Redigerer Dagsavisen (avsnitt)

== Fagforeningenes og partiets avis ==
[[1. januar]] [[1886]] byttet avisa navn til ''Social-Demokraten'' etter en debatt i eierforeningen. I 1887 ble avisa offisielt organ for det da nystiftede [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]], og [[Carl Jeppesen]] overtok som redaktør, samtidig som han året før hadde overtatt som leder av Den Socialdemokratiske Forening. Opplaget lå på et halvt tusen.

I 1888 bestemte foreningen seg for å forsøke å få avisa ut to ganger ukentlig igjen, samtidig som avisa ble den eneste arbeideravisa i landet, etter at ''[[Samholds Avis]]'' i [[Arendal]] og ''[[Arbeidervennen]]'' i [[Bergen]] gikk inn. I 1889 kastet avisa seg inni [[Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889|Fyrstikkarbeiderstreiken,]] og redaktør Jeppesen bidro sterkt til å få streiken inn i organiserte former. Det var da en annen av avisas markerte medarbeidere dukket opp. [[Fernanda Nissen]] ble av jentene på fyrstikkfabrikken valgt til [[De kvindelige Fyrstikarbeideres Forening]] første leder. Nissen ble senere en av avisas viktigste kulturmedarbeidere.

Rundt 1890 passerte opplaget 1000, og fra 1. oktober ble antall utgivelser økt til tre hver uke. Dermed startet avisa sin egentlige misjon, å være en avis for arbeidsfolk, dagsaktuell og inspirerende.

Avisa hadde i 1891 23 fagforeninger som eiere og et opplag på 2000. Knudsen mente at Arbeiderpartiet burde overta avisa, mens en annen av de sentrale personene rundt avisa, [[Ludvig Meyer]], mente at avisa burde bli dagsavis. Han hadde planer for avisa, store planer. Formatet til den firesiders avisa måtte utvides for å få plass til stoffet. Utvidelsen skjedde ved at en bare la til en eller to nye spalter, noe som økte avisas format. Meyer syslet også med planer om en egen rotasjonspresse. I 1893 fikk avisa sin første profesjonelle betalte redaktør, [[Kristen Cecilius Krøger Johansen|Krøger Johansen]].

Arbeiderbevegelsens vekst, både i form av partiet og fagforeninger, førte til at debatten om avisa skulle komme ut daglig tiltok. Målet var dagsavis fra 1. januar 1894, men for å få det til trengtes penger, 3000 kroner fordelt på 300 aksjer og 3000 nye abonnenter i tillegg til de 2000 en allerede hadde. Dagsavisa kom ut etter planen med kvinnelege [[Oscar Nissen]] som redaktør etter at han hadde gjort unna dagens legeavtaler. Aksjekapitalen var i boks, og en håpet å få inn de nye abonnentene, noe en nesten klarte, men mange falt fra da de skulle betale abonnementspengene. Men alt i februar var kapitalen brukt opp. Noe av problemet for avisa var at de den var rettet mot ikke hadde råd til å betale de 15 ørene den kostet, på denne tiden det samme som et brød. Meyer var født til rikdom og bidro økonomisk og garanterte for papirleveranser. Kristiania Arbeidersamfund med sine 5000 medlemmer meldte seg inn Arbeiderpartiet som passerte {{Formatnum:10000}} medlemmer. Dette gav også abonnenter til avisa.

Meyer kjøpte i februar 1894 hovedstadsavisa ''[[Kristiania Nyheder]]'', som opprinnelig var et anarkistisk organ som het ''[[Morgengryet]],'' etablert i 1883 av lærer, forfatter og fredsvenn [[Andreas Wilhelm Wexels Øyen]]. Det meste av opplaget ble solgt utenfor byen. Meyer døpte avisa om til ''[[Fremad]]'' og var selv redaktør. Året etter fikk han ''Social-Demokraten'' til å la avisa være en slags landsutgave av hovedorganet, blant annet i konkurranse med arbeidersamfunnets ''Arbeideren''. Meyer betalte selv underskuddet. Han ble forøvrig kort etter valgt til ''Social-Demokraten''s redaktør og det nye Arbeiderpartiets leder. Meyer brukte også avisa i sin egen tjeneste. Mye av hans formue hadde han skaffet til veie som boligspekulant, blant annet i byens brennhete boligmarked mot slutten av [[1800-tallet]].

I 1897 flyttet avisen til en ny bygård i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] 17 som [[Ludvig Meyer]] eide, sammen med partiet, partiets trykkeri m.fl. I 1907 flyttet avisa til det nybygde [[Folkets Hus]] på [[Youngstorget]].<ref>[[Tallak Moland]]: ''Carl Jeppesen – en politisk biografi.'' Oslo: Christiania forlag, 2022, side 116–17, 152, 154. ISBN 978-82.997321-2-3.</ref>

1. mai 1898 trykte avisa sitt første fotografi, med motiv fra fjorårets 1. mai-demonstrasjon i regi av Fauske og omegns arbeiderforening. Samme år gikk Arbeiderpartiets landsmøte inn for at formatet skulle utvides slik at avisa skulle bli like stor som hovedkonkurrenten blant arbeiderne, ''[[Morgenposten]]''. Samtidig tok Meyer initiativ til å etablere Arbeidernes Aktietrykkeri, som skulle trykke den nye og større avisa. Samme år var [[Martin Tranmæl]] i Christiania. Han ble overbevist sosialist, dro via et opphold i [[USA]] hjem til Trondheim og etablerte i 1902 den nye avisa ''[[Ny Tid (Trondheim)|Ny Tid]]''.

Ved årsskiftet 1898/1899 var opplaget økt til 5000, og 2000 nye abonnenter kom til i løpet av året. I avisa ville en ikke vente til det nye trykkeriet kom på plass, og en kjøpte leietrykk hos ''[[Verdens Gang]]'' og utvidet til sju spalter, samtidig som den nye pressa ble bestilt. Meyer engasjerte [[Johan Horsrud]] som avisas forretningsfører, og han sørget for å bygge ut et effektivt distribusjonsapparat.

Ekspansjonen kostet. Også Horsrud hadde formue og benyttet denne for å garantere for avisas videre drift. Christian Holtermann Knudsen gikk til slutt til Christiania Arbeidersamfund med forslag om at de skulle kjøpe aksjer i det nyetablerte Arbeidernes Aktietrykkeri, foruten at samfundet skulle betale redaktørens lønn. Arbeidersamfundet endte med å kjøpe aksjer for {{Formatnum:10000}} kroner etter hard debatt, samt å dekke 3000 kroner i lønnskostnader til avisas redaktør. Det skulle vise seg at aksjeinvesteringen ikke ble noen dårlig investering.

I april 1901 ble Arbeidernes Aktietrykkert satt i drift, og avisa la om til et mer moderne preg. Avisa var blitt så stor at også annonsørene fant veien dit, og kjøpmennenes frykt mot det nye sosialistorganet ble overvunnet. På få år doblet annonsemengden seg og utgjorde etter århundreskiftet halvparten av avisas fire sider. Symbolsk nok valgte fremdeles myndighetene å annonsere i andre av byens aviser.

I 1903 overtok avisas forretningsfører, Christopher Hornsrud, avisas gjeld til Meyer på {{Formatnum:46000}} kroner; avisas aksjekapital var til sammenligning 76&nbsp;000 kroner. Samme år fikk Arbeiderpartiet sine første stortingsrepresentanter fra [[Troms]]. I tillegg sørget Venstremann og stortingsrepresentant siden 1900 [[Adam Egede-Nissen]] for å holde ''Social-Demokraten'' oppdatert på hva som skjedde på Stortinget. Han ble også medlem av Arbeiderpartiet etter valget i 1903. Samme år gikk avisa for første gang i balanse, med vel {{Formatnum:70000}} kroner i både inn og utbetalinger.

Flere av ''Social-Demokraten''s medarbeidere var innom avisa kortere tid, før de dro videre og både skrev i og etablerte arbeideraviser rundt om i landet. Blant de var [[Torgeir Vraa]] som etablerte ''[[Fremtiden]]'' i [[Drammen]] i 1905, Tranmæl, [[Knut Olai Thornæs]], [[Einar Li]], [[Vincentz Gaarder]], [[Anders Buen]], [[Olav Kringen]], [[Jacob Vidnes]] og typografen [[Ole O. Lian]], som i 1907 ble leder av [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]].

Underskuddet på driften ble finansiert av partiet fram til 1904, da avisa fikk sitt første overskudd med vel 6500 i opplag. I 1904 inntraff også to andre forhold som fikk betydning for avisa. Arbeiderpartiet etablerte et landsstyre, samtidig som en for alvor gav opp tanken på å gjøre Social-Demokraten til partiets riksavis. Det nye partiet satset på lokalaviser rundt om i landet, i hovedsak eid og drevet av de lokale partiavdelingene. Fram til 1920 vokste partiet kraftig, og avisene fulgte med. Fra knappe 350 avdelinger og 20&nbsp;000 medlemmer i 1904 mangedoblet partiet seg til i 1920 å utgjøre over {{Formatnum:100000}} medlemmer fordelt på 2000 avdelinger. Perioden utgjørde den siste del av perioden som for norsk presse er omtalt som ekspansjonsfasen. Fram til 1904 ble det etablert over 40 aviser rundt om i landet, hvorav knapt halvparten sosialdemokratiske, resten borgerlige, avholdsaviser eller andre.

I 1905 kom vittighetsbladet ''[[Hvepsen]]'' ut første gang, som en reaksjon mot at de fleste andre vittighetsblader i varierende grad var [[konservativ]]e og negativt innstilt til den framvoksende [[arbeiderbevegelsen]]. Bladet delte lokaler, medarbeidere og trykkeri med avisa. I 1907 passerte avisopplaget {{Formatnum:10000}} eksemplarer, og avis og trykkeri flyttet fra lokalene i Brugata til nye lokaler i det da nybygde [[Folkets Hus i Oslo|Folkets Hus]] på [[Youngstorget]].

I 1908 utvidet avisa formatet med nok en spalte, og  i 1911 passerte opplaget {{Formatnum:15000}}. I 1913 var antall arbeideraviser landet rundt blitt 32. Noen ble til ved hjelp av overskuddet fra hovedorganet. I 1912 ble [[Avisenes Nyhetsbyrå|Det socialdemokratiske Pressekontor]] etablert, der formålet var å bidra til utveksling av stoff arbeideravisene imellom. På denne måten fikk ''Social-Demokraten'' tilgang til et korrespondentnett som ingen andre av hovedstadens aviser kunne måle seg med, selv ikke de som abonnerte på [[NTB]]. I 1912 vedtok Arbeiderpartiet at sentralstyret og ikke landsmøtet skulle ansette avisas redaktør. I 1920 ble vedtaket snudd.

I 1913 ble kjelleren i Folkets Hus bygget ut for å få plass til en helt ny presse, som både skulle trykke i farger og med flere sider, i alt 32. Samtidig ble det kjøpt inn nye settemaskiner og nye skrifter, og avisa avskaffet [[gotisk skrift|den gotiske skriften]]. Den nye pressa hadde mange innkjøringsproblemer, så mange at en spesialutgave i anledning partiets 25-årsjubileum måtte leietrykkes hos ''Morgenposten''. Avisa passerte et opplag på {{Formatnum:20000}} og utvidet til seks sider. Avisa satset mer på nyhetsjournalistikken under ledelse av Jacob Vidnes. Avisa reklamerte med å være landets tredje største. Sidetallet økte og var aldri mindre enn åtte. I oktober 1913 ble det 8-siders bilaget ''Lørdagskvelden'' lansert, med lettere helgestoff for voksne og barn. Satsingen på bilaget var stor, og nær {{Formatnum:200000}} eksemplarer ble delt ut gratis det neste året. Bilaget ble lansert for å imøtekomme et gammelt krav fra avisbudenes fagforening. Byens avisbud bestod av 4000 kvinner og barn. Aviskonkurrentene i Christiania fortsatte imidlertid med sine søknadsutgaver fram til avisforbudet kom med virkning fra 13. april 1919.

Avisa tjente på partiets interne debatt og på ytre omstendigheter som [[Streiken i Buvika|arbeidskonflikten]] i [[Buvika]] etter at en streikebryter hadde skutt fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] med et våpen arbeidsgiveren hadde stilt til rådighet. I 1915 ble det etablert et pressefond som skulle bidra med lån til etablering og drift av andre arbeideraviser. I 1918 var det blitt 18 dagsaviser og enda flere fådagersaviser. ''Social-Demokraten'' nærmet seg et gammelt mål, et opplag på {{Formatnum:40000}} eksemplarer, halvparten i Christiania. Landets største avis var på denne tiden ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' med sine {{Formatnum:50000}}.

Striden i [[Russland]] fikk også konsekvenser for ''Social-Demokraten''. [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918-1923|Den interne maktkampen i 1918]] førte til at Vidnes måtte overlate redaktørkrakken til [[Olav Scheflo]]. Avisa var i vekst, og Arbeidernes Aktietrykkeri, som var blitt til Aktietrykkeriet, hadde mer enn nok å gjøre. Partiet valgte å ta full kontroll og kjøpte trykkeriet med solid fortjeneste for en av storeierne, Christiania Arbeidersamfund. Samtidig kjøpte partiet ut alle fagforeningene som fremdeles eide aksjer i ''Social-Demokraten''. Striden i partiet strakte seg inn i den ni mann store redaksjonen. Revolusjonsspøkelset ble brukt for alt hva det var verdt ved stortingsvalget i 1918, med det resultat at Arbeiderpartiet gikk tilbake, mens Høyre og Venstre gikk fram. Valgordningen med enmannskretser førte til at selv om de tre partiene fikk rundt {{Formatnum:200000}} stemmer hver, så støttet de borgerlige kandidatene hverandre, slik at de to borgerlige partiene endte med rundt 50 representanter hver, mot Arbeiderpartiets 18.

Revolusjonen i Russland, slutten på den første verdenskrig, året før hadde de svenske sosialdemokratene fått regjeringsmakt i en [[Regjeringen Edén|samlingsregjering]] samt meldinger fra hele Europa om en styrket areiderbevegelse, bidro alle til enorme stoffmengder for avisa. Dette fortrengte ofte mindre dramatiske og hjemlige nyheter.

Men opplaget økte, og pressa hadde en begrensning på {{Formatnum:60000}} eksemplarer. ''Social-Demokraten'' var ettermiddagsavis og fikk problemer med å trykke nok så tidlig at abonnentene fikk avisa før 7 om kvelden. I januar 1919 ble avisa morgenavis, en nødløsning fordi en ikke hadde råd til ny presse. Overgangen gikk dårlig, og over 1000 abonnenter forsvant hver måned fram mot sommeren, alle innenbys. Avisa gikk tilbake til ettermiddagsavis, men pengene hadde tatt slutt. Arbeidersamfundet bidro med et nødlån på {{Formatnum:10000}} kroner. 1919 gav første underskudd siden 1904 på tilsammen {{Formatnum:90000}} kroner. Nye kampanjer og tiltak skulle bidra til balanse året etter. I 1921 ble abonnementsprisen økt for å redusere avhengigheten av annonsene, men året etter måtte prisen ned igjen, selv om annonseinntektene samtidig falt.