Redigerer Dåp (avsnitt)

===Dåp i norsk lovverk===
[[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687 sa at foreldre måtte sørge for å få sine barn døpt innen 8 dager etter fødselen; i motsatt fall måtte de betale en bot på 20 lodd [[sølv]]. Ett lodd sølv var rundt 16 gram.<ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_05.html Christian V's Norske Lov fra 1687, 2. bok, 5. kapittel]</ref> Senere ble dette endret til at barnet skulle bæres til dåpen innen 4 dager om familien bodde i en by; innen en uke på landet.<ref>[[Sølvi Sogner]]: «De barnerike familier», ''Det gjenfødte Norge'' (s. 24), Aschehoug, 1979, ISBN 82-03-11210-2</ref> 

Videre forordnet Chr. Vs lov at barn født av [[trolovelse|trolovede]] foreldre skulle døpes på linje med barn født av gifte foreldre, også om barnefaren døde før ekteskap var inngått. «''Egtebarn skal det og holdis for, som af Fæstefolk fødis, dersom de have været trolovede, og Vielsen haver været berammet, og Fæstemanden døer forinden, med saa Skiel at det kand bevisis og forfaris, at Barnet er avlet siden Forældrene vare af Præsten trolovede.''»<ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/chr5web/chr5_05_02.html Chr. Vs norske lov, § 33]</ref> Utover 1700-tallet ble det i [[Danmark-Norge]] skilt mellom «ektefødte» og «uekte» barn, ikke bare når det gjaldt [[arverett]], men også ved dåpen. Prestene døpte oftest barna så lenge foreldrene lovet å gifte seg med hverandre; der hadde den enkelte prest stor selvstendighet i å utøve skjønn, helt til 1851 da det kom enhetlige regler for hvilke barn som var «uekte» - nemlig de som var født før foreldrene giftet seg.<ref>Sølvi Sogner: «De barnerike familier», ''Det gjenfødte Norge'' (s. 38)</ref>

[[Kirkenes Verdensråd]] kom i [[1997]] med en fellesuttalelse der representanter for [[den katolske kirke|katolske]], [[den ortodokse kirke|ortodokse]] og [[protestantisme|protestantiske]] kirker uttrykte enighet om sin forståelse av dåpen. Hovedpunktet i dette er at dåpen er en renselse fra all synd, som merker den døpte som et Guds barn. Dåpen er altså både en personlig renselse og en inntreden i et fellesskap.

Dåpen betraktes av de fleste som et sakrament (skjønt i ortodokse kirker kalt ''mysterion''). Unntak fra dette er blant annet de kristne eller kristenjudaiserte unitarkirker som [[Den norske unitarkirke]]), [[Frelsesarmeen]], [[Brunstad Christian Church]] og [[Vennenes samfunn]] ([[Vennenes samfunn|kvekerne]]) som ikke har sakramenter.
[[Fil:Baptism - Marcellinus and Peter.jpg|thumb|left|upright|[[Freske]] i Marcellinus- og Peterskatakomben, Via Labicana i Roma.]]