Redigerer Den svenske brødrestriden (avsnitt)

== Hertugenes opprør ==
De kongelige styrkene under kong Birger og marsk Torgils Knutsson rykket inn i hertugdømmet Södermanland og deler av [[Uppland]], der de beleiret alle viktige holdepunkter. I løpet av året ble borgen Nyköpingshus i [[Nyköping]]  inntatt. I mellomtiden hadde hertugene med norsk støtte samlet seg en sterk hær i [[Konghelle]]. Den avanserte langs Göta älv og inn i [[Västergötland]] og [[Dalsland]], og herjet der. Den viktige havnebyen [[Lödöse]] ble erobret og ødelagt av hertugene med en karakteristisk hensynsløshet. De tok kongens styresmann over västgöterne, Bengt Hafridson, til fange.

Svenskekongen sendt en fortropp vestover for å bryte ned den strategiske viktige broen Amnabro på østsiden av sjøen [[Vänern]] der [[Värmland]], [[Västergötland]] og [[Närke]] møttes. Den kongelige fortroppen ble overfalt og slått av en fortropp under ledelse av ridderen Mathias Kettilmundsson i en [[Trefningen ved Amnabro|strid]] ved Amnabro. Til tross for den heldige starten på hærtoget fant hertugene seg snart overfor en overlegen kongelig hær som ble sagt å ha vært på 10 000 mann. Hertugene måtte trekke seg tilbake til grensen mellom Dalsland og Båhuslen med sin norsk-svenske hær som var altfor undertallig for å våge et slag.

På nyåret [[1305]] startet forhandlinger mellom hertugene og kongen på Kolsäters gård ved den norsk-svenske grensen. Hertugene måtte regelrett kapitulere ved å frasverge seg enhver krav på tronen gjennom å godta kong Birgers sønn Magnus som tronfølger og underkaste seg kongens nåde ved ed om troskap. Overenskomsten som avsluttet opprøret og krigen mellom Norge og Sverige ble ikke tatt på alvor av hertugene. Tre uker senere hadde hertug Erik sikret seg lenet i Nord-Halland av den norske kongen.