Redigerer Det diplomatiske korps (avsnitt)

== Det diplomatiske korps i Norge ==
Den aller første diplomatiske representant i [[Kristiania]] var den tidligere russiske generalkonsul, som rykket opp som minister [[30. oktober]] [[1905]], fire dager etter at [[unionsoppløsningen]] fant sted. Den første permanente (altså bofaste) minister, den [[Storbritannia|britiske]], var på plass [[3. november]] 1905, og i løpet av vinteren var faste representanter for [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Russland]], [[USA]], [[Tyskland]] og [[Sverige]] også på plass. Til sammenligning var tolv land diplomatisk representert med minister bosatt i [[Stockholm]] i 1905. Stormakter og naboland ble fulgt av [[Uruguay]] i 1906 og [[Cuba]] i 1909, og i tillegg til dette kom en håndfull land som var representert i [[Oslo]] med diplomater sideakkreditert fra Stockholm, [[København]] eller [[London]]. 

Ettersom flere stater ble selvstendige, og internasjonal representasjon generelt økte, ble etter hvert også en rekke andre land representert i Norge. I 1909 var de 7 legasjonene bemannet med 14 fastboende diplomater, hvorav 6 med ektefelle. Det ble ikke ført noen oversikt over diplomatenes barn, men det totale diplomatiske korps med familie utgjorde mest sannsynlig under 35 personer. Antallet legasjoner og diplomater steg noe i årene før [[1. verdenskrig]], og så mer markert etter krigen ettersom det oppsto en rekke nye land, og på begynnelsen av [[1920-tallet]] var det 16-17 fremmede legasjoner i Kristiania.  Fra [[den andre verdenskrig]] har dette tallet økt jevnt.