Redigerer Demokrati (avsnitt)

==Ulike demokratibegreper==
Det finnes forskjellige definisjoner og inndelinger for politisk demokrati. Et demokratisk ideal der alle voksne er aktivt involvert i beslutningsprosessen, er sammenlignet av den amerikanske statsviteren [[Robert A. Dahl]]:<ref>Dahl, Robert A. ''Dilemmas of Pluralist Democracy. Autonomy vs. Control'' New Haven: Yale University Press 1982</ref>

* [[Beslutningsjevnlikhet]]: Hensikten til hver og en har samme tyngde når man skal fatte kollektive beslutninger.
* Effektivt deltagende: Under hele beslutningsprosessen har hver og en like store muligheter til å uttrykke sine ønskemål
* Opplyst forståelse: Hver og en skal få tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de spørsmål som skal besluttes
* Kontroll over dagsorden: Folket bestemmer selv hvilke spørsmål som skal eller ikke skal besluttes gjennom kollektiv beslutningsdyktighet
* [[Inklusjon]]: Med folket menes alle voksne som lyder lovene, ikke barn eller gjennomreisende

Som man ser, er prinsippene om [[medborgerskap]] og lovlydighet (inklusjon) viktig i Dahls kriterier. Gjennom en stor del av demokratiets historie var det bare menn, ikke kvinner, som ble betraktet som fullverdige medborgere &mdash; og tilsvarende har aldri [[slave]]r hatt borgerlige rettigheter. [[Barn]] bruker heller ikke tilkjennes alle medborgerlige rettigheter.

En mer generell beskrivelse er formulert av filosofen [[Karl Popper]]. Ifølge Popper skilles et demokratisk samfunn fra et ikke-demokratisk (Popper anvender termen «tyranni») ved at det tilbyr midler som de styrte kan avsette de styrende med, og at denne ordning ikke uten videre kan settes ut av spill.<ref>Popper, Karl R. Popper i urval. Thales 1997. Sid. 347. (Även i kap. 7 i ''Det öppna samhället och dess fiender'', Akademilitteratur, 1980-1981).</ref>