Redigerer DELASEM (avsnitt)

== Arbeide i undergrunnen under [[den italienske sosialrepublikk]]s tid (1943-45) ==
Etter [[våpenhvilen i Cassibile]] 8. september 1943 og begynnelsen på den tyske okkupasjon av Italia gikk DELASEM under jorden. [[Den italienske sosialrepublikk]] som nå overtok, definerte i november samme år i Verona-manifestet hvem som var landets «utenlandske fiender»; og med dette kunne da over 6000 jøder (menn, kvinner og barn) bli deportert fra leirene i Italia og ende opp med å bli myrdet  i utryddelsesleirene i [[Auschwitz]].<ref name=antonimi/>

Lelio Vittorio Valobra, hjulpet av [[Raffaele Cantoni]] og Massimo Teglio, tok kontakt med kardinal [[Pietro Boetto]], som ledet erkebispedømmet Genova, og han instruerte sin sekretær fader [[Francesco Repetto]] om at arbeidet for jødene kunne fortsette og DELASEM ytes materiell hjelp og samarbeide med å skaffe ly til jøder, både de italienske og de utenlandske. Arrestordrer og Valobras og Cantonis deportasjon til Sveits, førte til at DELASEM delte seg i to - mellom Roma og Genova.<ref name=sorani/>

===DELASEM i Roma===
[[File:Père Marie-Benoît.jpg|right|thumb|Fader [[Maria Benedetto]]]]
De regulære kontakter mellom [[Roma]], Genova og de sentrale finansieringskilder i Sveits ble abrupt avbrutt av arrestasjoner og av Raffaele Cantonis deportasjon. Kontoret på Lungo Tevere Sanzio måtte stenges, men DELASEM fortsatte å operere i Roma til frigjøringen under ledelse av de jødiske delegater Septimius Sorani, Giuseppe Levi og [[kapusinerordenen|kapusiner]]pateren [[Maria Benedetto]]. 

''Convento dei Cappuccini'' (kapusinerklosteret i Roma) ble komiteens hovedkvarter, og finansieringsstrømmen ble gjenopprettet takket være de britiske og amerikanske diplomatiske semdemenn ved [[Den Hellige Stol]] (Vatikanet). I tillegg dette kunne pater Maria Benedetto reise to ganger til Genova, og returnere til Roma med store pengesummer.<ref name=felice>Renzo De Felice: The Jews in Fascist Italy. Enigma 2001. Fra en rapport som fader Maria Benedetto skrev etter frigjøringen den 20. juli 1944, publisert i Mondadori, Milano 1977, s.752–54.</ref>

I løpet av de ni måneder under nazistisk okkupasjon var bistanden verdt «omtrent 25.000.000 lire», og kom mer enn 4000, hvorav 1500 utlendinger og 2500 italienere, til gode. DELASEM i Roma klarte også å formidle skjulesteder og distribuere falske dokumenter.<ref name=felice/>

===DELASEM i Genova===
Pengestrømmen mellom Sveits (hvorfra Valobra og Cantoni opererte) og hovedkvarteret i Genova forble fungerende, delvis på grunn av bistand fra den apostoliske nuntius i [[Bern]], Msgr. [[Filippo Bernardini]].<ref name=collotti>Enzo Collotti (a cura di), Ebrei in Toscana tra occupazione tedesca e RSI, 2 voll. (Carocci: Roma 2007) </ref>

Samarbeidet mellom [[Massimo Teglio]] (en jødisk leder) og kardinal [[Pietro Boetto]] og kirkens kurie i Genova fungerte som det sentrale navet for sistruibusjonen av den  internasjonale bistand til jødene i Nord- og Sentral-Italia under hele den tyske okkupasjonen. Driften av dette skjedde ved et samarbeid mellom Massimo Teglio og fader [[Francesco Repetto]], kardinal Boettos sekretær. Fader Repetto var fra juli 1944 etterlyst [[Gestapo]], og måtte skjule seg i fjellene, og det ble da fader [[Carlo  Salvi]] som fortsatte samarbeidet med Massimo Teglio frem til frigjøringen.<Ref name = collotti/>

==== Lenker mellom Genova og Sentral- og Nord-Italia ====
Til å fungere som kurerer mellom Genova og jødene i det sentrale og nordlige Italia var Raffaele Cantoni (frem til han ble deportert), [[Mario Finzi]] (frem til han ble arrestert og deportert) og Giorgio Nissim (som fortsatte å operere i [[Toscana]] gjennom hele krigsperioden) og en gruppe prester som pater Repetto la opp et presist reiseprogram for, slik at de fikk distribuert midlene sam ble mottatt fra Sveits<ref name=zuccotti>[[Susan Zuccotti]], ''Vatikanet og Holocaust i Italia' '(Mondadori: Milano 2001) 0300093101 </ref>: 

Erkebiskop [[Giovanni Cicali]] nådde ut til flere steder, blant annet til Firenze og [[Arezzo]]. Fader [[Giovanni De Micheli]] dro til [[Penne (Italia)|Penne]], [[Teramo]], [[Chieti]], [[Ascoli Piceno]], [[Macerata]] og [[San Severino Marche]]. Msgr. [[Alessandro Piazza]]  (som da var biskop av [[Albenga]]) reiste til [[Brescia]] og deretter til [[Como]]. Fader [[Gian Maria Rotondi]] dro til [[Siena]], [[Grosseto]], [[Lucca]] og [[Pescia]]. Fader Carlo Salvi dro til Verona, [[Rovigo]], [[Belluno]], [[Treviso]] og [[Vittorio Veneto]]. Fader [[Traverso Natale]] dro til [[Torino]] og [[Assisi]]. Fader [[Raffaele Storace]] nådde først [[Asti]] og deretter [[Aosta]], [[Susa]], [[Casale Monferrato|Casale]], [[Ivrea]], [[Alba (Italia)|Alba]] og [[Pinerolo]]. Fader [[Giuseppe Viola]] besøkte [[Mondovì]], [[Cuneo]] og [[Fossano]].<Ref name = zuccotti/>

Alle disse reisene og leveringen av midler ble nøyaktig dokumentert med kvitteringer fra kardinaler, biskoper og prester, og beløpene levert på vegne av kardinal Boetto.<ref name=zuccotti/>