Redigerer Den norske Creditbank (avsnitt)

== Bankvirksomheten ==
Ole Jacob Broch var påvirket av tankene til [[Henri de Saint-Simon]] om [[Utopia|utopisk]] [[sosialisme]] som hadde ført til stiftelsen av investeringsbanken Crédit Mobilier. DnC var ingen sosialistisk bank, men tok seg av forhandlingene med utenlandske kreditorer da det kom inn vekselkrav på 1,7 millioner spd.{{klargjør|Dette er ikke en forkortelse jeg er kjent med}} mot ialt 900 norske virksomheter. Staten tok opp lån for å redusere antall [[konkurs]]er, og hovedstaden slapp med to; men i [[Bergen]] var det 70 konkurser i årene 1857-59, blant de som hadde spekulert i russisk [[rug]]. I 1864 led DnC et alvolig tilbakeslag etter [[John Collet Bredesen]]s [[fallitt]] i [[Odalen]], etterfulgt av «Opplandskrisen» som ramte [[Østlandet]] så hardt. Dette tæret på DnC-direktøren [[Adolf Bredo Stabell]] som ikke stod det over.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 170), Det norske samlaget 1985, ISBN 82-521-2388-0</ref> Oppgangstider i [[trelasthandel]]en hadde ført til at det var gitt lån som siden ble misligholdt; og bobehandlingen pågikk helt til 1877-78.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Pengepolitikk-finansiell-stabilitet-og-kapitalforvaltning/Finansiell-stabilitet/1864-krisen/ «Opplandskrisen» i 1864,] [[Norges bank]]</ref>

På 1960- og 1970-tallet kjøpte eller fusjonerte DnC med mange lokale og regionale banker i Norge. Dette inkluderte [[Odda]] By- og Bygdebank (1964), [[Porsgrunn|Porsgrunds]] Ørebank (1964), [[Røyken|Røkens]] Bank (1964), [[Oplandske Kreditbank]] (1966), [[Horten]] og Omegns Privatbank (1970), Privatbanken i [[Sandefjord]] (1970), [[Østfold]] Privatbank (1970), [[Finnmark]]ens Privatbank (1973), [[Haugesund]]s Forretningsbank (1973) og Opplandsbanken (1980).

I april 1990 [[Fusjon (finans)|fusjonerte]] DnC med [[Bergen Bank]] og dannet [[Den norske Bank]], nå [[DNB ASA|DNB]].