Redigerer
Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Demografi == [[File:Ansiedlungsrayon.svg|thumb|Tyskspråklig kart over andel jødiske innbyggere i provinsene innenfor bosetningsområdet rundt 1900.]] Tsarens imperium hadde på det meste omtrent fem millioner jødiske innbyggere og dette utgjorde nær halvparten (46 %) av verdens jøder rundt år 1900. Restriksjonene førte til at 95 % av imperiets jøder bodde i dette området.<ref name="Rowland">{{Kilde artikkel|tittel=Geographical Patterns of the Jewish Population in the Pale of Settlement of Late Nineteenth Century Russia|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4467338|dato=1986|fornavn=Richard H.|etternavn=Rowland|serie=3/4|bind=48|sider=207–234|issn=0021-6704|besøksdato=2020-03-15}}</ref> I 1959 var det mindre enn 1 % jøder i befolkningen mot 11 % før holocaust.<ref name="Grosfeld2013" /> Overbefolkning og skattlegging medvirket til fattigdom og nød blant jødene.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jansen, Hans | utgivelsesår = 1993 | tittel = Antisemittismen | isbn = 8290777892 | utgivelsessted = no# | forlag = Sambåndet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004111 | side = }}</ref> Under den russiske borgerkrigen 1918-1920 etter revolusjonen ble anslagsvis 60.000 jøder drept; [[den røde arme]] slo ned på anti-jødisk vold blant egne soldater.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ethnic conflict and international security | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norwegian Institute of International Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948621 | side = }}</ref> De jødiske innbyggerne utgjorde nær 12 % av befolkningen i området. Jødene var pålagt å bo i byer og utgjorde 38 % av byenes befolkning i området og i 8 av 25 provinser var jødene den største etniske gruppen i byene. Størst andel jøder var det i de nordlige områdene ([[Minsk]], [[Vitsiebsk|Vitebsk]], [[Hrodna|Grodno]] og [[Mahiljow|Mogilev/Mahiljow]]), ved år 1900 var 74 % av innbyggerne i [[Pinsk]] jødiske og 77 % i [[Berdytsjiv]]. I mange mindre byer var opp til 90 % av innbyggerne jødiske.<ref name="Rowland" /> Bosetningsområdet var utpreget multietnisk med flere religioner og språk. Jødene var minoritet i alle provinser, men var majoritet i en del byer. De fleste jøder hadde naboer med andre språk og andre religioner; naboene kunne være etnisk russiske, ukrainske ([[rutensk]]e) eller polske samt ikke-slaviske [[tatar]]er og tyskspråklige.{{Sfn|Mitchell|2018|s=51}} Mens befolkningen forøvrig i hovedsak drev jordbruk og ufaglært arbeid, arbeidet jødene for en stor del i handel, finans og forskjellige kontoryrker. Blant jødene var det en langt større andel forretningsfolk og selvstendige. Til sammen var 30 % av den byfolkningen i Øst-Europa jødisk før [[andre verdenskrig]]. Etter holocaust er det nesten ingen jøder igjen og ikke-jøder bosatte seg i tidligere jødisk dominerte byer og landsbyer.<ref name="Grosfeld2013">{{Kilde artikkel|tittel=Persistent Antimarket Culture: A Legacy of the Pale of Settlement after the Holocaust|publikasjon=American Economic Journal: Economic Policy|doi=10.1257/pol.5.3.189|url=https://pubs.aeaweb.org/doi/10.1257/pol.5.3.189|dato=2013-08-01|fornavn=Irena|etternavn=Grosfeld|etternavn2=Rodnyansky|fornavn2=Alexander|etternavn3=Zhuravskaya|fornavn3=Ekaterina|serie=3|språk=en|bind=5|sider=189–226|issn=1945-7731|besøksdato=2023-09-16}}</ref> [[File:Chagall France 1921.jpg|thumb|left|upright=0.6|[[Marc Chagall]] ble født i [[Vitebsk]] i bosetningsområdet.]] Den russiske folketellingen i 1897 registrerte en del sentrale opplysninger (inkludert navn, familierelasjoner, alder, sivilstatus, morsmål og religion) om alle innbyggere og er den viktigste kilden til informasjon om befolkningen i bosetningsområdet.{{Sfn|Mitchell|2018|s=48}} I 1897 var det over 5 millioner (5,3 millioner ifølge Mitchell{{Sfn|Mitchell|2018|s=48}}) jøder i det russiske keiserriket,<ref name="Egge">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600064|tittel=Fra Aleksander II til Boris Jeltsin|forfatter=Egge, Åsmund|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200212130|side=|utgivelsesår=1993}}</ref> noe som utgjorde over halvparten av verdens jøder{{Sfn|Mitchell|2018|s=48}} og 94 % (4,5-5 millioner) av de russiske jødene bodde i bosetningsområdet. Innenfor bosetningsområdet utgjorde jødene 11 % av den samlede befolkningen og 37 % av befolkningen i byene.<ref name="Grosfeld2013" /><ref name="Markel">Markel, H. (2000). " The eyes have it": trachoma, the perception of disease, the United States Public Health Service, and the American Jewish immigration experience, 1897-1924. ''Bulletin of the History of Medicine'', 74(3), 525-560.</ref> Av alle innbyggere i det russiske imperiet oppga 5,06 millioner at jiddisch ble brukt hjemme. Ukrainsk, polsk, belarusisk og tysk var andre store minoritetsspråk i imperiet.{{Sfn|Mitchell|2018|s=48}} Mange av jødene snakket andre språk i tillegg til jiddisch. Ved en folketelling i [[Galicja]] i 1880 oppga 60 % av jødene polsk som morsmål, i 1900 var andelen over 90 %.{{Sfn|Mitchell|2018|s=49}} På 1800-tallet ble jødene stadig mer urbanisert: Jødene utgjorde et i flertall i mange belarusiske (hviterussiske) byer og satte klart preg på den viktige havnebyen Odessa. Rundt år 1800 omfattet området rundt en fjerdedel av verdens jøder og andelen økte utover 1800-tallet.<ref name=":0" /> En stor del av jødene bodde i de tusenvis av mindre byer, ''[[shtetl]]'', som preget landskapet og som ga regionen et tydelig jødisk preg. Blant jødene var det betydelig mangfold i religiøs praksis og politiske orientering: båd [[Ḥasidisk jødedom|ḥasidiske]] og [[Ortodoks jødedom|ortodokse]] (misnagdim), kommunister, jødiske sosialister og [[Sionisme|sionister]] fantes side om side i mange lokalsamfunn.<ref name="Deutsch">Deutsch, N. (2011). ''The Jewish dark continent: Life and death in the Russian Pale of Settlement.'' Harvard University Press.</ref> Jødisk kultur blomstret i konsentrerte jødiske lokalsamfunn innenfor bosetningsområdet for eksempel ble klassisk verk på jiddisch og hebraisk til i dette området. [[Marc Chagall|Marc Chagalls]] bilder reflekterer livet i bosetningsområdet.<ref name="Pasachoff" /> På grunn av [[Pogrom|pogromer]] og diskrimineringen innenfor bosetningsområdet (i form av høyere skatt og mindre tilgang til utdanning) utvandret mange jøder fra Det russiske riket. Fra 1897 til 1915 utvandret anslagsvis 1,3 millioner til USA, Vest-Europa og [[Palestina (område)|Palestina]]. Personer som konverterte til kristendommen fikk bosette seg i andre deler av Russland.<ref name="Grosfeld2013" /> Utvandringen skjedde i stor grad via havnebyen Odessa og gjennom Tyskland til havnebyer som Hamburg og Rotterdam.<ref name="Markel" /> [[Yitzhak Arad]] anslår at 1,85 millioner jøder forlot Russland fra 1880 til første verdenskrig. Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] var det 5,2 millioner jøder i det russiske imperiet.<ref name="Arad" /> === Befolkning etter provins === {| class="wikitable sortable" |+Jødiske innbyggere i 1897{{Sfn|Mitchell|2018|s=57}} ![[Gubernija|Provins]] !Jødiske innbyggere !% jøder i provinsen !Merknad |- |[[Guvernementet Grodno|Grodno]] |align="right"|{{formatnum:276874}} |align="right"|17,3 | |- |[[Guvernementet Minsk|Minsk]] |align="right"|{{formatnum:338657}} |align="right"|15,8 | |- |[[Guvernementet Kovno|Kovno]] |align="right"|{{formatnum:212230}} |align="right"|13,7 | |- |Volhynia |align="right"|{{formatnum:397772}} |align="right"|13,3 | |- |[[Guvernementet Vilna|Vilna]] |align="right"|{{formatnum:205261}} |align="right"|12,9 | |- |[[Guvernementet Kherson|Kherson]] |align="right"|{{formatnum:337282}} |align="right"|12,3 | |- |[[Guvernementet Podolia|Podolia]] |align="right"|{{formatnum:366597}} |align="right"|12,2 | |- |Kiev |align="right"|{{formatnum:427863}} |align="right"|12,0 | |- |Mahiljow |align="right"|{{formatnum:201301}} |align="right"|11,9 | |- |[[Guvernementet Vitebsk|Vitebsk]] |align="right"|{{formatnum:175678}} |align="right"|11,8 | |- |[[Guvernementet Bessarabia|Bessarabia]] |align="right"|{{formatnum:225637}} |align="right"|11,7 | |- |Tsjernigov |align="right"|{{formatnum:114630}} |align="right"|5,0 | |- |[[Guvernementet Jekaterinoslav|Jekaterinoslav]] |align="right"|{{formatnum:100736}} |align="right"|4,8 | |- |[[Guvernementet Taurida|Taurida]] |align="right"|{{formatnum:66125}} |align="right"|4,6 | |- |[[Guvernementet Poltava|Poltava]] |align="right"|{{formatnum:111417}} |align="right"|4,0 | |- |[[Guvernementet Warszawa|Warszawa]] |align="right"|{{formatnum:349943}} |align="right"|18,1 |[[Kongress-Polen]] |- |[[Guvernementet Siedlce|Siedlce]] |align="right"|{{formatnum:122370}} |align="right"|15,8 |Kongress-Polen |- |[[Guvernementet Piotrków|Piotrków]] |align="right"|{{formatnum:222229}} |align="right"|15,8 |Kongress-Polen |- |[[Guvernementet Łomża|Łomża]] |align="right"|{{formatnum:90912}} |align="right"|15,7 |[[Kongress-Polen]] |- |[[Guvernementet Radom|Radom]] |align="right"|{{formatnum:113277}} |align="right"|13,9 |[[Kongress-Polen]] |- |[[Lublinguvernatet|Lublin]] |align="right"|{{formatnum:153738}} |align="right"|13,3 |[[Kongress-Polen]] |- |[[Guvernementet Kielce|Kielce]] |align="right"|{{formatnum:82427}} |align="right"|10,8 |Kongress-Polen |- |[[Guvernementet Suvalki|Suvalki]] |align="right"|{{formatnum:58808}} |align="right"|10,1 |Kongress-Polen |- |[[Guvernementet Płock|Płock]] |align="right"|{{formatnum:50473}} |align="right"|9,1 |Kongress-Polen |- |[[Guvernementet Kalisz|Kalisz]] |align="right"|{{formatnum: 72339}} |align="right"|8,6 |Kongress-Polen |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon