Redigerer
Det gylne skinn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Handlingens utvikling == [[File:Pelias Sending Forth Jason - Project Gutenberg eText 14994.png|thumb|Pelias sender Jason avsted.]] Den meget tidlige opprinnelsen til myten i førlitterær tid og formidlet via [[muntlig litteratur]], betyr at i løpet av mer enn et århundre var den til en viss grad eller deler av den en del av kulturens rammeverk, og med dens betydelige betydning kan man forvente at handlingen eller detaljene gjennomgikk tallrike endringer i dens utvikling. Den lyriske poeten [[Pindaros]] benyttet seg av søken etter det gylne skinn i sin ''Fjerde pythiske ode'' (skrevet rundt 462 f.Kr.), skjønt det gylne skinnet er i seg selv ikke i forgrunnen når Aietes (konge i Kolchis) utfordrer Jason til å overvinne de ildpustende oksene, men skinnet er gevinst: ''«La kongen gjøre dette, skipets kaptein! La ham gjøre dette, sier jeg, og ha for seg selv det udødelige åkle, skinnet, glødende med matterte fedd av gull.»'' <ref>Engelsk oversettelse i Nicholson, Nigel: «Polysemy and Ideology in Pindar 'Pythian' 4.229-230» i: ''Phoenix'' '''54'''.3/4 (Høst-vinter 2000:191-202) s. 192: «Let the King do this, the captain of the ship! Let him do this, I say, and have for his own the immortal coverlet, the fleece, glowing with matted skeins of gold.»</ref> Hvor de skrevne kildene har hull eller andre mangler grunnet ved historiens gang og tilfeldigheter, har tidvis greske vasemalere bevart kontinuiteten av en mytisk tradisjon. Det synes som at fortellingen om det gylne skinn hadde liten gjenklang hos athenerne i [[Klassisk tid|den klassiske tid]] for kun to representasjoner av attisk malt keramikk fra 400-tallet f.Kr. har blitt identifisert, et ''[[kratér]]'' som i dag er ved [[USA|amerikanske]] [[Metropolitan Museum of Art]] og en ''[[kylix]]'' (drikkebeger) som i dag er ved [[Vatikanmuseene]].<ref>Vatican 16545. Gisela Richter publiserte sin tekst om Metropolitan Museums krater i «Jason and the Golden Fleece» i: ''American Journal of Archaeology'' '''39''' (1935); Cynthia King: «Who Is That Cloaked Man? Observations on Early Fifth Century B. C. Pictures of the Golden Fleece» i: ''American Journal of Archaeology'' '''87'''.3 (Juli 1983:385-387).</ref> På drikkebegeret malt av Douris, ca 480-470 f.Kr., er Jason blitt gulpet ut av munnen på en [[drage]], en detalj som ikke med letthet lar seg tilpasse de litterære kildene; bak dragen henger det gylne skinnet fra et epletre. Jasons hjelper i de athenske vasemaleriene er ikke [[Medea]] — som hadde en gjenstridig historie i Athen som motstander av [[Thesevs]] — men [[Athene]], byens egen beskytter.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon