Redigerer Den norrøne bosetningen på Grønland (avsnitt)

== Ressursgrunnlag ==
=== Matproduksjon ===
Den norrøne bosetningen på Grønland levde hovedsakelig av fiske og husdyrhold. I starten var trolig fisket det viktigste, men etter hvert ble husdyrhold mer vanlig.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 57</ref> [[Setring|Seterdrift]] fikk en avgjørende betydning for landbruket. Setrene gjorde det mulig å utnytte ressursene i et større område.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 54-55</ref> Forfatteren av Kongespeilet kan berette følgende om kostholdet og gårdsdriften på Grønland: «''Det fortelles at det i Grønland er gode gressganger, og der er store og gode gårder, ti man har mange kreaturer og får, og man lager der meget smør og mye ost; derav lever man fortrinnsvis og likeledes av kjøtt og allslags fangst, både reinsdyrkjøtt, hvalkjøtt, sælkjøtt og bjørnekjøtt; av alt dette lever folk i det land.''»<ref name="rfr2">Kongespejlet (Konungs Skuggsjá): Første avsnitt, "Grønlands undere." Fra dansk oversettelse, fornorsket sitat.</ref> Her beskrives et forholdsvis variert kosthold, men forfatteren omtaler nok hovedsakelig de rike gårdene på 1200-tallet, og dette er ikke nødvendigvis representativt for hvordan det var i bosetningene den første tiden eller på de fattigste gårdene. Disse levde trolig hovedsakelig av sjømat.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 58</ref>

Man trodde lenge at den norrøne bosetningen ikke dyrket korn på Grønland, på grunn av det harde klimaet.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 57-58</ref> I 2010 – 11 fant imidlertid [[dansk]]e [[arkeolog|arkeologer]] spor etter dyrking av [[bygg (korn)|bygg]] på Grønland.<ref>"Vikingene dyrket korn på Grønland", Forskning.no 2012</ref> Beretningen i Kongespeilet står heller ikke i motsetning til dette, da forfatteren skriver at: «''[O]m det er noen kornavl der eller ei, mener jeg at landet kun i ringe grad nærer seg av den, men der finnes dog dér de menn – de mest utmerkede og mektigste –, som forsøksvis prøver å så, men størsteparten i det land vet dog ikke hva brød er og har ennå aldri sett brød.''»<ref name="rfr2" />

=== Handel ===
Den norrøne bosetningen drev også med handel. I ''Kongespeilet'' kan vi lese at «''[I] Grønland er det så, som du selv kan gjette deg til, at alt hva føres dit fra andre land, er dyrt dér, ti landet ligger så langt borte fra andre land at man sjelden reiser dit. Alt hva man skal ha for at hjelpe landet'' (befolkningen) ''med, må kjøpes fra andre land, både jern og alt det tømmer, hvorav de skal bygge hus. Men følgende gods fører man derfra'' (kjøpt) ''for sine egne varer: bukkeskinn, kuhuder, selskinn og de rep vi før talte om, som man skjærer av de fisk som kalles hvalrosser og som kalles'' «svær-rep» (hudrep), ''samt disse fiskenes tenner.''»<ref name="rfr2" /> Det fremgår at de norrøne grønlenderne var avhengige av tilførsel av [[jern]] og [[tømmer]] i bytte mot eller salg av [[skinn]], huder, hud-rep og [[hvalross|hvalrosstenner]].

Vintrene ble hardere fra rundt år 1200, og [[sjøis|havis]] gjorde gradvis slik handel umulig, siden skipsanløpene opphørte. Rundt 1540 drev [[storm]] et skip underveis fra [[Hamburg]] til Island inn mot Grønland. På en øy langt inne i en fjord fant mannskapet en død mann liggende nesegrus. Han var kledd i [[vadmel]] og selskinn og i besittelse av en helt nedslitt [[tollekniv]], som de tok med seg som et minne. Mannen er den siste nordboen på Grønland man kjenner til. Selv om kniven hans var helt nedslitt, lot jern seg ikke lenger skaffe.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 71), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Olav og Haarek - H. Egedius.jpg|mini|«Kong Olav prøver å overtale Hårek.» ([[Halfdan Egedius]] 1899). [[Olav Tryggvason]] skal ha vært den som kristnet den norrøne bosetningen på Grønland.]]

=== Innføring av kristendommen ===
Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre]] var det [[Olav Tryggvason]] som kristnet nordboene på Grønland. Eirik Raudes sønn Leiv skal ha oppsøkt Olav i Norge sommeren [[999]] og blitt [[dåp|døpt]].<ref>Snorre: [[Olav Tryggvasons saga]], kap. 86</ref> Våren etter, år [[1000]], skal Olav ha sendt Leiv til Grønland med en prest for å kristne grønlendingene. Snorre lar det skinne gjennom at Leivs far Eirik ikke var spesielt begeistret for denne presten.<ref>Snorre: Olav Tryggvasons saga, kap. 96</ref> De norrøne grønlendingene ble likevel kristne, som resten av det norrøne området.

=== Kirkebygging ===
Den første kirken på Grønland skal ha vært Tjodhild-kirken, oppkalt etter Leivs mor Tjodhild, og trolig også på initiativ fra henne.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 152</ref> Kirken var, som de fleste av de første kirkene i [[Norden]], svært liten, bare 7 kvadratmeter. De første gudstjenestene foregikk trolig ute, og selve kirkebygget ble i hovedsak benyttet av kirkeeierne (her Tjodhild) og deres familier.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 154</ref>

=== Klostre ===
To [[kloster|klostre]] ble bygget på Grønland: et [[munk|munkekloster]] av [[augustinerordenen]] og et [[nonne|nonnekloster]] av [[benediktinerordenen]]. Begge lå i Austerbygd og ble sannsynligvis grunnlagt på slutten av 1100- eller begynnelsen av [[13. århundre|1200-tallet]]. Grunnleggelsen av to klostre tyder på at dette var en periode med velstand på Grønland. Det var trolig biskoper eller lokale høvdinger som stod bak klosterbyggingen.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 159-160</ref>

=== Prester ===
De første [[prest|prestene]] på Grønland var trolig, som på Island, lokale [[høvding|høvdinger]]. De forholdsvis fredelige forholdene på begge øyene gjorde at en stilling som prest kunne hjelpe eliten å opprettholde sine posisjoner.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 155</ref> Prestene fikk etter hvert også høyere status over hele det norrøne området og begynte å ta seg betalt for tjenester. [[tiende|Tienden]] ble innført på Grønland på begynnelsen av [[12. århundre|1100-tallet]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 157</ref>

=== Bispedømme og biskoper ===
Grønland fikk sitt eget [[bispedømme]], [[Garðar bispedømme]], i [[1124]]. Det lå først under [[Lund erkebispedømme|Lund]], det første nordiske [[erkebispedømme|erkebispedømmet]], men i [[1152]] fikk Norge sitt eget erkebispedømme, [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]], og Garðar ble da lagt under dette. Garðar lå i Austerbygd og omfattet 16 kirker.<ref>snl.no, Garðar</ref>