Redigerer Det muratoriske fragment (avsnitt)

==Sammenfatning av innholdet==
[[Fil:Muratorian Fragment.jpg|miniatyr|Cod. J 101 sup. fra [[Bibliotheca Ambrosiana]] i Milano. Oppslaget utgjhør sidene 2 og 3 inneholdene  radene 32–85 av ''Muratoriekanonen''. Teksten avsluttes med en ufullstendig setning på høyresidens 23. rad (ninende fra slutten), og en ny tekst, en passasje fra Ambrosius’ ''De Abraham'' (1.3.15), følher på neste rad med innledende [[Anfang (typografi)|anfang]].<ref name="Verheyden 490"/>]]
''Muratoriekanonen'' er i strikt betydning ikke en kanon, ei heller utgjøres den av en liste. Snarere kan den betraktes som en introduksjon til [[Det nye testamente]].<ref>{{Harvnb|Trobisch|2000|p=36–37.}}</ref> Forfatteren diskuterer skriftene, gir historisk informasjon og reflekterer [[teologi]]sk over dem.<ref name="Metzger 194">{{Harvnb|Metzger|1987|p=194.}}</ref>

Innledningen av teksten mangler ettersom manuskriptet er skadet, og det første skriftet som nevnes er derfor [[Lukasevangeliet]] som sies å være det tredje evangeliet, skrevet av [[Lukas]] som ikke hadde sett Jesus i kjødet. (Sammenfatningen av innholdet bygger på Bruce Metzgers oversettelse av den latinske teksten til engelsk.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=305–307.}}</ref>)

Deretter omtales [[Johannesevangeliet]], det fjerde evangeliet skrevet av [[Apostelen Johannes|disippelen Johannes]]. Johannes sies også å ha skrevet epistler, og forfatteren siterer [[Første Johannesbrev]] 1,1–3. Videre sies også [[Apostlenes gjerninger]] å ha blitt skrevet av Lukas. Den lille tekst som finnes bevart i den ufullstendige setningen før Lukasevangeliet nevnes, gjør setningen nesten umulig å oversette,<ref name="Jurgens">{{Harvnb|Jurgens|1970|p=107.}}</ref> men der står blant annet «han plasserte». Bruce Metzger spekulerer i at det kan ha stått at Markus arrangerre materialet i [[Markusevangeliet]], det andre evangeliet, og mener at man kan være nesten helt sikker på at [[Matteusevangeliet]] ble behandlet foran dette igjen.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=195.}}</ref>

Etter dette vender forfatteren seg til Paulus og sier at denne skrev brev til syv menigheten i rekkefølgen [[Første korinterbrev|korinterne]], [[Efeserbrevet|efeserne]], [[Filipperbrevet|filipperne]], [[Kolosserbrevet|kolosserne]], [[Galaterbrevet|galaterne]], [[Første tessalonikerbrev|tessalonikerne]] og [[Romerbrevet|romerne]], og at han skrev ytterligere en gang til [[Paulus' andre brev til korinterne|korinterne]] og [[Paulus' andre brev til tessalonikerne|tessalonikerne]]. Også Johannes sies å ha skrevet til syv menigheter i [[Johannes åpenbaring]] (Åp 1,9–11). Paulus sies videre også å ha skrevet til personene [[Filemonbrevet|Filemon]] og [[Titusbrevet|Titus]] og to brev til Timoteus (alt i alt de tretten brev som bærer Pauli navn i moderne bibler).<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=196.}}</ref> Forfatteren nevner også ''Paulus' brev til laodikeere'' (Det finnes to paulinske brev som er stilet til laodikeerne, dels gav [[Markion]] sin versjon av Efeserbrevet denne tittel, dels finnes ett senere pseudo-paulinsk brev som går under samme navn. Hvilket skrift som pekes til lar seg ikke fastslå)<ref name="Metzger 197">{{Harvnb|Metzger|1987|p=197.}}</ref>, og hans brev til aleksandrinerne (Pauli brev til aleksandrinerne nevnes bare her og er i øvrig ukjent. Det har uten større hell blitt spekulert i at det skulle være et annet navn for [[Hebreerbrevet]], som ikke nevnes i teksten<ref name="Metzger 197" />), og sier at de er forfalskninger skrevet for å spre [[Markion]]s og andres [[heresi]]er.

Deretter nevnes [[Judasbrevet]], to Johannesbrev ([[Første Johannesbrev|1ste]] og [[Andre Johannesbrev|2dre]] eller, med tanke på å 1ste allerede er blitt påkalt når det ble sitert, 2. og [[Tredje Johannesbrev|3dje]])<ref name="Metzger 197"/> og «[[Visdommens bok]] skrevet av [[Salomo]]s venner til hans ære». Av apokalypsene godkjenner forfatteren kun [[Johannes' åpenbaring]] og [[Petersapokalypsen|Peters åpenbaring]], men i hans forsamling finnes visse som motsetter seg at den sistnevnte leses i kirkene. Hermas sies å ha skrevet [[Hermas hyrden|Hyrden]] «nylig, i vår tid» i Roma mena [[Pius I|Pius]] var kirkens leder der. Skriften kan ifølge forfatteren derfor anses å ha en viss autoritet, men kan for den skyld ikke regnes tll de apostoliske skriftene ettersom den er så sen.

Forfatteren avfeier helt de skrifter som ble forfattet av [[Valentinus]] og de for oss ukjente Arsinous og Miltiades, likesom de av [[Basilides]]. Deretter opphører teksten med en ufullstendig setning.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=199.}}</ref>

De bøker som forekommer i [[Det nye testamente]] men ikke nevnes i ''Muratoriefragmentet'' er [[Første Petersbrev]], [[Andre Petersbrev]], [[Jakobs brev]] og [[Hebreerbrevet]]. Muligens mangler også [[Tredje Johannesbrev]].<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=199–200.}}</ref> Det synes  heller ikke som om disse brev skulle ha vært nevnt i den tekst som er gått tapt, da de knapt kan ha ble nevnt etter de skrifter som ble ansett som heretiske eller før evangeliene – såvide ikke Peters skrifter, da i første hånd ''Første Peterbrev'' (muligens med sitat fra 1. Pet 5,13), ble nevnt i inbledningen i samband med at Markus' forfatterskap ble diskutert.<ref>{{Harvnb|Grünstäudl|2013|p=85.}}</ref> Det er også blitt spekulert om utelatelsen av de øvrige katolske brev, da i særdeleshent nettopp ''Første Petersbrev'' og ''Jakobs brev'', skyldes feil begått av den den lite aktsomme kopisten i samband med at avskriften ble foretatt.<ref name="Hill 437">{{Harvnb|Hill|1995|p=437.}}</ref>