Redigerer Darryl F. Zanuck (avsnitt)

== Karriere ==
[[Fil:Darryl F. Zanuck-1950.jpg|thumb|Zanuck på 1940-tallet.]]
Da Zanuck vendte tilbake til USA gjorde han et kortvarig forsøk som skribent i [[New York]], før han flyttet til Los Angeles.<ref name="EllensburgDailyRecord" /> Der tok han diverse strøjobber, mens han skrev historier for [[Pulp fiction (begrep)|pulp]]magasiner.{{Sfn|Magill|2013|s=4100}} Zanuck satset deretter på en karriere som manusforfatter. Etter å ha solgt et filmmanus, basert på et teaterstykke, til [[Universal Pictures]], skrev han en rekke manus til [[stumfilm]]er.<ref name="EllensburgDailyRecord" /> I 1923 ble boken ''Habit: A Thrilling Yarn That Starts Where Fiction Ends and Life Begins'' utgitt. Den bestod av én original historie, to usolgte historier og et vitnesbyrd om håravfallsproduktet Yuccatone Hair Restorer.{{Sfn|Silverman|1988|s=42}}

Zanuck ble ansatt hos [[Warner Bros.]] i 1924 for å skrive manus til filmene med [[Rin Tin Tin]].<ref name="SpokaneDailyChronicle" /> Han skrev også en rekke andre filmmanus de neste årene, både under sitt eget navn og under [[pseudonym]]ene Gregory Rogers, Mark Canfield og Melville Grossman.{{Sfn|Gussow|1971|s=265}} I 1925 ble Zanuck i tillegg utnevnt til produksjonssjef i Warners med en lønn på 5000 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken.{{Sfn|Magill|2013|s=4100}} Han produserte filmer som ''[[The Jazz Singer]]'' (1927), ''[[Lille Cæsar]]'' (1931), ''[[Samfunnets fiende]]'' (1931), ''[[20.000 år i Sing-Sing]]'' (1932) og ''[[42. gate]]'' (1933).

I 1933 sluttet Zanuck hos Warners og stiftet [[Twentieth Century Pictures]] sammen med [[Joseph Schenck]].{{Sfn|Lev|2013|s=18}} De distribuerte filmene sine gjennom [[United Artists]]. I august 1935 fusjonerte Twentieth Century Pictures og [[Fox Film Corporation]] og ble dermed [[20th Century Fox|Twentieth Century-Fox]].{{Sfn|Lev|2013|s=15–16}} Zanuck var visepresident og produksjonssjef i det nye filmselskapet.{{Sfn|Wishart|2004|s=282}} Han var involvert i alle ledd i filmproduksjonen og arbeidet vanligvis fra morgen til sent på natt, seks dager i uken.<ref name="WashingtonPost" /> Under [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde Zanuck i [[Signal Corps (United States Army)|Signal Corps]]. Han produserte dokumentarfilmen ''At the Front'' (1943), som handler om de [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]s kampanje i [[Nord-Afrika]] i 1942.{{Sfn|Lev|2013|s=73}} Zanucks memoarer om samme tema, ''Tunis Expedition'', ble også utgitt.{{Sfn|Lev|2013|s=74}}

Zanuck var første mottaker av hedersprisen [[Irving G. Thalberg Memorial Award]] i 1938, en pris han ble belønnet med totalt tre ganger.<ref name="WashingtonPost" /> Tre av filmene han produserte, ''[[Grønn var min barndoms dal (film)|Grønn var min barndoms dal]]'' (1941), ''[[Mellom gentlemenn]]'' (1947) og ''[[Alt om Eva]]'' (1950), vant [[Oscar for beste film]]. Zanuck produserte også filmer som ''[[Den unge Mr. Lincoln]]'' (1939), ''[[Blod og sand (1941)|Blod og sand]]'' (1941), ''[[Knivseggen (1946)|Knivseggen]]'' (1946), ''[[Hennes annen verden]]'' (1948), ''[[Pinky – Hvit kriger]]'' (1949), ''[[Viva Zapata!]]'' (1952) og ''[[Mannen i grå dress]]'' (1956). I 1956 sluttet Zanuck i Fox for å fokusere på uavhengige produksjoner i [[Europa]].<ref name="SpokaneDailyChronicle" />

I 1962 hadde Fox store økonomiske problemer grunnet den kostbare innspillingen av ''[[Cleopatra (1963)|Cleopatra]]''. Zanuck returnerte til filmselskapet og overtok som leder etter [[Spyros Skouras]].{{Sfn|Lev|2013|s=251}} Han ansatte sin sønn, [[Richard D. Zanuck]], som visepresident og produksjonssjef.{{Sfn|Lev|2013|s=252}} Krigsfilmen ''[[Den lengste dagen]]'' (1962), som Zanuck hadde produsert før han overtok som leder for Fox, ble en kommersiell suksess og lettet det økonomiske presset på filmselskapet.{{Sfn|Lev|2013|s=252}} Zanuck vant [[David di Donatello]] og ble nominert til Oscar for beste film for innsatsen. Produksjonene av ''[[Hello, Dolly! (film)|Hello, Dolly!]]'' (1969) og ''[[Tora! Tora! Tora!]]'' (1970) førte imidlertid til nye økonomiske problemer for Fox og Zanuck sluttet i filmselskapet i 1971.<ref name="SpokaneDailyChronicle" />