Redigerer
Dømmende makt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Dømmende makt i Norge == {{utdypende artikkel|Norges domstoler}} === Danmark-Norge === I Danmark-Norge hadde kongen som enevoldsmonark i prinsippet også høyeste domsmakt. Derfor kunne innbyggerne appellere direkte til kongen (''[[petisjon]]''), noe som fungerte som en sikkerhetsventil mot lokal maktmisbruk. Fra og med [[den franske revolusjon]] kom det en reaksjon mot fragmentert domsmakt. Etter inspirasjon fra [[opplysningsfilosofi|opplysningsfilosofene]] ble domsmakten samlet sentralt, med ankemuligheter fra lokale domstoler. === Norge etter 1814 === I Norge har det siden 1814 vært en tredeling av makten, der den dømmende makt tilligger domstolene som frie og uavhengige. Det vil blant annet si at verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i dømmende virksomhet, eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i en [[rettsstat]] som Norge, og andre land i vår kulturkrets. === Domstolene === [[Tingrettene]] er lokalisert svært mange steder i Norge og dekker som regel flere kommuner hver. De fleste saker starter for tingretten. I [[Tvistemål|sivile saker]] er det en fagdommer som avgjør saken, mens i [[straffesak]]er er det en fagdommer og to legdommere. Legdommere oppnevnes av kommunestyret hvert fjerde år, og alle over 18 år er i utgangspunktet valgbare. [[Lagmannsrett]]ene finnes på flere steder i Norge ([[Agder]], [[Gulating]], [[Frostating]], [[Borgarting]], [[Eidsivating]] og [[Hålogaland]]). Alle har navn etter gamle historiske rettssteder, eksempelvis sto det gamle Eidsivating ved [[Eidsvoll]] kirke. Lagmannsrettene behandler anker over tingrettenes avgjørelser. === Høyesterett === [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] dømmer i siste instans. Høyesterett består av 19 dommere som er utnevnt av [[Kongen i statsråd]]. Det er begrenset adgang til å få prøvet sin sak i Høyesterett, og saken må ha betydning for også andre saker for å bli prøvet. Om en anke fra Lagmannsretten skal behandles i Høyesterett avgjøres av et organ som kalles kjæremålsutvalget. Høyesterett har lokaler ved regjeringskvartalet i [[Oslo]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon