ensretting-og-nazifisering/fordypning/terboven-som-lovgiver/forordning-om-forbud-av-de-politiske-partier-i-norge-av-25.-september-1940/ forbud av de politiske partier] i Norge av 25. september 1940. Kunngjort i Verordnungsblatt für die besetzten norwegischen Gebiete/Forordningstidend for de besatte norske områder.</ref> [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|De kommissariske statsråder]] besto hovedsakelig av NS-folk, men uten Quisling selv.<ref>{{Kilde bok | ref= refHøidal1988 |forfatter= [[Oddvar Høidal|Høidal, Oddvar]] | utgivelsesår= 1988 | tittel= Quisling. En studie i landssvik | forlag=Universitetsforlaget | isbn=8200184013 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 }}</ref> Partilederen [[Vidkun Quisling]] titulerte seg som fører. NS regjerte på okkupasjonsmaktens nåde og partimedlemmer ble plassert i samfunnsmessige nøkkelposisjoner. Det okkuperte landet ble delvis styrt av [[Vidkun Quislings andre regjering|Vidkun Quislings regjering]] under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse ([[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] ble ikke okkupert).{{tr}}

Den norske regjeringen forlot landet samtidig som norske styrker kapitulerte og fortsatte sitt virke fra Storbritannia.<ref>{{Kilde bok | ref= refSkodvin | forfatter= [[Magne Skodvin]] | utgivelsesår= 1990 | artikkel= | tittel= Krig og okkupasjon 1939–1945 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Samlaget | isbn=8252134904 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082401002 }}</ref> Regjeringen Nygaardsvold baserte sin virksomhet på [[Elverumsfullmakten]] mens Stortinget ikke kunne samles under okkupasjonen.<ref>[[Eivind Otto Hjelle]] om Elverumsfullmakten i Hans Fredrik Dahl, Guri Hjeltnes, Berit Nøkleby, Nils Johan Ringdal og Øystein Sørensen (red.): [[Norsk krigsleksikon]] 1940–45, Cappelen 1995</ref>

Det norske [[fastland]]et var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter juni 1940 med unntak av det østligste Finnmark som var sterkt berørt av kampene ved [[Murmanskfronten]] fra 1941. Mesteparten av bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent, infrastrukturen ødelagt og befolkningen [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakuert]] høsten 1944.<ref>[[Arvid Petterson|Petterson, Arvid]]: Hverdagen for befolkningen i Finnmark og Nord-Troms 1944–1945. [[Ottar (tidsskrift)|Ottar]], hefte nr. 202, utgitt 1994 i Tromsø.</ref>

I løpet av okkupasjonen ble blant annet 393 nordmenn henrettet av okkupasjonsmakten og 19 av Quisling-regimet, 130 døde i fangenskap, 2091 politiske fanger og deltakere i motstandsbevegelsen døde. Av 100.000 sovjetiske fanger i Norge døde omkring 15500, mens det blant 4200 jugoslaviske krigsfanger var 2839 døde.<ref>{{Kilde avis|tittel=Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/krigsdodsfallene-under-2-verdenskrig|besøksdato=2018-04-02|etternavn=Søbye|fornavn=Espen|dato=27. mai 1999|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> 760 døde ved forfølgelsen av jøder i Norge, hovedsakelig etter deportasjon til [[Auschwitz]].<ref>{{Kilde bok | ref= refBruland2008 | forfatter= [[Bjarte Bruland|Bruland, Bjarte]] | utgivelsesår= 2008 | tittel= Det norske Holocaust | forlag=HL-senteret | isbn=9788299750394 }}</ref>

Admiral [[Karl Dönitz]] kapitulerte natt til 7. mai 1945 betingelsesløst for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] på alle fronter. Kapitulasjonen gjaldt fra 8. mai klokken 23.00. Dönitz avsatte samtidig Terboven og innsatte i stedet [[Franz Böhme]]. De tyske styrkene i Norge la ned våpenene 8. mai.<ref name="Fjortoft" /> Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og være samlet i avgrensete områder. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater den aller første tiden etter kapitulasjonen.<ref name="Skodvin8">[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]]</ref> 

De tyske styrkene i Norge kapitulerte for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] som ledd i [[Operation Doomsday]]. Allierte militærdelegasjoner kom til de viktigste byene for å organisere og holde oppsyn med avvæpning av de tyske styrkene. På det meste var det {{formatnum:30000}} britiske og amerikanske soldater. Mesteparten av de {{formatnum:12000}} mann i de norske [[polititroppene]] i Sverige ankom [[Narvik]], [[Trondheim]] og [[Oslo]] 9. og 10. mai. Norge var underlagt alliert militærstyre under ledelse av general [[Andrew Thorne]] frem til den 7. juni da [[Haakon VII|kong Haakon]] vendte tilbake og landet fikk full suverenitet gjenopprettet. Den sivile forvaltningen ble ivaretatt av ordinære norske myndigheter. En del av de allierte styrkene ble værende lenger i landet, blant annet for å [[Repatriering|repatriere]] tyske [[krigsfange]]r.<ref>[[#refSkodvin8|Eriksen mfl (1987)]] s. 195–199</ref> En del tyske generaler og høyere offiserer ble sendt som fanger til Storbritannia.<ref name="Thorne">Thorne, Andrew (1995): ''Fredsgeneralen.'' Oslo: Aschehoug.</ref>