Redigerer
Den neolittiske revolusjonen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Overgangen til jordbruk == [[Fil:Shepherd Dog.jpg|miniatyr|[[Hund]] og [[geit]] er blant de første domestiserte dyrene vi kjenner til.]] Antagelig var det en gradvis overgang fra [[jegere og samlere|jeger- og samlerkulturer]], som ble praktisert av alle tidlige menneskelige samfunn, til en ny type kultur basert på forstring og kultivering av avlinger med sikte på matproduksjon. Bevisene for de første begynnelsene av denne prosessen synes å ha skjedde i flere områder på kloden uavhengig av hverandre for kanskje rundt {{formatnum:10000}} år siden i [[Melanesia]]<ref>Denham, Tim P.; et al. (2003): «Origins of Agriculture at Kuk Swamp in the Highlands of New Guinea». ''Science 301'' (5630): 189–193. doi:10.1126/science.1085255. PMID 12817084. Se også: [http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5059/ The Kuk Early Agricultural Site]</ref> og for {{formatnum:2500}} år siden i Afrika sør for [[Sahara]]. Den utviklingen som skjedde i den [[fruktbare halvmåne]]n for om lag {{formatnum:12000}} til {{formatnum:10000}} år siden var antagelig den viktigste. Det er flere til dels konkurrerende teorier på hva som drev befolkningen til å begynne med jordbruk. Disse teoriene kan samles i følgende: * '''[[Oaseteorien]]''' ble opprinnelig foreslått av [[Raphael Pumpelly]] i 1908, men den ble gjort kjent av Vere Gordon Childe i 1928 og oppsummert i Childes bok ''Man Makes Himself''.<ref>Gordon Childe (1936): ''Man Makes Himself''. Oxford university press.</ref> Denne teorien hevder at [[klima]]et ble tørrere, samfunn eller befolkninger skrumpet inn mot [[oase]]r hvor de ble tvunget til å leve i tett tilknytning til ulike dyr som da ble temmet samtidig som man begynte å så frø og høste avling. Det er dog liten oppslutning og tiltro til denne teorien i dag da klimadata for denne tidsepoken ikke støtter teorien. * '''[[Fjellsideteorien]]''', som ble fremmet av [[Robert Braidwood]] i 1948, foreslo at jordbruk begynte på åslendte flanker i [[Taurus-fjellene|Taurus]] og [[Zagros]], og at jordbruket utviklet seg fra intensivt samling av ville kornvekster i området. * '''[[Gildeteorien]]''' til [[Brian Hayden]]<ref>Hayden, Brian (1992): «Models of Domestication», i Anne Birgitte Gebauer & T. Douglas Price: ''Transitions to Agriculture in Prehistory''. Madison: Prehistory Press, sidene 11–18.</ref> foreslår at jordbruk ble drevet av skrytende fremvisning av makt, slik som å holde gilder og fester for å utøve dominans. Det innebærer å samle sammen store kvanta av mat, noe som fremmet en jordbruksteknologi. Hayden mente altså at sosialt hierarki kom forut for jordbruket. * '''[[Befolkningsteorien]]''' foreslått av [[Carl Sauer]]<ref>Sauer, Carl, O (1952): ''Agricultural origins and dispersals''.</ref> og tilpasset av [[Lewis Binford]]<ref>Binford, Lewis R. (1968): «Post-Pleistocene Adaptations», i Sally R. Binford & Lewis R. Binford: ''New Perspectives in Archaeology''. Chicago: Aldine Publishing Company, 313–342.</ref> og [[Kent Flannery]]. Dette ledet fra en økende fastboende befolkning som ekspanderer i mengde til at det legges press på kapasiteten i det lokale miljøet og det kreves mer mat enn hva som kan samles. Ulike sosiale og økonomiske faktorer bidro til fremme behovet for matproduksjon. * '''[[Avlingforsvarsteorien]]''' ble fremmet av forskere som [[Frederik Zeuner]] og [[David Rindos]]<ref>Rindos, David (Dec 1987): ''The Origins of Agriculture: An Evolutionary Perspective''. Academic Press. {{ISBN|978-0125892810}}).</ref> Den går ut på at jordbruk var en [[evolusjon]]ær tilpasning av planter og mennesker. [[Domestisering]]en begynte med at befolkningen beskyttet bestemte ville planter mot beitende villdyr, noe som førte til spesialisering av sted og deretter temming og domestisering av både plantesorter og siden husdyr. I motsetningen til [[Paleolitikum|den paleolittiske tiden]] hvor det moderne mennesket delte plassen med [[neandertalere]], var det bare en menneskeart ([[Homo sapiens]]) som nådde å oppleve [[neolittisk tid]] i Midtøsten.<ref>Funnet av det såkalte ''[[Floresmennesket]]'' på øya [[Flores (Indonesia)|Flores]] i [[Indonesia]] kan innebære at vi delte plassen med en annen art også i neolittikum, men ikke i de områdene hvor jordbruket slo igjennom.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon