Redigerer Den norske kirke (avsnitt)

== Organisasjon ==

=== Regler om medlemskap og tilhørighet ===
Medlemskap i Den norske kirke er knyttet til dåp, juridisk gjennom § 4 i Kirkeordning for Den norske kirke For å være medlem i Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Personer som er døpt i annet luthersk kirkesamfunn eller annet kristent kirkesamfunn kan bli medlem av Den norske kirke ved innmelding. En kan ikke være medlem av Den norske kirke og av et annet [[trossamfunn]] samtidig. Siden kirkeloven ble endret i 2021, anses barn nå å høre inn under Den norske kirke fra fødselen bare hvis begge foreldrene er medlem.

Medlemmer bosatt i Norge tilhører [[kirkesokn|soknet]] der de bor. Alle voksne døpte medlemmer har stemmerett og er valgbare ved kirkelige valg. Stemmerettsalder er 15 år, valgbarhetsalder 18 år (2011). I spesielle tilfeller kan det søkes om overflytting av stemmerett og valgbarhet til annet sokn enn der man er bosatt.

Innmelding og utmelding i Den norske kirke skjer ved personlig henvendelse til det lokale menighetskontor (kirkebokføreren) på bostedet. Den 15. august 2016 ble det lansert en elektronisk løsning for å sjekke medlemskap og for innmelding eller utmelding. Denne løsningen har ført til at de fleste inn- og utmeldinger nå skjer på denne måten. Den som melder seg inn eller ut av Den norske kirke, må være døpt og skal gi opplysninger om navn, bosted, fødselsnummer, dåpssted og -dato om det er aktuelt samt navn og fødselsnummer på eventuelle barn under 15 år som følger med den foresatte.<ref>Kirken fører medlemstatistikk som finnes her: https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/bakgrunn/om-kirkestatistikk/medlemsstatistikk/.</ref>

Innmelding og utmelding i Den norske kirke var regulert av ''forskrift om innmelding i og utmelding av Den norske kirke (4. januar 2006)''.<ref name="Forskrift04012006">[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060104-0006.html Forskrift om innmelding i og utmelding av Den norske kirke] (4. januar 2006) (Besøkt 04.01.2023) sitat:"Opphevet ved forskrift 11 nov 2022 nr. 1969." </ref><ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-11-11-1969 Forskrift om oppheving av forskrifter om Den norske kyrkja som har falle bort.] FOR-2022-11-11-1969 	Barne- og familiedepartementet. 11.11.2022</ref> 

Ved opprettelsen av et sentralt kirkeregister i 1998 ble folkeregisteret brukt som grunnlag for medlemsregisteret i Den norske kirke. Etter protester ble {{formatnum:75000}} medlemmer strøket etter en kryssjekking mot medlemslister i andre tros- og livssynssamfunn.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/08/04/542551.html Titusener feilaktig oppført som medlem av statskirken] Dagbladet.no (publisert 4. august 2008, sett 18. mai 2015)</ref> Den norske kirkes holdning er at «Det er dåpen som gir medlemskap i kirken».<ref>[http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famID=230 Medlemskap i Den norske kirke] Kirken.no</ref>.

=== Menigheten – soknet ===
Den norske kirke har et geografisk bestemt menighetsbegrep og består av soknemenigheter. Ved siden av denne grunnstrukturen finnes det enkelte unntak: Døvemenighetene er ikke geografisk avgrenset. Det samme gjelder Samisk menighet i sørsamisk språkområde. Det er også forsøk med såkalte valgmenigheter i Den norske kirke, hvor kirkemedlemmer har fått anledning til å danne et «personsokn» (Bymenigheten Sandnes).

* [[Kirkesokn]]. Den norske kirke er inndelt i om lag 1280 sokn eller menigheter. Soknet er en geografisk avgrenset menighet. Kirkemedlemmene innenfor et avgrenset geografisk område sokner til (normalt) en kirke. Soknet er en egen rettslig størrelse og eier normalt den lokale kirken. Soknet representeres av to valgte organer: Menighetsrådet for det enkelte sokn, og kirkelig fellesråd som normalt representerer soknene innenfor en kommune. I tillegg finnes det et allmøte for kirkemedlemmene i soknet, menighetsmøtet. Ved siden av de 1274 (per den 1. januar 2011) geografiske soknene er det fem døvemenigheter, én samisk menighet i sørsamisk språkområde og én valgmenighet.
* [[Menighetsråd]] er valgte organer for ett sokn, og består av fra fire til ti valgte faste medlemmer, fem varamedlemmer og en prest. Menighetsrådet har ansvar for den kristelige virksomheten i soknet, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk. Menighetsrådet har også ansvar for utleie av kirken, tildeling av kirkeofringer m.m. (jf. kirkeordningen § 12). Menighetsråd ble innført i 1920. Menighetsråd velges hvert fjerde år. Valgdeltakelsen ved menighetsrådsvalget i 2011 var 13,43 % på landsbasis.
* [[Menighetsmøtet|Menighetsmøte]] ble innført i 1873. Menighetsmøtet tar stilling til viktige spørsmål som innføring av ny liturgi og salmebok, bygging og eventuelt nedlegging av kirke, kirkegård, deling, sammenslåing eller andre endringer i soknegrenser. Alle stemmeberettigede medlemmer av Den norske kirke bosatt i soknet har stemmerett på menighetsmøtet (jf.  kirkeordningen §13).
* [[Kirkelig fellesråd]] er et organ for soknene i hver kommune. Kirkelig fellesråd har ansvar for økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Fellesrådet består av 1–2 medlemmer av hvert menighetsråd, en prest og en representant for kommunen. I kommuner med bare ett sokn ivaretas fellesrådets oppgaver av menighetsrådet utvidet med en representant for kommunen. Alle kirkelige fellesråd har en daglig leder (kirkeverge). Enkelte steder er det etablert fellesråd som omfatter mer enn en kommune.
* [[Sokneprest]]en leder prestetjenesten i soknet, og har sete i menighetsrådet.

=== Bispedømmet – prostiet ===
Den norske kirke er en episkopal-synodal kirke, og er inndelt i 11 [[bispedømme]]r og – fra den 2. oktober 2011 – et tilsynsområde for Bispemøtets presesbiskop (Nidaros domprosti i Trondheim sentrum).
* [[Bispedømmeråd]] ble innført i 1933. I dag består bispedømmerådet av biskopen, 7 leke medlemmer (kirkemedlemmer), 1 prest og 1 lek kirkelig tilsatt. I Oslo bispedømme er det i tillegg en representant for døvemenighetene. I Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer er det en representant for samisk kirkeliv, henholdsvis sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk. De leke medlemmene velges delvis ved direkte valg (ved alle leke kirkemedlemmer i bispedømmet), dels ved indirekte valg av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet. Presten velges av og blant prestene i bispedømmet som er i offentlig kirkelig prestestilling. Lek kirkelig tilsatt velges av og blant de øvrige kirkelige tilsatte i bispedømmet som er ansatt i mer enn 40 % stilling. I 2011 var valgdeltakelsen i direkte valg av bispedømmerådsmedlemmer 10,59 % på landsbasis. Bispedømmerådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar for blant annet prestetjenesten. Bispedømmerådenes medlemmer er også delegater til Kirkemøtet.
* [[Biskop]]. Hvert bispedømme ledes av en biskop. I tillegg har Den norske kirke fra den 2. oktober 2011 en fast ledende biskop, [[preses]], med sete i Nidaros. Biskopen har tilsyn med menigheter og vigslede medarbeidere (prest, kateket, diakon, kantor) og andre ansatte. Biskopen leder prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har et ansvar for kirkens lære og for enheten i kirken.
* [[Stiftsdirektør]]en er daglig leder for bispedømmeadministrasjonen.
* [[Prosti]] er et område for ledelse av prestetjenesten. Det er 107 prostier (2011). Alle prostier er geografisk avgrenset, med unntakt av døveprostiet som omfatter døvemenighetene i Norge.
* [[Prost]]en leder prestetjenesten i prostiet.

[[Fil:Bispedømmer i Norge.svg|thumb|Norge inndelt etter bispedømmer]]
[[Fil:Biskopene-nov-09.jpg|right|thumb|Den norske kirkes bispekollegium i november 2009.<br />Bak fra venstre: [[Erling Pettersen]], [[Ole Christian Kvarme]], [[Halvor Nordhaug]], [[Olav Skjevesland]], [[Tor Berger Jørgensen]], [[Tor Singsaas]] og [[Per Oskar Kjølaas]].<br /> Foran fra venstre: [[Ingeborg Midttømme]], [[Helga Haugland Byfuglien]], [[Laila Riksaasen Dahl]] og [[Solveig Fiske]]. {{byline|Med tillatelse fra www.kirkeinfo.no}}]]
Bispedømmene er – nevnt etter de fem første bispesetenes historiske rang, deretter etter alder:

* [[Nidaros bispedømme]], bispesete i [[Trondheim]]. [[Nidaros domprosti]], i Trondheim sentrum, er (fra den 2. oktober 2011) tilsynsområde for [[Bispemøtet]]s [[preses]]biskop, mens Nidaros biskop har tilsynsansvar for resten av bispedømmet. Bispedømmet dekker [[Trøndelag]] fylke. Biskoper: presesbiskop i Nidaros [[Olav Fykse Tveit]], biskop i Nidaros [[Herborg Finnset]].
* [[Bjørgvin bispedømme]], bispesete i [[Bergen]]. Bispedømmet dekker [[Vestland]] fylke. <br />Biskopen i Bjørgvin har også tilsyn med [[Sjømannskirken|Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet]]. Biskop: [[Halvor Nordhaug]].
* [[Oslo bispedømme]], bispesete i [[Oslo]]. Bispedømmet dekker Oslo, [[Asker]] og [[Bærum]] kommuner. <br />Biskopen i Oslo har også tilsyn med [[Døvemenighetene i Den norske kirke|Døveprostiet]] og [[Feltprestkorpset]]. Biskop: [[Kari Veiteberg]].
* [[Stavanger bispedømme]], bispesete i [[Stavanger]]. Bispedømmet dekker [[Rogaland]] fylke. Biskop: [[Anne Lise Ådnøy]].
* [[Hamar bispedømme]], bispesete i [[Hamar]]. Bispedømmet dekker [[Oppland]] og [[Hedmark]] fylker. Biskop: [[Solveig Fiske]].
* [[Nord-Hålogaland bispedømme]], bispesete i [[Tromsø]]. Bispedømmet dekker [[Troms]] og [[Finnmark]] fylker og [[Svalbard]]. Biskop: [[Olav Øygard]].
* [[Agder og Telemark bispedømme]], bispesete i [[Kristiansand]]. Bispedømmet dekker [[Telemark]], [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] fylker. Biskop: [[Stein Reinertsen]].
* [[Tunsberg bispedømme]], bispesete i [[Tønsberg]]. Bispedømmet dekker [[Buskerud]] og [[Vestfold]] fylker. Biskop: [[Jan Otto Myrseth]].
* [[Sør-Hålogaland bispedømme]], bispesete i [[Bodø]]. Bispedømmet dekker [[Nordland]] fylke. Biskop: [[Ann-Helen Fjeldstad Jusnes]].
* [[Borg bispedømme]], bispesete i [[Fredrikstad]]. Bispedømmet dekker [[Østfold]] og [[Akershus]] fylker, med unntak av Asker og Bærum kommuner. Biskop: [[sede vacante]].
* [[Møre bispedømme]], bispesete i [[Molde]]. Bispedømmet dekker [[Møre og Romsdal]] fylke. Biskop: [[Ingeborg Midttømme]].

=== Nasjonalt nivå ===
* [[Kirkemøtet]] er det øverste valgte organ innenfor kirken (opprettet 1984), hvor alle bispedømmeråd og biskoper deltar, i tillegg til lederne av Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig råd.
* [[Kirkerådet]] (opprettet i 1969, omdefinert i 1984) er forberedende organ for Kirkemøtet, og iverksettende organ mellom Kirkemøtets samlinger.
* [[Bispemøtet]] utgjøres av alle de 12 biskopene i Den norske kirke. Møtet kan ikke binde den enkelte biskop, men «virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene» (''Reglement for bispemøtet'', fastsatt ved kgl res. den 6. juni 1997). Bispemøtet samles tre ganger hvert år, og ledes av [[preses]]. Preses er Bispemøtets representant i Kirkerådet.
* [[Samisk kirkeråd]] (opprettet i 1992) arbeider for å sikre et [[samisk språk|samiskspråklig]] tilbud i kirken, og for å sikre at samiske tradisjoner respekteres.
* [[Mellomkirkelig råd]] for Den norske kirke har ansvar for kontakten med søsterkirker i andre land, og internasjonale organisasjoner, samt for [[økumenikk|økumeniske]] og interreligiøse kontakter i Norge.
*[[Kirkepartner]] (opprettet i 2013) som et felles eiet selskap for enhetene i Den norske kirke for å få levert fellestjenester.

Andre nemnder og utvalg
* [[Utvalg for ungdomsspørsmål]] under Kirkerådet.
* [[Ungdommens kirkemøte]] (første gang 1993) er et rådgivende organ som skal sikre at ungdom i kirken når fram med sine synspunkter. Her møter, i tillegg til delegater fra de ulike ungdomsbispedømmerådene, representanter fra barne- og ungdomsorganisasjoner tilknyttet Den norske kirke. Det er også [[ungdomsråd]] og [[ungdomsting]] i bispedømmene.
* [[Nemnd for gudstjenestliv]] under Kirkerådet.
* [[Teologisk nemnd]] under Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
* [[Komiteen for internasjonale spørsmål]] under Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

=== Samisk kirkeliv og Døvekirken ===
* Samisk kirkeliv. [[Samisk kirkeråd]] har nasjonalt ansvar for å ivareta Samisk kirkeliv. I de tre nordligste bispedømmene velges det en representant for samisk kirkeliv i bispedømmerådet. Nidaros bispedømme har et særlig ansvar for sørsamisk kirkeliv, Sør-Hålogaland bispedømme for lulesamisk kirkeliv og Nord-Hålogland bispedømme for nordsamisk kirkeliv. Indre Finnmark prosti omfatter de fleste kommunene i forvaltningsområdet for nordsamisk språk i Finnmark. Det er også opprettet en samisk menighet i sørsamisk språkområde. En strategiplan for samisk kirkeliv ble vedtatt av Kirkemøtet i 2011. Bibel, liturgi, salmer og trosopplæring på de samiske språk er prioriterte områder innen samisk kirkeliv. Samisk kirkeråd deltar på Den norske kirkes vegne i internasjonalt kirkelig urfolksarbeid.
* [[Døvekirken]] ivaretar Den norske kirkes arbeid for døve og hørselshemmede. Døvekirken er organisert med 5 døvemenigheter som til sammen dekker hele landet. Døveprestene er organisert i [[døveprosti]]et, mens menighetene er organisert i [[døvekirkenes fellesråd]]. Døvemenighetene har en representant i Oslo bispedømmeråd.

=== Det statlige kirkestyret ===
* Etter grunnlovsendringene 21. mai 2012 avholdes ikke lenger kirkelig statsråd, og det er etter dette ikke krav til medlemskap i Den norske kirke for statsråder. Staten er nå konfesjonsfri (med unntak for Norges konge), og for Den norske kirke medfører dette i første omgang at biskoper og proster ikke lenger utnevnes av regjeringen (kirkelig statsråd), men av kirkens egne organer (Kirkerådet og bispedømmerådene). Med ny grunnlovstekst vil ikke lenger staten ha en «offentlig religion», og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles. Den norske kirke vil likevel være i en særstilling, da den «forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (Grunnloven §&nbsp;16).
* Departementet. Forvaltningen av kirkesakene er delegert til [[Barne- og familiedepartementet]] (fra 1814 til 1989 var det et eget kirke- og undervisningsdepartement, ofte kalt [[Kirkedepartementet]]).
* [[Stortinget]]s innflytelse i kirkesaker utøves gjennom bevilgningsmyndigheten og gjennom lovgivning ([[trossamfunnsloven]]).
* [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) er en statlig norsk institusjon som forvalter prestegårdseiendommer og kapital som følge av avhending av dette gods i samsvar med Grunnloven §&nbsp;116 og lov om Opplysningsvesenets fond. Fondet er underlagt Kulturdepartementet og har Den norske kirkes beste som formål.<ref>[https://lovdata.no/lov/1996-06-07-33/§4 Lov om Opplysningsvesenets fond. §4] «§ 4.Forvalting» «Fondet blir forvalta av Kongen, som mellom anna fastset korleis fondet skal organiserast og tek avgjerder om rettslege disposisjonar av fondets eigedelar.» Lovdata.no</ref>

=== Eiendomsforhold ===

[[Kirkeloven]] av 1897 stadfestet at selve kirkebygget hører til menigheten, unntaket er enkelte museumskirker og bygg eid av [[Fortidsminneforeningen]]. Kirkegården (oftest brukt som gravplass) har samme eierforhold som bygningen. Den enkelte kommune har som regel ansvar for teknisk drift og finansiering av kirkebygg og kirkegård knyttet til Den norske kirke, mens tilsyn og administrasjon (etter 1996) ligger hos menighetens egne organer og en ansatt daglig leder ([[kirkeverge]]).

[[Den norske stat]] eier i utgangspunktet ingen kirkebygg med unntak av blant annet [[Akershus slottskirke]] og [[Svalbard kirke]]. [[Nidarosdomen]] kan også regnes som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.<ref name=NOU2006/><ref>[[Statsbudsjettet]] 2014: Prop. 1 S FAD (2013–2014) For budsjettåret 2014 under [[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]], [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-1-s-20132014/id739298/?ch=2#kap5-p1072 Kap. 1592].{{Ikke i angitt kilde}}</ref> Ifølge [[Kulturdepartementet]] er det tvilsomt om staten eier Nidarosdomen.<ref>{{Kilde avis |url = https://www.nrk.no/trondelag/uklart-hvem-som-eier-nidarosdomen-1.1107704|tittel = Uklart hvem som eier Nidarosdomen. Riksantikvaren har forgjeves forsøkt å få klarlagt hvem som eier Nidarosdomen.|avis = NRK.no|byrå = NTB|fornavn = |etternavn = |dato = 11. okt. 2006|type = |besøksdato = 2023-08-03}}</ref> Historisk sett er Nidarosdomen ansett å være en selveiende [[stiftelse]].<ref>{{Kilde avis |url = https://www.nettavisen.no/vet-ikke-hvem-som-eier-nidarosdomen/s/12-95-8529163|tittel = Vet ikke hvem som eier Nidarosdomen. - Tvilsomt om det er staten.|avis = Nettavisen|byrå = NTB|fornavn = |etternavn = |dato = 11.05.2015|type = |besøksdato = 2023-08-03}}</ref>