Redigerer Delfiner (avsnitt)

== Biologi ==
Delfinfamilien består av små og middels store [[tannhvaler]], som varierer i vekt fra 50 [[kg]] til nærmere 8&nbsp;000 kg og i lengde fra 1,5 [[meter]] til nærmere 10 meter. Delfiner har en langstrakt, strømlinjeformet, muskuløs kropp som gir liten motstand i vann. De fleste artene har en tydelig [[sigd]]formet [[ryggfinne]], som kan variere mye i høyde. Noen arter har slående fargemønstre, mens andre er mer unisont farget. De fleste artene har kjever formet som et nebb, men ikke alle. Delfinene regnes av mange blant de mest intelligente dyrene på kloden, i tillegg til at de regnes som det mest lekne sjøpattedyret.

Forskeren John C. Lilly regnet delfiner som intelligente på linje med mennesker, og brukte år på å finne ut måter å kommunisere med dem på, noe som inspirerte ''[[science fiction]]''-filmen ''The Day of the Dolphin'' fra 1973.<Ref>[https://www.imdb.com/title/tt0069946/ ''The day of the dolphin'', IMDb]</ref> Lilly testet også ut [[LSD]] på delfinene sine. Delfiner forstår [[symbol]]er og [[tegnspråk]], men det samme kan [[sjøløve]]r, og de lærer det raskere.<ref>[https://www.npr.org/2014/10/05/353919711/dolphins-adorable-playful-not-as-smart-as-you-might-think ''Dolphins: Adorable, Playful, Not As Smart As You Might Think'', 5. oktober 2014]</ref>
 
Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til [[ekkolokalisering]]. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og [[hukommelse]]n er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.<ref>Haug, Tore: «delfiner» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. september 2024 fra [https://snl.no/delfiner]</ref> Overskudd til lek regnes likevel som et sikkert tegn på høy [[intelligens]]. Delfinene bruker klikkelyder til å kartlegge verden rundt seg, og kommuniserer med andre delfiner ved hjelp av plystrelyder. På 1960-tallet deltok Margaret Lovatt i et [[NASA]]-prosjekt om å lære delfiner engelsk, og tilbrakte all sin tid med delfinen Peter i et spesialbygd hus. Hun prøvde å lære ham å si «''Hello, Margaret''», men  M-lyden var så vanskelig for ham at han måtte boble den frem gjennom vannet. De to ble svært knyttet til hverandre, men da NASA mistet interessen for prosjektet, ble Peter flyttet til [[Miami]] der han ble funnet død i et det lille bassenget han fikk tildelt.<ref>[https://www.theguardian.com/environment/2014/jun/08/the-dolphin-who-loved-me Christopher Riley:«The dolphin who loved me»,] ''[[the Guardian]]'' 8. juni 2014</ref> På 1980-tallet hadde marinbiologen Louis Herman (1930-2016) mer hell med seg. Han kommuniserte med delfiner på et slags [[tegnspråk]] som viste at de har en oppfatning av [[syntaks]],<ref>[https://www.nwf.org/Magazines/National-Wildlife/1994/Thinking-About-Dolphins Mark Wexler: ''Thinking about dolphins'', april 1994]</ref> for de skilte mellom ordrene «[[frisbee]] oppå [[seilbrett]]» og «seilbrett oppå frisbee». De besvarte også [[spørsmål]] som «Er det fisk i vannet?» ved hjelp av fargede rør. Et hvitt rør betyr «ja», et svart betyr «nei». Noen delfiner gjør bruk av [[redskap]]er; under leting etter mat på havbunnen, spidder [[tumlere]] svamper på nebbet for å beskytte seg mot piggene på enkelte fisker.<ref>«Delfiner», ''Illustrert Vitenskap'' 13/1997</ref> 
[[Fil:Bottlenose_Dolphin_KSC04pd0178_head_only.JPG|thumb|[[Tumlere|Tumler]] med [[blåsehull]] synlig i pannen.]]
Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er [[kosmopolitt]]er.<ref>Haug, Tore: «delfiner» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. september 2024 fra [https://snl.no/delfiner]</ref>

[[Kvitnos]] er den mest tallrike i Norges [[farvann]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/QPeAP|tittel=Delfin eller hval?|besøksdato=2024-01-15|dato=2009-04-12|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Tumlere er relativt sjeldne i Norge og er avhengig av høyere vanntemperatur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/se-delfinen-leke-seg-i-skjaergarden-1.11793673|tittel=Se delfinen leke seg i skjærgården|besøksdato=2024-01-15|dato=2014-06-23|fornavn=Hilde|etternavn=Erlingsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Spekkhogger er en delfinart som finnes stort sett over hele verden, inkludert langs kysten av Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=spekkhogger|url=https://snl.no/spekkhogger|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-19|besøksdato=2024-01-15|språk=no|fornavn=Tore|etternavn=Haug}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/temasider/arter/spekkhogger|tittel=Spekkhogger|besøksdato=2024-01-15|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>