Redigerer Daniel O’Connell (avsnitt)

=== Bakgrunn===
O'Connell ble født i en tidligere formuende romersk-katolsk familie. Med hjelp fra sin rike ungkarsonkel Maurice ''Hunting Cap'' O'Connell begynte han å studere i [[Douai]] i [[Frankrike]] og ble opptatt på [[Lincoln's Inn]] (et juristkollegium) i [[1794]]. To åre etter ble han overflyttet til King's Inn i [[Dublin]].

I sine tidlige år stiftet han bekjentskap med samtidige pro-demokratiske radikale og satte seg allerede da fore å bringe like rettigheter og politisk toleranse til sitt hjemland.{{tr}}

Mens han studerte jus i Dublin, ble han formentlig innblandet i væpnede grupper av sin onkel Maurice. Da [[Wolfe Tone]]s franske invasjonsflåte lå i Bantrybukten i 1796, var den unge O'Connell i et vanskelig dilemma. Det var grunnet politikken at han var bekymret.<ref name="gywnn">Dennis Gywnn, ''Daniel O’Connell The Irish Liberator'', Hutchinson & Co. Ltd pg 71</ref> Biografen Dennis Gwynn foreslår at hans bekymringer skyldtes at han stod som frivillig til å forsvare regjeringen, og det selv om regjeringen intensiverte sin forfølgelse av katolikker.<ref name="gywnn"/> Han ville gjerne inn i parlamentet, men det håp katolikker hadde hatt bare tre år tidligere, ble nå enstemmig stanset av et veto.<ref name="gywnn"/>

Som justuderende var O'Connell utmerket klar over sine kunnskaper, men de høyeste poster innenfor advokatstanden var han utelukket fra å kunne inneha. Han hadde lest ''Jockey Club'' og så den som et bilde på den herskende klasse i England, og var overbevist om at ''«de moralsk korrumperte regjerte Englands rettsvesen i dag. Frihetens ånd vil krympe seg for å forsvare engelsk eiendom mot angrep fra franske fornyere. Den korrupte høyere orden skjelver for å miste sine lastefulle gleder»''<ref name="gywnn"/>.

O'Connells studier hadde dreid seg om Irlands juridiske og politiske historie, og det finnes nedskrevne debatter fra ''Historical Society'' om regjeringen, hvori han, ifølge en av de mange biografier som er skrevet om ham, skisserte: ''I Irland var hele regjeringens politisk å undertrykke folket og å bevare den korrupte, dominerende makts privilegier''.<ref name="gywnn" />

Den [[3. januar]] [[1797]] skrev han til sin onkel at han som den siste av sine kolleger hadde meldt seg tili et frivilligekorps, for som «ung, aktiv, sunn og enslig» kunne han ikke gi noen plausible unnskyldninger for å la være».<ref>O'Connell Correspondence, Vol I, Letter No. 24a</ref> Senere samme måned meldte han seg av hensiktsmessige grunner inn i ''Lawyer's Artillery Corps''<ref>O'Ferrall, F., ''Daniel O'Connell, Dublin'', 1981, p. 12</ref>.

Den [[19. mai]] [[1798]] ble han inbkalt av den irske advokatstand og fikk arbeid som prosederende advokat. Fire dager senere innledet United Irishmen den irske oppstand av 1798, som etter megen blodsutgydelse ble nedkjempet av britene. O'Connell støtter ikke oppstanden. Han mente at irene skulle gjøre sine krav gjeldende politisk snarere enn ved maktbruk. Han bestemte seg for å dra til sine hjemtrakter i Kerry og deltok ikke i oppstanden, og heller ikke dens nedkjempelse. I over ti år levde han et stille liv i det sørlige Irland, der han konsentrerte seg om juridiske oppgaver. Han fordømte også [[Robert Emmet]]s oppstand i 1803. Han skrev om protestanten Emmet: «Emmet, en mann som så kjølig har uttenkt så meget blodsutgydelse, så mange mord – og så mange redsler av alle slag, har ikke gjort seg fortjent til medlidenhet''.<ref>O'Connell Correspondence, Vol I, Letter No. 97</ref>