Redigerer Den anglo-normanniske invasjonen av Irland (avsnitt)

=== Tidlige normanniske kontakter ===
[[Fil:Henry II Illumination.jpg|thumb|Samtidig framstilling av Henrik II av England, fra ''Topographia Hibernica'', ca. 1186–1188.]]
Det er antatt at den felles hæren fra [[Liste over konger av Dublin|kongeriket Dublin]] og kongeriket [[Leinster]] i [[slaget ved Clontarf]] utenfor Dublin  i 1014 kan ha inkludert tropper fra hertugdømmet Normandie.[4]

Etter den normanniske erobringen av England i 1066, ble normannerne klar over rollen Irland spilte i å gi tilflukt og hjelp til deres fiender.<ref> Duffy (2014), s. 259.</ref> Blant annet flyktet en del av sønnene til [[Harold Godwinson]] til Irland etter [[slaget ved Hastings]], og hadde mislykte forsøk på å invadere England i 1068 og 1069 med støtte fra den irske overkongen Diarmait mac Máel na mBó.<ref>Flanagan, Marie Therese ([1996] 1997): "Irish and Anglo-Norman Warfare in Twelfth Century Ireland", Bartlett, Thomas; Jeffery, Keith, red.: [https://books.google.com/books?id=MPZiWhhAmXAC ''A Military History of Ireland'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521415993; s. 59.</ref> Normannerne vurderte således også å invadere og erobre Irland.<ref name="Duffy_15-16"> Duffy (2005), s. 15–16.</ref> Det er nedtegnet i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' at hvis [[Vilhelm Erobreren]] hadde levd i to år til (til 1089) «ville han ha erobret Irland ved sin klokskap og uten noen våpen».<ref name="Duffy_15-16"/><ref>Duffy (2014), s. 260.</ref> Vilhelms sønn, [[Vilhelm II av England|Vilhelm Rufus]], skal å ha sagt «For å erobre dette landet, vil jeg samle alle skipene i mitt rike, og vil lage en bro av dem å krysse over».<ref name="Duffy_15-16"/>

Det var kontakter mellom irerne og normannerne i god tid før 1169. Den normanniske adelsmannen av Pembroke, Arnulf de Montgomery, var svigersønnen til [[Muirchertach Ua Briain]] (Murtough O'Brien), [[Liste over konger av Munster|konge av Munster]] og overkonge av Irland.<ref name="Duffy_15-16"/> De Montgomery og hans familie hadde gjort opprør mot Henrik I i 1100 og søkte irsk hjelp. De Montgomery giftet seg med Muirchertachs datter Lafracoth og fikk hjelp fra hans flåte, men ble likevel tvunget til å flykte til Irland i 1102. Den engelske krønikeskriveren [[Orderic Vitalis]]’ beretning sier at De Montgomery brukte troppene sine til å hjelpe Muirchertach i Irland og i håp om å etterfølge svigerfamilie som irsk konge, men måtte flykte etter at hæren hans vendte seg mot ham. [[William av Malmesbury]] uttalte at det var først etter at normannerne innførte en handels[[embargo]] mot Irland at situasjonen stilnet og alliansen mellom Muirchertach og de Montgomery tok slutt.<ref> Duffy (2014), s. 263.</ref>
I september 1155 holdt kong [[Henrik II av England]] et råd i [[Winchester]]. Ifølge krønikeskriveren [[Robert av Torigni]] diskuterte Henrik planer om å invadere Irland og gi det til broren [[William FitzEmpress]] som en adelig anskaffelse. Det anglo-normanniske presteskapet støttet forslaget sterkt. Planene ble dog til ingenting, angivelig på grunn av motstand fra moren hans, [[Maud av England]] (Matilda).<ref>Duffy, Seán (2007): «Henry II and England's Insular Neighbours», Harper-Bill, Christopher, red.: ''Henry II: New Interpretations''. Boydell Press; s. 132–133.</ref><ref name="Martin_56–57">Martin, s. 56–57.</ref>