Redigerer Døende gud (avsnitt)

== Moderne diskusjon ==
[[Fil:SVouet.jpg|thumb|upright|''Korsfestelsen '', maleri av Simon Vouet, 1622]] 
<!-- Denne delen er svak og springende -->
Historikeren [[Marcel Detienne]] har argumentert at det er en risiko at [[kristendom]]men blir gjort til standard  som all annen religion blir bedømt etter ettersom død og gjenoppstandelse er mer sentralt for kristendommen enn for mange andre trosretninger.<ref>Detienne 1994; se også Burkert 1987</ref> En del forskere, begynnende med Franz Cumont, klassifiserer [[Jesus]] som et [[Synkretisme|synkretisk]] eksempel av denne arketypen. I [[viktoriansk tid]] benyttet den [[Esoterikk|esoteriske]] orden [[Golden Dawn]] paralleller mellom Kristus, Osiris, og andre sol- og død og oppstandelse-guder for å konstruere omfattende mystiske og [[teosofi]]ske systemer. Etter at [[C. S. Lewis]] ble kristen kom han fram til at Jesu gjenoppstandelse tilhørte denne kategorien av myter, men med tillegget at det faktisk hadde skjedd: «Om Gud velger å være myteskapende — og er ikke himmelen i seg selv en myte — skal vi avvise å være myteskapende?»<ref>Lewis, C. S.: «Myth Become Fact» i: Walter Hooper (red.) (1994): ''God in the Dock: Essays on Theology and Ethics''. Eerdmans.</ref>

Robert M. Price, forsker på ''[[Det nye testamente]]'', har skrevet at fortellingen om Jesus har sterke paralleller med andre fortellinger i Midtøsten om liv-død-gjenfødsel-guddommer, og mener at disse parallellene har de som forsvarer kristendommen forsøkt å minimalisere.<ref>Price, Robert M.: «Jesus at the Vanishing Point» i James K. Beilby & Paul Rhodes Eddy (red.) (2009): ''The Historical Jesus: Five Views''. InterVarsity, s. 75.</ref>

Professor Tryggve Mettinger ved [[Lunds universitet]] har argumentert at det forskerkonsensus at kategorien «døende gud» er uheldig.<ref>Mettinger, Tryggve N. D. (2001): ''The Riddle of Resurrection: Dying and Rising Gods in the Ancient Near East''. Almqvist & Wiksell, s. 7. Se også [http://tryggvemettinger.com/ Tryggve N.D. Mettinger], hjemmeside</ref> Den fremste anklagen er reduksjonisme ved at den underordner en rekke uensartete myter under en enkelt kategori og overser viktige egenarter og atskillelser.

Jonathan Z. Smith, forsker på komparative religioner, skriver at kategorien er «hovedsakelig misvisende og basert på oppfinnsomme rekonstruksjoner og meget sene eller meget tvetydige tekster.»<ref>Smith, Jonathan Z. (1987): «Dying and Rising Gods» i: Mircea Eliad (red.): ''The Encyclopedia of Religion: Vol. 3''. Simon & Schuster Macmillan, s. 521.</ref> Den norske religionsforskeren [[Dag Øistein Endsjø]] ved [[Universitetet i Bergen]] har pekt på at hvordan en rekke av de som er definert som død-gjenoppstandelse-guder, som Jesus og en rekke figurer innenfor antikkens greske religion, faktisk døde som vanlige døde, kun for deretter å bli guder i ulikt format etter at de ble gjenoppvekket fra de døde. Ved ikke å dø som guder, utfordrer de således definisjonen av «død og oppstandelse-guder».<ref>Endsjø, Dag Øistein (2009): ''Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity''. New York: Palgrave Macmillan.</ref>