Redigerer Den meksikansk-amerikanske krigen (avsnitt)

== Krigens gang ==

I det vestlige Mexico inntok USAs styrker flere byer i den daværende meksikanske delstaten Alta California, blant andre [[Los Angeles]] og [[San Diego]]. 12. januar 1847 overga den siste californisk-meksikanske styrken seg, og krigen i [[California]] var over da Cahuenga-traktaten ble undertegnet 13. januar. I nordøst ledet general [[Zachary Taylor]] USAs hovedstyrke, som tok seg over [[Rio Grande]]. Denne styrken vant slaget ved [[Monterrey]] i september 1846. I februar 1847 tok Mexicos president [[Antonio López de Santa Anna]] selv kommandoen over en styrke på 20 000 mann, som tok seg nordover for å møte Taylors invaderende styrker. I slaget ved Buena Vista 22. februar beseiret general Taylor Santa Annas styrker. Da den meksikanske styrken trakk seg tilbake, hadde Taylor kontroll med hele det nordlige Mexico.

I stedet for å forsterke Taylors styrke og fortsette framrykkingen, valgte USAs president [[James Knox Polk]] deretter å sende ytterligere en styrke under ledelse av general [[Winfield Scott]] for å invadere det sentrale Mexico. Etter angrep med amfibiestyrker og en påfølgende 20 dagers beleiring kunne hele styrken på 12000 mann landsettes 29. mars 1847 i havnebyen [[Veracruz (by)|Veracruz]], rundt 315 km øst for [[Mexico by]]. Scott førte deretter en styrke på 8500 mann mot Mexico by. En meksikansk styrke på 12 000 mann under ledelse av Santa Anna ble beseiret 18. april ved Cerro Gordo, halvveis mellom Veracruz og Mexico by, før Mexico by ble lagt åpen i slaget ved Chapultepec like vest for byen. Okkupasjon av Mexico by fulgte.

Krigen ble avsluttet med [[Freden i Guadalupe Hidalgo|Guadalupe Hidalgo-traktaten]] 2. februar 1848. USA fikk uinnskrenket kontroll over Texas, inkludert det tidligere omstridte området mellom elvene [[Rio Grande]] og [[Rio Nueces]]. Videre avsto Mexico de områdene som i dag er USA-delstatene California, Nevada og Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Som kompensasjon betalte USA 15 mill. dollar til Mexico og overtok 3,25 mill. dollar i gjeld som Mexico hadde til borgere av USA. Videre ville meksikanske borgere bosatt i USA få tilbud om statsborgerskap i USA.