Redigerer Dal (avsnitt)

== U-dal ==
{{Utdypende|U-dal}}
[[File:Selsmyrin.JPG|thumb|[[Gudbrandsdalen]] ved Selsmyrene er utpreget U-formet.]]
Er en dal med bratte, parallelle sider, samt at den er jevnbred. Dalen har som oftest flat bunn. U-dalen er skapt ved [[erosjon]] av en strømmende [[isbre]]. Trolig ble U-dalene skapt av vekselvis breerosjon og elveerosjon, i isfrie perioder har elvene gravd dalene dypere og neste istid har igjen fordypet og omformet dalene. Hyller i dalsidene antas å være rester av tidligere dalbunn. De fleste store daler i Norge er skapt på denne måten.<ref name=":1" /> Navnet kommer fra at dalen kan ha en profil som minner om [[bokstav]]en [[U]] eller tilnærmet [[parabel]]form.<ref>Harbor, J. M. (1992). Numerical modeling of the development of U-shaped valleys by glacial erosion. ''Geological Society of America Bulletin'', 104(10), 1364-1375.</ref> 

Eksempler på U-daler i Norge er [[Hemsedal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Adventdalen]]. Romsdalen er eksempel på en U-dal som er «overfordypet» i forhold til omgivelsene, den er dyp, har bratte dalsider og nokså flat dalbunn.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ole G.  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Delta: naturgeografi for den videregående skolen | isbn = 8251814782 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TANO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119 | side = }} </ref><ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). The making of a land: geology of Norway. Geological Society of London.</ref> [[Fjord]]ene er U-daler fylt av havet.<ref name=":0" /> [[Sognefjorden]] er en druknet dal. U-dalene i Norge stammer fra isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene i kvartærtida som startet for ca. to [[millioner]] år siden og varte fram til ca. 6500 f.kr..<ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /> 

Iseroderte U-daler har ofte en veksling mellom åpne og trange parti der de åpne partiene er preget av bred og flat dalbunn og bratte dalsider, slike partier kalles ''dalbekken''. Medalen mellom [[Røisheim]] og [[Flåklypa]] i [[Bøverdalen]] er et typisk dalbekken. Ved Flåklypa går elven i et trangt gjel og nedenfor har Bøverdalen tydelig U-profil. Ved Harpefoss har Gudbrandsdalen en tydelig terskel og [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] har gravd et gjel i terskel og danner Harpefossen som utnyttes i [[Harpefossen kraftverk]]. Mellom to bekkener er dalen ofte trang og elven har gravd dype gjel gjennom terskler i dalbunnen, denne vekslingen gir de iseroderte dalene en typisk trinnvis lengdeprofil. De fleste dalbekkener er fylt opp av erosjonsmateriale. I noen tilfeller danner bekkenet en innsjø som [[Mjøsa]], [[Gjende]] og [[Bandak]] og disse kalles for ''[[Fjordsjø|fjordsjøer]]'' (eller ''dalsjøer'').<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Garmo, Torgeir T. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lomsførar for natur og kultur | isbn = 8290990006 | utgivelsessted = [Lom] | forlag = Steinvarp | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080510012 | side = }} </ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Gjessing, Just | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norges landformer | isbn = 8200017729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204075 | side = }} </ref> De grunne [[Lesjavatna]] fylte store deler av dalbunnen i [[Lesja]] og ble tappet ned for å avdekke matjord.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Lesja|tittel=Lesja – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-25}}</ref><ref name="Kleiven">Kleiven, Ivar: ''Lesja og Dovre.'' Kristiania: Aschehoug, 1923.</ref> 
[[Fil:Tafjordvegen Muldalsvika.JPG|thumb|[[Muldalsfossen]] kommer fra Muldalen, en lang, hengende dal over [[Tafjorden]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Standal, Helge J.  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fotturar på Sunnmøre | isbn = 8299208122 | utgivelsessted = Volda | forlag = Iriss forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092003012 | side = }} </ref>]]
Iseroderte U-daler har ofte U-formede sidedaler som «[[Hengedal|henger]]» ved at de munner ut et stykke oppe i hoveddalens dalside. Elven fra hengedalen går ofte i en foss som kan utnyttes til kraftproduksjon. Eksempel i Norge er Frydalen ([[Frya (elv)|Fryas]] dalføre) som henger over Gudbrandsdalen, elven har i fallet ned til Lågen gravd ut et dypt gjel og lagt opp en stor grusvifte i hoveddalen.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødevand, Øivind | utgivelsesår = 1982 | tittel = Natur og kultur: geografi for den videregående skolen | isbn = 8250800737 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050400037 | side = }} </ref> 

Sidefjorder er ofte markert grunnere enn hovedfjorden og danner slik en undersjøisk hengedal. For eksempel er nesten alle sidefjordene til [[Sognefjorden]] hengende. [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like ved Fjærlandsfjordens munning. [[Vadheimfjorden]]s munning er 400 meter dyp. [[Ikjefjorden]]s munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref>