Redigerer Det kosmologiske gudsbevis (avsnitt)

==Sokrates==
Sokrates forsøkte å avdekke hva ulike egenskaper egentlig bestod av. F.eks. trodde Sokrates at det eksisterte noe som kalles rettferdighet, og at det har en virkelig eksistens, men riktignok ikke materiell. Han forsøkte å oppdage denne abstrakte virkelighetens vesen.

Denne oppfatningen skulle utvikles av hans elev [[Platon]], ([[428 f.Kr.]]-[[348 f.Kr.]]), til en tro på abstrakte ideer som fullkomne og evige former for alle gjenstander og egenskaper som finnes i den ufullkomne og foranderlige verden.

Den læren Platon er mest kjent for, er teorien om former eller ideer. Sokrates forsøkte å avdekke abstrakte størrelsers vesen, en størrelse som hadde virkelig eksistens. For Sokrates var ikke disse størrelsene noe som eksisterte på et bestemt sted eller til en bestemt tid, de hadde derimot en universell eksistens som var uavhengig av tid og rom.

Sokrates mente at de enkelte, skjønne ting som finnes i vår hverdagsverden, og de enkelte handlinger som enkeltmennesket utfører, alltid er flyktige, men har del i en tidløs [[essens]] og er uforgjengelige idealer med en selvstendig eksistens.

Platon tok opp denne tenkningen, som egentlig inneholdt en teori om moralen og verdienes vesen, og generaliserte den til en teori om hele virkeligheten. Han betraktet absolutt alt i vår verden som en skyggeaktig, forfallen kopi av noe hvis [[ideale form]] har en evig og uforgjengelig eksistens hinsides tid og rom.

Platon forsvarte denne oppfatningen med argumenter fra ulike kilder. Han var f.eks. av den oppfatning at desto mer man studerer fysikk, desto klarere blir det at matematiske forhold er innebygget i hele den materielle verden. Hele kosmos synes å uttrykke orden og harmoni. Platon, som her fulgte [[Pythagoras]], så dette som et uttrykk for at under den forvirrende overflaten av vår hverdagsverden fantes en orden som innehar mamtematikkens idealitet og fullkommenhet.

Denne ordenen er ikke synlig for øyet, men er tilgjengelig for ånden og begripelig for intellektet. Men viktigst av alt som et trinn i utviklingen av det kosmologiske gudsbeviset, denne ordenen finnes, den eksisterer, det er den som konstituerer den underliggende virkeligheten.