Redigerer
Den yngre Edda
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innhold == Den yngre Edda er sannsynligvis et forsøk på å redde skaldekvad (diktning av profesjonelle [[poet]]er eller skalder) og norrøn mytologi og litteratur, som holdt på å dø ut på grunn av [[kristendommen]]. De gamle mytene blir flettet inn i en historie om en svensk konge som reiser til [[Åsgard]] for å treffe den «hedenske treenighet» som alle var [[Odin]] i ulike skikkelser. Boka begynner med en prolog, der skapelsen av verden og røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene, blir beskrevet. Etter prologen blir boka så delt inn i tre deler. Det finnes flere kodekser, håndskrevne manuskripter som avviker en del fra hverandre: === Uppsalaboken – ''Codex Upsaliensis (DG 11)'' === Dette manuskriptet dateres til 1300-1325, og finnes bevart ved Uppsala Universitetsbibliotek. Særlig avsnittet «Til ungdommen» er sterkt forkortet sammenlignet med ''Codex Regius''. Kun denne kodeksen gjengir navnet [[Gylvaginning|Gylfaginning]]. === Kongeboken – ''[[Codex Regius]] (GKS 2367 4°)'' === Snorres Sturlassons inngående forklaring på krigen mellom vaner og æser, identifikasjonen med Trojakrigen blir ikke gjengitt i den mer publiserte Uppsalakrigen. Her kommer det eksempelvis fram at Odin er høykongen Priamos som blir drept av Pyrrhos, bedre kjent som Neoptolamos. Han er forøvrig Molosserdynastiets stamfar, kjent for sine fryktinngytende vakthunder. Snorre identifiserer ham med Fenris. Selv om høykongen i Troja blir drept og dør, vandrer Odin videre i en mengde liv. Dette beviset på at Snorre Sturlasson forklarer de norrøne gudene som transmigrerende sjeler i overensstemmelse med den Pythagoreiske sjelevandringslæren synes sensurert i Uppsalaboken og fortiet av «nordisister». En mengde flere forbindelseslinjer mellom særlig de greske legendene og den norrøne sagaverdenen finnes her, men ikke i Uppsalaboken. Codex Regius er det mest omfattende av de fire manuskriptene, og forskere anser det for å være nærmest et originalt manuskript. Fra 1973 til 1997 ble hundrevis av gamle islandske manuskripter returnert fra Danmark til Island, inkludert, i 1985, Codex Regius, som nå er bevart av Árni Magnússon-instituttet for islandske studier. Det antas å være skrevet i løpet av 1270-årene, og består av 45 vellumblad. Manuskriptet har overlevd i god stand, men én samling – sannsynligvis åtte folioer – mangler. Lite er kjent om manuskriptets tidlige historie. Biskop [[Brynjólfur Sveinsson]] av [[Skálholt]] ervervet det i [[1643]], og sendte det senere til kong Fredrik III av Danmark som en gave: derav navnet Codex Regius, som betyr «Kongens bok».<ref>{{Kilde www|url=https://worldinwords.is/handrit/GKS-2365-4to|tittel=Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum - Codex regius (GKS 2365 4to)|besøksdato=2025-07-14}}</ref> === Ole Worms bok – ''Codex Wormianus (AM 242 fol)'' === Codex Wormianus eller AM 242 fol. er en islandsk vellumkodeks fra midten av 1300-tallet. Den inneholder en utgave av Edda og noe tilleggsmateriale om poetikk, inkludert den første grammatiske avhandlingen på norrønt om norrøn grammatikk. Det er det eneste manuskriptet som har bevart Rígsþula (som antas ikke å ha vært en del av Snorres Edda, og heller ikke skrevet av ham). Manuskriptet antas å ha blitt skrevet i benediktinerklosteret Þingeyraklaustur i Þingeyrar på Nord-Island rundt 1350. Det ble innhentet av runologen Ole Worm fra den islandske lærde Arngrímur Jónsson i 1628, ifølge en innskrift på verkets første side. I 1706 innhentet Árni Magnússon dokumentet fra Ole Worms nevø, Christian Worm. I dag er det fortsatt en del av den Arnamagnæanske håndskriftsamlingen ved Det Arnamagnæanske Instituttet i København, Danmark. === Utrechboken – ''Codex Trajectinus (MSS 1374)'' === Utrecht-manuskriptet av Snorres Edda, (MS 1374) er en kopi fra ca. 1595 av et nå tapt middelaldermanuskript. Nå bevart ved Bibliotheek der Rijksuniversiteit, Utrecht, Nederland.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter